<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<?xml-model href="https://tei-c.org/release/xml/tei/custom/schema/relaxng/tei_all.rng" type="application/xml" schematypens="http://relaxng.org/ns/structure/1.0"?>
<TEI xmlns="http://www.tei-c.org/ns/1.0" xml:id="treviso" xml:lang="de">
    <teiHeader>
        <fileDesc>
            <titleStmt>
                <title>Prosopographischer Katalog</title>
                <author>Möschter, Angela</author>
                <respStmt>
                    <resp>Datenkonversion</resp>
                    <name>Schöch, Christof</name>
                </respStmt>
                <respStmt>
                    <resp>Datenaufbereitung</resp>
                    <name>Bruchertseifer, Ruth [R.B.]</name>
                </respStmt>
            </titleStmt>
            <publicationStmt>
                <publisher>[AMIJG]</publisher>
                <date when="2023-04-24"/>
                <availability>
                    <licence target="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/"/>
                </availability>
            </publicationStmt>
            <sourceDesc>
                <bibl type="printSource">
                    <title>Juden im venezianischen Treviso (1389–1509)</title>
                    <author>Angela Möschter</author>
                    <publisher>Hahn</publisher>
                    <pubPlace>Hannover</pubPlace>
                    <date>2008</date>
                </bibl>
            </sourceDesc>
        </fileDesc>
        <revisionDesc>
            <change when="2023-04-24">Initial TEI version.</change>
        </revisionDesc>
    </teiHeader>
    <text>
        <front>
            <div type="introduction">
                <head>Prosopographischer Katalog</head>
                <p>In den vorliegenden prosopographischen Katalog wurden alle Juden aufgenommen, die nachweislich in Treviso weilten, sofern sie genauer über Familienbeziehungen oder Herkunftsnamen faßbar waren. Für die Zeit nach 1442 wurden auch Juden berücksichtigt, die nicht auf diese Weise näher, sondern über ihre Tätigkeit definierbar waren.</p>
                <p>Die einzelnen Einträge gliedern sich wie folgt: Als Lemma erscheint der Name bzw. die Namen der Person, wie diese in den Quellen genannt wird; es folgen 1. die Daten des Aufenthalts an verschiedenen Orten (sofern eruierbar) und ihre Lebensdaten (nur in seltenen Fällen nachweisbar); 2. der Nachweis des Erwerbs einer »condotta« (der nicht bedeutet, daß diese Person zwingend am jeweiligen Ort ansässig wurde; weshalb hier zwischen 1. Aufenthalt und 2. Vertrag unterschieden wird); 3. Familienbeziehungen; 4. die Tätigkeit dieser Person. Unter 5. finden sich verschiedene Aspekte, die die jüdische Gemeinde betreffen, so unter a) der Friedhof, b) die Synagoge, c) Funktionen dieser Person innerhalb der Gemeinde, d) Hinweise auf die Lehrtätigkeit dieser Person (Jeschiwa) und unter e) weitere Gemeindebetreffe. Mit 6. werden sonstige Informationen zur Person thematisiert, unter 7. auf mögliche Identität der Person mit anderswo belegten Juden hingewiesen und schließlich unter 8. die Herkunftsnamen aufgeführt. Die jeweiligen Quellen- und Literaturbelege finden sich in den Anmerkungen. Mit Pfeilen wird auf weitere Artikel zu Personen verwiesen.</p>
                <p>Der prosopographische Katalog stellt ein Instrumentarium dar, mit dessen Hilfe trevisanische Juden näher identifiziert und charakterisiert werden können. Zugleich soll ein Datenbestand zur Verfügung gestellt werden, der für übergreifende Forschungsarbeiten (z. B. zum Thema Migration, aber auch Familiengröße etc.) nutzbar gemacht werden kann, die über die lokale Geschichte der Juden von Treviso hinausgehen.</p>
            </div>
            <div>
                <head>Gliederung der Personenartikel</head>
                <p>Name(n);</p>
                <p>1. Aufenthaltsorte/dauer; Lebensdaten; </p>
                <p>2. »condotta«; </p>
                <p>3. Familienbeziehungen; </p>
                <p>4. Tätigkeit; </p>
                <p>5. Gemeinde: a) Friedhof; b) Synagoge; c) Funktionen; d) Lehre (Jeschiwa); e) Sonstige Gemeindebetreffe; </p>
                <p>6. Sonstiges; </p>
                <p>7. Identität; </p>
                <p>8. Herkunftsnamen.</p>
            </div>
            <div>
                <head>Hinweis zur Version von 2023 </head>
                <p>Die vorliegende Version wurde 2023 aus der Textvorlage nach XML-TEI transformiert, woraus die Daten für die vorliegende Publikation generiert wurden (Markdown, HTML und PDF).</p>
                <p>Der Katalog ist neben der interaktiven Online-Version auch in den folgenden Formaten verfügbar: PDF und XML-TEI.</p>
            </div>
            <div>
                <head>Referenz</head>
                <bibl>Angela Möschter: "VIII. Anhang: 1. Prosopographischer Katalog." In: _Juden im venezianischen Treviso (1389–1509)_. Hannover: Hahn, 2008. (Dissertation, Universität Trier, 2008.)</bibl>
            </div>
        </front>
        <body>
            <div type="entry" xml:id="E001">
                <head>Abas q. Jude de Nigro Ponte de Candia</head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. Am 29. November 1395 belegt<ref type="notecall" target="#E1-N1">[1]</ref>; nicht sicher, ob in Treviso persönlich anwesend.</p>
                    <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Juda <hi rend="italics">de Nigro Ponte de Candia</hi>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                    <p ana="info" n="C8">8. Negroponte (Euböa); Candia (Kreta).</p>
                </div>
                <div type="notes">
                    <note xml:id="E1-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 219, q. 1392–1396, in data 1395, 29. November.</note>
                </div>
            </div>


            <div type="entry" xml:id="E002">
                <head>Aberlinus q. Mani de Vincentia/de Ulm<ref type="notecall" target="#E2-N1">[1]</ref>
                </head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. 1418 in Vicenza, dort bis 1434<ref type="notecall" target="#E2-N2">[2]</ref> und danach in Verona<ref type="notecall" target="#E2-N3">[3]</ref>; 1445 als Aberlinus <hi rend="italics">de Vicentia</hi> genannt<ref type="notecall" target="#E2-N4">[4]</ref>; 1446, 1447<ref type="notecall" target="#E2-N5">[5]</ref>, 1451<ref type="notecall" target="#E2-N6">[6]</ref> und 1455 als Geldverleiher in Treviso<ref type="notecall" target="#E2-N7">[7]</ref>. Im September 1462 und danach wohnt Aberlin in Mestre<ref type="notecall" target="#E2-N8">[8]</ref>, hat aber weiterhin Bankbeteiligungen in Pavia und weitere Familienangehörige auch in Lodi<ref type="notecall" target="#E2-N9">[9]</ref>. Sein Sohn Mannus, 1435 bis 1441 in Verona, erhielt 1450 eine »condotta« für Pavia, wo er mindestens bis 1470 blieb. Aberlinus’ Sohn Angelus war ebenfalls Geldverleiher in Pavia und verstarb 1476. Der Enkel Manuel, Sohn des Mannus, war 1470 Student in Padua<ref type="notecall" target="#E2-N10">[10]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C2">2. 1425 »condotta« in Vicenza; 1432 »condotta« für Arzignano (bei Vicenza)<ref type="notecall" target="#E2-N11">[11]</ref>; 1433, 31. Dezember: »condotta« für Pavia<ref type="notecall" target="#E2-N12">[12]</ref>; 1445 »condotta« für Ferrara<ref type="notecall" target="#E2-N13">[13]</ref>; 1446, 25. Juni: »condotta« für Treviso<ref type="notecall" target="#E2-N14">[14]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Manus<ref type="notecall" target="#E2-N15">[15]</ref> und der Hele<ref type="notecall" target="#E2-N16">[16]</ref>; Bruder des Josep<ref type="notecall" target="#E2-N17">[17]</ref>, der Mina und des Isac Lemel<ref type="notecall" target="#E2-N18">[18]</ref>; Vater des Mannus (dieser von 1435 bis 1441 in Verona), des Angelus (Geldverleiher in Lodi), des Grassinus, des Isaac (Geldverleiher in Varese, Lodi und Vercelli) und wohl eines Moyses<ref type="notecall" target="#E2-N19">[19]</ref>, Großvater des Manuel, des Grassinus und des Jacob (Kinder des Mannus) sowie des Mandulinus, des Leo und des Madius (Kinder des Angelus) und Urgroßvater des Aron (Sohn des Madius filius Angeli)<ref type="notecall" target="#E2-N20">[20]</ref>; wohl Schwiegervater des Anselmus und Schwager eines Zacharias<ref type="notecall" target="#E2-N21">[21]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C4">4. Bankier; Altkleiderhändler<ref type="notecall" target="#E2-N22">[22]</ref>
                    </p>
                    <p ana="info" n="C5">5. a) b) Friedhof und Synagoge werden ihm in seiner »condotta« bestätigt<ref type="notecall" target="#E2-N23">[23]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C5">e) Aberlin treibt Steuer 1447 für Juden von Treviso und Friaul ein<ref type="notecall" target="#E2-N24">[24]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C6">6. Josep, Bruder des Aberlin, hat in Vicenza eine Bank mit zahlreichen Teilhabern: <ref type="crossref" target="#E017">Anselmus filius Lazari</ref>, 
                        <ref type="crossref" target="#E121">Mathis </ref> 
                        <hi rend="italics">de Costanza</hi>, Beniamin filius Calimani, <ref type="crossref" target="#E197">Zuschinus</ref> 
                        <hi rend="italics">de Francoforte</hi>,                        <ref type="crossref" target="#E038">Bonaventura de Abramo</ref> 
                        <hi rend="italics">de Coburg</hi>, Moyses und Josep <hi rend="italics">de Castelfranco</hi>, Salomone <hi rend="italics">de Erfurt</hi>, Angelo filius Isac <hi rend="italics">de Mestre</hi>, Maier q. Manni <hi rend="italics">de Mestre</hi>, Judas filius Teodori <hi rend="italics">de Marostica</hi>. 1427 scheitert die Bank<ref type="notecall" target="#E2-N25">[25]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C6">Gegen den Sohn des Aberlin, Mannus, wird im September 1462 Anklage erhoben, weil er versucht haben soll, einen Konvertiten zur Umkehr zu bewegen<ref type="notecall" target="#E2-N26">[26]</ref>. Zu diesem Zeitpunkt lebt Mannus mit seinen Söhnen Jacob und Grassinus (Cressono) in Pavia. Aus dem Geständnis des Jacob, Sohn des Mannus, geht hervor, daß Aberlin, Mannus und Zacharias (Schwager des Aberlin), einer Gruppe von spanischen Konvertiten, die zum Judentum zurückkehren wollten, geholfen und im März 1462 für deren Reise nach Konstantinopel gesorgt hatten<ref type="notecall" target="#E2-N27">[27]</ref>. 1488 wurden Nachkommen des Aberlin gemeinsam mit zahlreichen weiteren Juden des Herzogtums Mailand der Blasphemie angeklagt<ref type="notecall" target="#E2-N28">[28]</ref>. Es bestanden geschäftliche Beziehungen zur Familie Rapp<ref type="notecall" target="#E2-N29">[29]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C7">7. Im Jahr 1435 erhalten ein Abraham q. Emanuelis und ein Joseph <hi rend="italics">de Tervisio</hi> eine »condotta« für Novara, die ihnen 1447 bestätigt wird. 1443 wurde sie Abraham, Josep und Grassinus aus Vicenza erneuert. Es ist denkbar, daß Abraham q. Emanuelis mit Aberlinus identisch ist. Warum er allerdings bereits 1435 den Herkunftsnamen »Treviso« trägt, kann nicht mit weiteren Quellen belegt werden<ref type="notecall" target="#E2-N30">[30]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C8">8. Vicenza/Ulm.</p>
                </div>
                <div type="notes">
                    <note xml:id="E2-N1">Herkunftsbezeichnung »Ulm«: <ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1427-I, 183r (frdl. Hinweis von Dr. R. <hi rend="smallcaps">Scuro)</hi>. Zu seiner Familie und ihrer weitverzweigten Geschäftsbeziehungen auch <ref type="bib" target="@antoniazzi_1985_processo"><hi rend="smallcaps">Antoniazzi Villa</hi>, Un processo</ref>, S. 43-48. Ein Stammbaum seiner Familie befindet sich auch bei <ref type="bib" target="@scuro_2003_presenza"><hi rend="smallcaps">Scuro</hi>, La presenza ebraica. Tesi</ref>, S. 287.</note>
                    <note xml:id="E2-N2">
                        <ref type="bib" target="@scuro_2003_presenza"><hi rend="smallcaps">Scuro</hi>, La presenza ebraica. Tesi</ref>, S. 68–71; auch <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 123.</note>
                    <note xml:id="E2-N3">
                        <ref type="bib" target="@scuro_2003_presenza"><hi rend="smallcaps">Scuro</hi>, La presenza ebraica. Tesi</ref>, S. 71.</note>
                    <note xml:id="E2-N4"><ref type="bib" target="@simonsohn_1982_jews">Milan</ref>, I, Nr. 42.</note>
                    <note xml:id="E2-N5"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 957/10, S. 466.</note>
                    <note xml:id="E2-N6"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1451–1452, in data 1451, 14. Januar.</note>
                    <note xml:id="E2-N7"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1455–1456, 4r.</note>
                    <note xml:id="E2-N8"><ref type="bib" target="@simonsohn_1982_jews">Milan</ref>, I, Nr. 768.</note>
                    <note xml:id="E2-N9">
                        <ref type="bib" target="@antoniazzi_1985_processo"><hi rend="smallcaps">Antoniazzi Villa</hi>, Un processo</ref>, S. 43.</note>
                    <note xml:id="E2-N10">Vgl. <ref type="bib" target="@carpi_1974_notes"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, Notes</ref>, S. 62 Anm. 25.</note>
                    <note xml:id="E2-N11"><ref type="bib" target="@asvic_archivio">ASVic, Archivio Notarile Vicentino</ref>, notario Bartolomeo fu Betramo Bassano, b. 4530, 11r–12r; <ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1434-V, 379v; <ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1434-I, 60r (frdl. Hinweise von Dr. R. <hi rend="smallcaps">Scuro)</hi>.
                    </note>
                    <note xml:id="E2-N12"><ref type="bib" target="@simonsohn_1982_jews">Milan</ref>, I, Nrr. 8, 169, 768.</note>
                    <note xml:id="E2-N13">Vgl. <ref type="bib" target="@carpi_1974_notes"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, Notes</ref>, S. 62 Anm. 25.</note>
                    <note xml:id="E2-N14"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 28.</note>
                    <note xml:id="E2-N15">Aberlins Vater Mannus ist möglicherweise jener Mannus (Menachem) q. Mairi <hi rend="italics">de Alemania</hi>, der 1398 in Vicenza belegt ist; <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 111. Dieser wiederum ist wahrscheinlich identisch mit dem 1387 in Vicenza belegten Manus aus Köln, bei dem es sich auch um Man von Spire handeln könnte; ebd., S. 112–114.</note>
                    <note xml:id="E2-N16">Vgl. <ref type="bib" target="@scuro_2003_presenza"><hi rend="smallcaps">Scuro</hi>, La presenza ebraica. Tesi</ref>, S. 287.</note>
                    <note xml:id="E2-N17">Zu Josep, Bruder des Aberlin: <ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1426-VI, 62r; 1427-IV, 50v; 1427-III, 552r; 1427-V, 550v (Hinweise von Dr. R. <hi rend="smallcaps">Scuro)</hi>.
                    </note>
                    <note xml:id="E2-N18">Vgl. <ref type="bib" target="@scuro_2003_presenza"><hi rend="smallcaps">Scuro</hi>, La presenza ebraica. Tesi</ref>, S. 287.</note>
                    <note xml:id="E2-N19">Vgl. <ref type="bib" target="@antoniazzi_1985_processo"><hi rend="smallcaps">Antoniazzi Villa</hi>, Un processo</ref>, S. 43. 1472 ist ein Moyses filius Aberlini in Conegliano belegt; möglicherweise handelt es sich hierbei um einen weiteren Sohn des Aberlin; vgl. <ref type="bib" target="@scuro_2003_presenza"><hi rend="smallcaps">Scuro</hi>, La presenza ebraica. Tesi</ref>, S. 71.</note>
                    <note xml:id="E2-N20">Vgl. <ref type="bib" target="@carpi_1974_notes"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, Notes</ref>, S. 62 Anm. 25.</note>
                    <note xml:id="E2-N21"><ref type="bib" target="@simonsohn_1982_jews">Milan</ref>, I, Nr. 768.</note>
                    <note xml:id="E2-N22">Vgl. <ref type="bib" target="@scuro_2006_pezzaria"><hi rend="smallcaps">Scuro</hi>, La pezzaria</ref>, S. 18 f. Zwischen 1465 und 1470 engagierten sich Mitglieder der Familie Aberlins außerdem im Piemont, wo zu jener Zeit das Tuchgeschäft florierte. 1474 erhielt Mannus eine Aufenthaltserlaubnis für Nizza; vgl. <ref type="bib" target="@antoniazzi_1985_processo"><hi rend="smallcaps">Antoniazzi Villa</hi>, Un processo</ref>, S. 47.</note>
                    <note xml:id="E2-N23"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 28.</note>
                    <note xml:id="E2-N24"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 957/10, S. 466.</note>
                    <note xml:id="E2-N25">Wie Anm. 18.</note>
                    <note xml:id="E2-N26"><ref type="bib" target="@simonsohn_1982_jews">Milan</ref>, I, Nr. 768.</note>
                    <note xml:id="E2-N27">Ebd.</note>
                    <note xml:id="E2-N28">Vgl. zu dem gesamten Prozeß <ref type="bib" target="@antoniazzi_1985_processo"><hi rend="smallcaps">Antoniazzi Villa</hi>, Un processo</ref>.</note>
                    <note xml:id="E2-N29">Ebd., S. 63.</note>
                    <note xml:id="E2-N30"><ref type="bib" target="@simonsohn_1982_jews">Milan</ref>, I, Nr. 49.</note>
                </div>
            </div>


            <div type="entry" xml:id="E003">
                <head>Abraham q. Michaelis (Rapp) de Ancona<ref type="notecall" target="#E3-N1">[1]</ref>
                </head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. 1425 in Treviso als Geldverleiher belegt<ref type="notecall" target="#E3-N2">[2]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E130">Michael/Jechiel (Rapp)</ref> 
                        <hi rend="italics">de Ancona</hi> (1416 bereits verstorben) und der Bruna/Bruneta; verheiratet mit Roxeta; Vater der Bruneta, der Anna, des Jacob und des Michael; Neffe von <ref type="crossref" target="#E096">Lazarus</ref> und
                        <ref type="crossref" target="#E144">Moyses Rapp</ref>; außerdem lebte er 1425 zusammen mit seinem Bruder Mandulinus und seiner Schwester Caradona und deren Mann Vivantus sowie deren Sohn Tomar mit seiner Amme Dolce; und mit seiner Tante Dolce (Schwester der Bruna) und seinem <hi rend="italics">famulus</hi> Benedictus.</p>
                    <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher, <hi rend="italics">sotius</hi> des <ref type="crossref" target="#E182">Sanson <hi rend="italics">parvus</hi> q. Jacobi</ref></p>
                    <p ana="info" n="C7">7. Wohl identisch mit dem Abraham q. Jechiel <hi rend="italics">de Ancona habitator in Mestre</hi>, der 1430 in Treviso durch einen Jacob vertreten wird<ref type="notecall" target="#E3-N3">[3]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C8">8. Ancona</p>
                </div>
                <div type="notes">
                    <note xml:id="E3-N1">	Vgl. <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Kap. III, 4 und Stammbaum Fam. Rapp.</note>
                    <note xml:id="E3-N2">	<ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                    <note xml:id="E3-N3">	<ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 262, q. 1428-1435, 88v.</note>
                </div>
            </div>


            <div type="entry" xml:id="E004">
                <head>Abraham q. Moysis de Cividado</head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. Für 1419<ref type="notecall" target="#E4-N1">[1]</ref>, 1422–1425<ref type="notecall" target="#E4-N2">[2]</ref> und 1425 als Geldverleiher in Treviso mit Bank <hi rend="italics">in contrata crucevie</hi> belegt<ref type="notecall" target="#E4-N3">[3]</ref>, am 9. Februar 1429 bereits verstorben<ref type="notecall" target="#E4-N4">[4]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Moyses <hi rend="italics">de Cividado</hi>; Mann der <ref type="crossref" target="#E027">Bella</ref>; Vater des
                        <ref type="crossref" target="#E140"> Moyses</ref> und der Alegra, möglicherweise auch Vater des Lazzarus q. Abraham aus Cividale, der 1433 in Badia Polesine belegt ist, und Bruder eines Isep, der 1434 in Treviso lebte
                        <ref type="notecall" target="#E4-N5">[5]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                    <p ana="info" n="C5">5. b) e) Synagoge: Abraham wird 1425 beim Verkauf und der erneuten Miete der Synagoge gemeinsam mit <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref> als 
                        <hi rend="italics">gastaldus universitatis iudeorum</hi> 
                        <hi rend="italics">Tarvisii</hi> tätig<ref type="notecall" target="#E4-N6">[6]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C6">6. 1425 lebte er außerdem zusammen mit dem <hi rend="italics">famulus ad banchum</hi> Isaac, dem <hi rend="italics">famulus ad stallam</hi> Salomon, dem <hi rend="italics">magister pueri</hi> Ber und dem <hi rend="italics">sotius</hi> Guozalie mit seiner Frau Sara. Bei ihm verweilen dürfen außerdem eine Jutta mit ihren zwei kranken Töchtern<ref type="notecall" target="#E4-N7">[7]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C8">8. Cividale</p>
                </div>
                <div type="notes">
                    <note xml:id="E4-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1419, S. 26.</note>
                    <note xml:id="E4-N2"><ref type="bib" target="@astv_ospedale">ASTv, OSMB</ref>, b. 393, 71r, 88v; <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1422, in data 1422, 12. Juni; <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1423–1425, 14r.</note>
                    <note xml:id="E4-N3"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                    <note xml:id="E4-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1429–1430, 9r.</note>
                    <note xml:id="E4-N5">
                        <ref type="bib" target="@traniello_2002_presenze"><hi rend="smallcaps">Traniello</hi>, Presenze</ref>, S. 115 f.</note>
                    <note xml:id="E4-N6"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. XIII, c. 34v–35v (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 7).</note>
                    <note xml:id="E4-N7">Wie Anm. 3.</note>
                </div>
            </div>


            <div type="entry" xml:id="E005">
                <head>Abraham q. Moysis de Civitatebeluni</head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. Wohnhaft in Treviso im Jahr 1422<ref type="notecall" target="#E5-N1">[1]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C3">3. Sohn eines Moyses aus <hi rend="italics">Civitatebeluni</hi>
                        (= Belluno).</p>
                    <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                    <p ana="info" n="C7">7. Möglicherweise ist er identisch mit <ref type="crossref" target="#E004">Abraham q. Moysis</ref> 
                        <hi rend="italics">de Cividado</hi> (= Cividale).</p>
                    <p ana="info" n="C8">8. Belluno</p>
                </div>
                <div type="notes">
                    <note xml:id="E5-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1422, in data 1422, 1. September (Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                    </note>
                </div>
            </div>


            <div type="entry" xml:id="E006">
                <head>Abraham filius Moysi Sansonis</head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. 1496 in Treviso nachgewiesen<ref type="notecall" target="#E6-N1">[1]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C3">3. Bruder des <ref type="crossref" target="#E170">Salamon in Treviso</ref>; Sohn des Moyses; Enkel des Sanson.
                    </p>
                </div>
                <div type="notes">
                    <note xml:id="E6-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 415, q. 1496–1498, 127r.</note>
                </div>
            </div>


            <div type="entry" xml:id="E007">
                <head>Abraham q. Salamonis, hospes</head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. 1425 in Treviso<ref type="notecall" target="#E7-N1">[1]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Salamon; verheiratet mit Stella; Vater des Moyses.</p>
                    <p ana="info" n="C4">4. Inhaber eines <hi rend="italics">hospicium</hi>; dabei unterstützt von einem <hi rend="italics">famulus in hospicio</hi> Arom mit seiner Frau (A)Liegra<ref type="notecall" target="#E7-N2">[2]</ref>.
                    </p>
                </div>
                <div type="notes">
                    <note xml:id="E7-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                    <note xml:id="E7-N2">Vgl. <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Kap. IV.1.3.</note>
                </div>
            </div>


            <div type="entry" xml:id="E008">
                <head>Abraham de Francia</head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. Ende des 14. Jahrhunderts (wohl 1393) im Alter von 25 Jahren wohnhaft in Treviso bei <hi rend="italics">magister</hi> Moyses<ref type="notecall" target="#E8-N1">[1]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C8">8. Francia</p>
                </div>
                <div type="notes">
                    <note xml:id="E8-N1"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1134, 23v; vgl. auch <ref type="bib" target="@cagnin_2004_cittadini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Cittadini</ref>, S. 184 Anm. 212.</note>
                </div>
            </div>


            <div type="entry" xml:id="E009">
                <head>Abraham (Benjamin) Schlettstadt</head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. Er lebte in Ulm, dann Mitte des 15. Jahrhunderts in Treviso und Padua<ref type="notecall" target="#E9-N1">[1]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C3">3. Um 1440 Scheidung von seiner Frau.</p>
                    <p ana="info" n="C6">6. Es liegen keine weiteren Hinweise auf seine Anwesenheit in Treviso vor.</p>
                    <p ana="info" n="C8">8. Schlettstadt</p>
                </div>
                <div type="notes">
                    <note xml:id="E9-N1">	<ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1504.</note>
                </div>
            </div>


            <div type="entry" xml:id="E010">
                <head>Abraham Soten</head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. In Treviso Mitte des 15. Jahrhunderts<ref type="notecall" target="#E10-N1">[1]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C4">4. Gelehrter.</p>
                    <p ana="info" n="C5">5 c) Beisitzer am jüdischen Gericht zur Zeit <ref type="crossref" target="#E108">Liwa Landaus</ref>.
                    </p>
                </div>
                <div type="notes">
                    <note xml:id="E10-N1">	<ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1486 Anm. 16.</note>
                </div>
            </div>


            <div type="entry" xml:id="E011">
                <head>Amadeus</head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. 1386 als Vertreter des <ref type="crossref" target="#E081">Jacob</ref> 
                        <hi rend="italics">de Norimbergo</hi> filius Salamonis in Treviso; 1387 als Vertreter des <ref type="crossref" target="#E078">Jacob q. David</ref> 
                        <hi rend="italics">de Alemania</hi>
                        <ref type="notecall" target="#E11-N1">[1]</ref> in Treviso belegt.</p>
                </div>
                <div type="notes">
                    <note xml:id="E11-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 148, q. 1383–1384, in data 1386, 15. Oktober.</note>
                </div>
            </div>


            <div type="referral">
                <p>Angel/Angelus	s.  <ref type="crossref" target="#E015">Anzelinus</ref>
                </p>
            </div>


            <div type="entry" xml:id="E012">
                <head>Anna</head>
                <div type="infos">
                    <p ana="info" n="C1">1. 1425<ref type="notecall" target="#E12-N1">[1]</ref> und 1436 wohnhaft bei ihrem Bruder <ref type="crossref" target="#E183">Sanson in Treviso</ref>
                        <ref type="notecall" target="#E12-N2">[2]</ref>.
                    </p>
                    <p ana="info" n="C3">3. Schwester des  <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini <hi rend="italics">de Colonia</hi>
                    </ref>, Vater vermutlich Vivelinus <hi rend="italics">de Colonia</hi>; Schwester des  <ref type="crossref" target="#E103">Leo</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Köln</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E12-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E12-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1435–1436, 143r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E013">
            <head>Anna uxor Jechelis</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1482 wohnhaft in Treviso<ref type="notecall" target="#E13-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Frau des Jechel, <hi rend="italics">caretarius</hi> in Treviso; Mutter der Bona (1482 verstorben).</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Jechel ist bettlägrig, als <hi rend="italics">procurator</hi> handelt <ref type="crossref" target="#E120">Marcutius</ref> <hi rend="italics">ebreus cartarius</hi> 
                    <hi rend="italics">in Tarvisio</hi> im Streitfall gegen <ref type="crossref" target="#E015">Anzelinus</ref> 
                    <hi rend="italics">ebreus in Tarvisio</hi>, dessen Sohn Calimanus die Tochter von Anna und Jechel, Bona, umgebracht haben soll. Verhandelt wird der Mordfall vor dem Podestà, dem <hi rend="italics">iudex mallorum</hi> und weiteren Gremien.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E13-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 411, q. 1481–1486, 108r–v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E014">
            <head>Ansel</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1370; 1397 wohnhaft <hi rend="italics">in domo ser Iacobi de Bonaldis</hi>, 27jährig<ref type="notecall" target="#E14-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Seine Familie umfaßt 1397 fünf Personen.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E14-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E015">
            <head>Anzelinus</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1470er Jahre (Datum fehlt) <hi rend="italics">creditor communitatis Tarvisii</hi>; 1473<ref type="notecall" target="#E15-N1">[1]</ref>, 1478<ref type="notecall" target="#E15-N2">[2]</ref>, 1481<ref type="notecall" target="#E15-N3">[3]</ref>, 1482–1485 Geldverleiher in Treviso, <hi rend="italics">in contrata Nauli</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E15-N4">[4]</ref>. Am 18. Mai 1495 ist er bereits verstorben<ref type="notecall" target="#E15-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Vater des <ref type="crossref" target="#E046">Calimanus</ref>; Schwager des Leo, dieser war auch sein <hi rend="italics">factor</hi>; Vater des <ref type="crossref" target="#E067">Isach</ref>; Großvater des Simon.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er leiht der Stadt Treviso 1478 zur Unterstützung der Truppen im Friaul 15 Golddukaten<ref type="notecall" target="#E15-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Eine Identität mit dem ehrbaren Vorsteher Ascher von Köln ist möglich<ref type="notecall" target="#E15-N7">[7]</ref>. 1473 sitzt ein Annzollo Marcho <hi rend="italics">judio</hi> im städtischen Gefängnis von Treviso, dieser ist möglicherweise mit Anzelinus identisch<ref type="notecall" target="#E15-N8">[8]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E15-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1472–1473, 39v.</note>
                <note xml:id="E15-N2"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 47, q. D, 91v.</note>
                <note xml:id="E15-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 412, q. 1480–1481, 15r.</note>
                <note xml:id="E15-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 412, q. 1482–1483, 136r–137r; q. 1485–1486, 21r–v. <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1482–1484, 8r; <ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1482–1484, S. 52.</note>
                <note xml:id="E15-N5"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 416, q. 1495, 112v.</note>
                <note xml:id="E15-N6"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 47, q. D, 91v.</note>
                <note xml:id="E15-N7">
                    <ref type="bib" target="@kolon_1970_scheelot"><hi rend="smallcaps">Kolon</hi>, Scheelot</ref>, Nr. 83.</note>
                <note xml:id="E15-N8"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1728, Liber carceratorum, q. 1473, 18. August – 1474, 3. Dezember, in data 1473, 18. August (frdl. Hinweis von PD Dr. U. <hi rend="smallcaps">Israel</hi> [1963-2023]).
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E016">
            <head>Angelus</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1483<ref type="notecall" target="#E16-N1">[1]</ref> und 1484<ref type="notecall" target="#E16-N2">[2]</ref> 
                    <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Er ist nicht identisch mit <ref type="crossref" target="#E015">Anzelinus</ref>, aber möglicherweise mit <ref type="crossref" target="#E018">Angelus q. Lepmani.</ref>
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E16-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1482–1484, 12v.</note>
                <note xml:id="E16-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1482–1484, S. 52.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E017">
            <head>Anzelinus filius Lazari de Remspurch/Rencespurch</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1409 Oktober 25 in Treviso als »Bürger« aufgenommen (<hi rend="italics">in numero civem assumptum</hi>) <ref type="notecall" target="#E17-N1">[1]</ref>; 1426/27 auch an der Bank des Josep, Bruder des <ref type="crossref" target="#E002">Aberlin</ref>, in Vicenza beteiligt <ref type="notecall" target="#E17-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn eines Lazarus.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Regensburg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E17-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 17.</note>
                <note xml:id="E17-N2"><ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1426-VI, 62r; 1427-IV, 50v; 1427-III, 552r; 1427-V, 550v (frdl. Hinweise von Dr. R. <hi rend="smallcaps">Scuro)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E018">
            <head>Angelus filius magistri Lepman de Cologna de Alemania<ref type="notecall" target="#E18-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1457 vermutlich in Treviso<ref type="notecall" target="#E18-N2">[2]</ref>; 1460<ref type="notecall" target="#E18-N3">[3]</ref> und 1461<ref type="notecall" target="#E18-N4">[4]</ref> 
                    <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <hi rend="italics">magister</hi> Lepman; Bruder des <ref type="crossref" target="#E169">Salamon in Treviso</ref>, der ihn 1457 zum <hi rend="italics">procurator</hi> ernennt; Schwiegersohn des <ref type="crossref" target="#E060">Frizel</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E18-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er ernennt am 24. November 1460 als <hi rend="italics">procurator</hi> Abraham q. <hi rend="italics">magistri</hi> Simonis <hi rend="italics">habitator in Campo St. Petri</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E18-N6">[6]</ref>, am 8. Juni 1461 einen Jacob zu seinem <hi rend="italics">procurator</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E18-N7">[7]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Köln/Deutschland</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E18-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1457–1458, 109v–110r.</note>
                <note xml:id="E18-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1457–1458, in data 1457, 22. April.</note>
                <note xml:id="E18-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1458–1461, 80r–v.</note>
                <note xml:id="E18-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1458–1461, 109v–110r.</note>
                <note xml:id="E18-N5"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1457–1458, in data 1457, 22. April. Vgl. <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Stammbaum Fam. Rapp.</note>
                <note xml:id="E18-N6">Wie Anm. 3.</note>
                <note xml:id="E18-N7">Wie Anm. 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E019">
            <head>Enselinus q. Manudini de Tarvisio</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1415 in Treviso als Geldverleiher und Stellvertreter des <ref type="crossref" target="#E144">Moyses Rapp</ref> 
                    <hi rend="italics">de Ancona</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E19-N1">[1]</ref>; 1417 wohl <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>, aber <hi rend="italics">nunc existens Venetiis</hi>; evtl. identisch mit Anselmus q. Mandulini, der mit christlichen Kaufleuten aus Köln wegen Wechselbriefen in Verbindung steht<ref type="notecall" target="#E19-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn eines Manudinus.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E19-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 298, q. 1415–1416, 198v.</note>
                <note xml:id="E19-N2">	<ref type="bib" target="@asv_cancelleria">ASV, CIN</ref>, b. 210, reg. 2, 69v–70r (frdl. Hinweis von Prof. Dr. R. <hi rend="smallcaps">Mueller</hi>).
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E020">
            <head>Henselmus filius Sansonis q. Vivelini</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 wohnhaft bei seinem Vater <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E20-N1">[1]</ref>; 1427 ist er auch <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>, aber zudem in Bankgeschäfte in Bologna verwickelt<ref type="notecall" target="#E20-N2">[2]</ref>. 1438 ebenfalls in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E20-N3">[3]</ref>; 1453 bei Geschäft in Badia Polesine als <hi rend="italics">habitator Tarvisii in contrata St. Iohannis Brusati</hi> nachgewiesen, bei dem er durch einen Isaak q. Simonis, ebenfalls <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>, vertreten wird<ref type="notecall" target="#E20-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Sanson q. Vivelini <hi rend="italics">de Colonia</hi>; Mann der Anna, Vater der Bruneta<ref type="notecall" target="#E20-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher. Vor 1450 war er mit seinem Vater <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> an einer Banksozietät in Montagnana beteiligt, gemeinsam mit Manovellus q. Ditali 
                    <hi rend="italics">de Bononia</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E20-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Es geht nicht eindeutig hervor, ob Bruneta seine Tochter oder die des Vaters Sanson ist.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E20-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E20-N2"><ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 17.</note>
                <note xml:id="E20-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1437–1440, 31v.</note>
                <note xml:id="E20-N4"><ref type="bib" target="@archiviodistatodirovigo_notarile">Archivio di Stato di Rovigo, Notarile</ref>, notaio Giovanni Pezzolato, b. 1209, reg. 1453, in data 1453, 4. Oktober (frdl. Hinweis von Dr. E. <hi rend="smallcaps">Traniello)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E20-N5">Wie Anm. 1.</note>
                <note xml:id="E20-N6"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 253, q. D, 105r (frdl. Hinweis von Dr. M. <hi rend="smallcaps">Davide</hi>).
                </note>
            </div>
        </div>



        <div type="entry" xml:id="E021">
            <head>Anselmus/Henselmus q. Zacharie</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1439 in Treviso belegt, vermutlich zu diesem Zeitpunkt noch nicht volljährig, da er zusammen mit seinem Bruder Mandolanus eine <hi rend="italics">tutrix</hi>Bella hat<ref type="notecall" target="#E21-N1">[1]</ref>; 1453 ist Henselmus q. Zacharie de Treviso gemeinsam mit Iosep <hi rend="italics">de Feltro</hi> (vermutlich identisch mit <ref type="crossref" target="#E089">Josep q. Josep</ref> 
                    <hi rend="italics">de Hospurc</hi>) in Badia Polesine Bürge für einen Kredit des <ref type="crossref" target="#E020">Henselmus q. Sansonis</ref> an Salomon q. Moysis und an Beniamin
                    <ref type="notecall" target="#E21-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Zacharias und der Bella; Bruder des Mandolanus<ref type="notecall" target="#E21-N3">[3]</ref>
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E21-N1">	<ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1437–1440, 86r–87v.</note>
                <note xml:id="E21-N2"><ref type="bib" target="@archiviodistatodirovigo_notarile">Archivio di Stato di Rovigo, Notarile</ref>, notaio Giovanni Pezzolato, b. 1209, reg. 1453, in data 1453, 4. Oktober (frdl. Hinweis von Dr. E. <hi rend="smallcaps">Traniello)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E21-N3">Wie Anm. 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E022">
            <head>Anzelinus/Ancelinus/Hensel mus/Anschel v. Marburg, magister doctor ipsorum iudeorum in lege sua<ref type="notecall" target="#E22-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er ist um 1400 in Wien wohnhaft; 1421 in Marburg ansässig; 1425, 1428, 1430 in Treviso belegt; verstorben zwischen 1437 und 1453<ref type="notecall" target="#E22-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Mann der Golda; er hat außerdem 1425 drei Söhne und zwei Töchter<ref type="notecall" target="#E22-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Rabbiner</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Studium bei Schalom v. Wiener Neustadt<ref type="notecall" target="#E22-N4">[4]</ref>. Bei ihm leben 1425 außerdem der <hi rend="italics">cocus</hi> Isaac, die <hi rend="italics">famula</hi> Maitim, der <hi rend="italics">disipulus</hi> Helia und der <hi rend="italics">magister puerorum</hi> Abraham<ref type="notecall" target="#E22-N5">[5]</ref>; 1428 wird A. <hi rend="italics">commissarius</hi> der Kinder der <ref type="crossref" target="#E160">Palma q. Josep</ref> 
                    <hi rend="italics">de Auspurgo</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E22-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Marburg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E22-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E22-N2">Ebd. und <ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 835; <ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 932, 245v–248r (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 5); <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1429–1430, 80r–81r.</note>
                <note xml:id="E22-N3">Wie Anm. 1.</note>
                <note xml:id="E22-N4">	<ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 835.</note>
                <note xml:id="E22-N5">Wie Anm. 1.</note>
                <note xml:id="E22-N6"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 932, 245v–248r (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 5).</note>
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Axelrod s. R. <ref type="crossref" target="#E029">Bendit Axelrod</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Aylias s. <ref type="crossref" target="#E059">Elias</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E023">
            <head>Aym filius Enselin/Cha[j]im Rapp Soten/R. Chayim Rapa<ref type="notecall" target="#E23-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1464 wohnhaft in Portobuffolè<ref type="notecall" target="#E23-N2">[2]</ref>, ca. 1465 wohnhaft zu »Tervis oder Mesters«<ref type="notecall" target="#E23-N3">[3]</ref>; 1467<ref type="notecall" target="#E23-N4">[4]</ref> und 1470 wohnhaft in Mestre<ref type="notecall" target="#E23-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn der Henndlin q. Jacob Rapp aus Nürnberg und des Enselin, vermutlich aus Mainz<ref type="notecall" target="#E23-N6">[6]</ref>; Enkel des Jacob Rapp und der Jutta Rapp; 1470 verheiratet mit Freude<ref type="notecall" target="#E23-N7">[7]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Kopist und Geldverleiher.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er kopierte 1464 einen Teil der rheinischen Takkanot, die in einer italienischen Sammelhandschrift enthalten sind<ref type="notecall" target="#E23-N8">[8]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E23-N1">Vgl. <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Kap. III, 4.3 und Stammbaum Fam. Rapp.</note>
                <note xml:id="E23-N2">Vgl. <ref type="bib" target="@freimann_1938_fluechtlinge"><hi rend="smallcaps">Freimann</hi>, Haben juedische Fluechtlinge</ref>, S. 10. Vgl. dort auch zu weiteren Nachkommen der Familie Rapp in Portobuffolè, die nicht genauer identifiziert werden konnten.</note>
                <note xml:id="E23-N3"><ref type="bib" target="@stanbg_laden">StANbg, D-Laden-Akten</ref>, Nr. 223.</note>
                <note xml:id="E23-N4">Vgl. <ref type="bib" target="@kaufmann_1890_siecle"><hi rend="smallcaps">Kaufmann</hi>, Un siècle</ref>, S. 291; <ref type="bib" target="@simonsfeld_1887_fondaco"><hi rend="smallcaps">Simonsfeld</hi>, Fondaco</ref>, II, S. 324.</note>
                <note xml:id="E23-N5"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 828 Anm. 505.</note>
                <note xml:id="E23-N6">Zu der Familie »Soten« und ihrer Beziehung nach Mainz vgl. <ref type="bib" target="@barzen_2004_takkanot"><hi rend="smallcaps">Barzen</hi>, Takkanot</ref>.</note>
                <note xml:id="E23-N7">Vgl. <ref type="bib" target="@freimann_1938_fluechtlinge"><hi rend="smallcaps">Freimann</hi>, Haben juedische Fluechtlinge</ref>, S. 9; auch <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>, S. 182.</note>
                <note xml:id="E23-N8">Vgl. <ref type="bib" target="@barzen_2004_takkanot"><hi rend="smallcaps">Barzen</hi>, Takkanot</ref> und <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 140 Anm. 11, der dort Chaym Rapp noch als »capostipite« seiner Familie in Italien bezeichnet.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E024">
            <head>Bella</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1404 in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E24-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Witwe des Joachim.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Ernennt als ihren <hi rend="italics">procurator</hi> Jacob, Sohn des Moyses (= Sohn des <ref type="crossref" target="#E144">Moyses Rapp</ref>?), wohnhaft in Mestre, damit er vor den venezianischen Autoritäten, u. a. dem <hi rend="italics">capitaneus</hi> von Kreta, ihre Mitgift von 600 Dukaten zurückfordert.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E24-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 202, q. 1404, 17v–18r (frdl. Hinweis von Dr. M. <hi rend="smallcaps">Davide</hi>).
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E025">
            <head>Bella</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1439 in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E25-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Mutter des Henselmus und des Mandolanus, Frau des 1439 bereits verstorbenen Zacharias.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E25-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1437–1440, 86r–87v; vgl. auch <ref type="bib" target="@traniello_2004_ebrei"><hi rend="smallcaps">Traniello</hi>, Ebrei</ref>, S. 202.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E026">
            <head>Bella q. Moysis de Openam</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 in Treviso<ref type="notecall" target="#E26-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Tochter des Moyses <hi rend="italics">de Openam</hi>; Frau des bereits verstorbenen Maitus; vermutlich ist sie eine Schwester der <ref type="crossref" target="#E064">Gutta q. Moysis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Openam</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Oppenheim</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E26-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 238, q. 1425, 204r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E027">
            <head>Bella uxor Abrae</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 wohnhaft mit Ehemann <ref type="crossref" target="#E004">Abraham</ref> 
                    <hi rend="italics">qui tenet bancum in contrata Crucevie</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E27-N1">[1]</ref>; 1429 ebenfalls in Treviso belegt, verwitwet<ref type="notecall" target="#E27-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Frau des <ref type="crossref" target="#E004">Abraham q. Moysis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Cividado</hi>, Mutter des Moyses und der Alegra.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E27-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E27-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1429–1430, 9r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E028">
            <head>Benatus</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1483 Geldverleiher in Treviso<ref type="notecall" target="#E28-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E28-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1482–1484, 8v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E029">
            <head>R. Bendit Axelrod</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. In den 80er und 90er Jahren des 15. Jahrhunderts in Treviso. Später stand er der aschkenasischen Jeschiwa in Venedig vor<ref type="notecall" target="#E29-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Rabbiner</p>
                <p ana="info" n="C5">5. d) Leiter einer Jeschiwa in Treviso, hatte u.a. Simon Schmenken und Moyses Elieser Jaffe als Schüler.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E29-N1"><ref type="bib" target="@boksenboim_1986_parashiot">Parashiot</ref>, S. 7 f., 28, 162 und <ref type="bib" target="@satz_1998_seder">Seder Chaliza</ref>, S. 222 f.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E030">
            <head>Benedictus filius Calimani</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1424–1425 war er wohnhaft in Treviso. 1425 befand sich seine Bank <hi rend="italics">ad Siletum</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E30-N1">[1]</ref>. Er lebte ebenfalls in Treviso 1427<ref type="notecall" target="#E30-N2">[2]</ref>, 1430–1432<ref type="notecall" target="#E30-N3">[3]</ref>, 1435–1441<ref type="notecall" target="#E30-N4">[4]</ref>; dagegen war er 1443–1449 Bankier in Bassano<ref type="notecall" target="#E30-N5">[5]</ref>. 1452 ist er in Treviso <hi rend="italics">habitator</hi>, aber Bankier in Bassano<ref type="notecall" target="#E30-N6">[6]</ref>, 1440 wohnte er in <hi rend="italics">contrata St. Andree</hi> (Treviso)<ref type="notecall" target="#E30-N7">[7]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Benedictus hatte 1425 eine »condotta« getrennt von den übrigen Geldverleihern mit Erlaubnis des Dogen erhalten<ref type="notecall" target="#E30-N8">[8]</ref>, die am 7. Juli 1430 gekündigt, aber am 29. Oktober 1432 erneuert wurde<ref type="notecall" target="#E30-N9">[9]</ref>. Benedictus steuerte gesondert von den übrigen Juden. Nach der Kündigung der <hi rend="italics">pacta</hi> aller jüdischen Geldverleiher in Treviso am 30. Dezember 1439 erhielt Benedictus am 25. Mai 1441 einen neuen Vertrag für zwei Jahre zusammen mit seinem Vater, mit Mandulinus <hi rend="italics">factor</hi>
                    <ref type="crossref" target="#E102">Leonis</ref> und mit Manuel 
                    <hi rend="italics">factor</hi>
                    <ref type="crossref" target="#E183">Sansonis</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E30-N10">[10]</ref>. Für das Jahr 1452 ist seine Beteiligung an einer Bank in Bassano belegt, wo er auch <hi rend="italics">factores</hi> beschäftigte<ref type="notecall" target="#E30-N11">[11]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E047">Calimanus</ref> und der Anna; Enkel der Dulcis. Er wohnt 1425 zusammen mit seiner Frau Ventura, seinem Sohn Moyses und der Schwägerin Aliegra, dem 
                    <hi rend="italics">factor</hi> Zelieman, der <hi rend="italics">pedisequa</hi>Bella und ihrem Mann Simerus und dem <hi rend="italics">scriba</hi> Seligman; sein Bruder <ref type="crossref" target="#E125">Mercadante</ref> betreibt 1425 eine Bank mit dem Vater Calimanus, dort leben auch die übrigen Geschwister Ysaac, der Bella(!), die Bella und Pasqua<ref type="notecall" target="#E-N12">[12]</ref>. Benedictus selbst hatte vermutlich einen Sohn <ref type="crossref" target="#E124">Mercadante</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E30-N13">[13]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C5">5. b) Synagoge: Benedictus schloß am 17. Juni 1438 gemeinsam mit <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref> 
                    <hi rend="italics">de Colonia</hi>,                    <ref type="crossref" target="#E102">Leonus q. Salamonis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Constantia</hi> und <ref type="crossref" target="#E077">Jacob q. Bonhomi</ref> als Vertreter der 
                    <hi rend="italics">universitas iudeorum</hi> den Mietvertrag für die Synagoge (<hi rend="italics">in contrata St. Iohannis Brusati</hi>) mit Marcusbonus q. Bartholomei de Vitali ab<ref type="notecall" target="#E30-N14">[14]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Sein <hi rend="italics">socius</hi>
                    <ref type="crossref" target="#E197">Süßkind (Ziuschint)</ref> wohnte mit Frau Bella und Schwägerin Aliegra 1425 <hi rend="italics">extra banchum</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E30-N15">[15]</ref>. Am 22. Februar 1440 erging ein Urteil der Inquisition (das aber wieder aufgehoben wurde) gegen Benedictus, da ihm 1439 der Vorwurf der Bilderschändung gemacht worden war<ref type="notecall" target="#E30-N16">[16]</ref>. 1448–1449 wurde versucht, B. aus Bassano auszuweisen<ref type="notecall" target="#E30-N17">[17]</ref>. 1452 war B. im Gefängnis, der Grund hierfür ist unklar, zu seinem <hi rend="italics">procurator</hi> ernannte er <ref type="crossref" target="#E177">Samuel</ref> 
                     <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi> q. Moysis Salamonis <hi rend="italics">ebrei fisici in Veneciis</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E30-N18">[18]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E30-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21 und <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1423–1425, 7v, 14r.</note>
                <note xml:id="E30-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1427, in data 1427, 2. Januar.</note>
                <note xml:id="E30-N3"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1430–1431, 13r, 30r; <ref type="bib" target="@asv_grazie">ASV, Grazie</ref>, reg. 23, 37v.</note>
                <note xml:id="E30-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. 1433–1443, in data 1435, 14. Februar; b. 262, q. 1423–27, 87r; b. 222, q. 1427–1447, 56v–57r; q. 5, 9r–10v; <ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 46, q. A, 36r–v. <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. VII, q. 1440–1441, in data 1440, 14. Januar.</note>
                <note xml:id="E30-N5">
                    <ref type="bib" target="@chiuppani_1907_ebrei"><hi rend="smallcaps">Chiuppani</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 63.</note>
                <note xml:id="E30-N6"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 278, q. 1451–1464, 64r–v.</note>
                <note xml:id="E30-N7"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 222, q. 5, 9r–10v (ediert bei <ref type="bib" target="@moeschter_2005_verbum"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, <hi rend="italics">Et Verbum</hi></ref>, S. 386-388.</note>
                <note xml:id="E30-N8"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 19.</note>
                <note xml:id="E30-N9"><ref type="bib" target="@asv_grazie">ASV, Grazie</ref>, reg. 23, 37v.</note>
                <note xml:id="E30-N10"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, 46, q. A, 70v–71r.</note>
                <note xml:id="E30-N11">Wie Anm. 6.</note>
                <note xml:id="E30-N12"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E30-N13"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 241, q. 1440–1441, in data 1441, 29. November.</note>
                <note xml:id="E30-N14"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. 1433–1443, in data 1438, 17. Juni.</note>
                <note xml:id="E30-N15">Wie Anm. 12.</note>
                <note xml:id="E30-N16">Wie Anm. 7.</note>
                <note xml:id="E30-N17">Vgl. <ref type="bib" target="@chiuppani_1907_ebrei"><hi rend="smallcaps">Chiuppani</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 63.</note>
                <note xml:id="E30-N18">Wie Anm. 6.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E031">
            <head>Benedictus q. Jacob</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Am 31. Juli 1425 in Treviso als Geldverleiher<ref type="notecall" target="#E31-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Jacob; Bruder der Zareta und Schwager ihres Mannes Ivanus.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1425 wohnen außer den obigen bei ihm <ref type="crossref" target="#E100">Leo</ref> 
                    <hi rend="italics">de Feltro</hi>, sein <hi rend="italics">commissarius</hi> und <hi rend="italics">gubernato</hi>, und dessen Frau Zentilis, <ref type="crossref" target="#E056">Dulce uxor q. Moysis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi> (Schwester des Leo), Maier (Mann der Anna, Tochter des Leo, die nach Deutschland zurückgekehrt ist) und Maiers Sohn Isaac sowie Ivarius, <hi rend="italics">famulus</hi> des Leo, und seine Großmutter (Mutter der Frau des Jacob) Rael.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E31-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E032">
            <head>Benedictus filius Joseph q. Moysis de Norimbergo/Benedictus magnus q. Josepi de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1371; 1395 als Geldverleiher tätig, wohnhaft in Treviso <hi rend="italics">in domo ser Nicolai de Spelatis</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E32-N1">[1]</ref>; 1397 ebd. wohnhaft, 24jährig<ref type="notecall" target="#E32-N2">[2]</ref>. 1399<ref type="notecall" target="#E32-N3">[3]</ref> und 1400 <hi rend="italics">in contrata de dom</hi> belegt<ref type="notecall" target="#E32-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Er erschien am 28. Dezember 1394 in Treviso und bat um Aufnahme <hi rend="italics">ad pacta que habent alii</hi> 
                    <hi rend="italics">iudei</hi> gemeinsam mit seinem Vater<ref type="notecall" target="#E32-N5">[5]</ref>; am 7. Januar 1399 erhielt ein Benedictus zusammen mit <ref type="crossref" target="#E183">Sanson (q. Vivelini)</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E076">Jacob (q. Benedicti)</ref> eine »condotta«; dieser ist vermutlich mit B. 
                    <hi rend="italics">magnus</hi> identisch<ref type="notecall" target="#E32-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E090">Joseph q. Moysis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Norimbergo</hi>; Enkel des Moyses <hi rend="italics">de Norimbergo</hi>. 1397 lebten zwölf Personen in seinem Haushalt, einschließlich seines Bruders Baruf (=<ref type="crossref" target="#E033">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">parvus</hi> / <hi rend="italics">minor</hi>, im Jahr 1397 16jährig) und dem <hi rend="italics">famulus</hi> Ysac<ref type="notecall" target="#E32-N7">[7]</ref>. Benedictus war der Bruder der <ref type="crossref" target="#E042">Bruna</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E32-N8">[8]</ref>, Frau des <ref type="crossref" target="#E041">Bonhomo.</ref>
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher, <hi rend="italics">sacerdos</hi>
                </p>
                <p ana="info" n="C5">5. c) 1395 als <hi rend="italics">sacerdos iudeorum</hi>bezeichnet<ref type="notecall" target="#E32-N9">[9]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C5">e) 1400 in einen Streit innerhalb der Gemeinde verwickelt, gemeinsam mit seinem Bruder gegen die Gruppe von <ref type="crossref" target="#E183">Sanson,</ref>
                    <ref type="crossref" target="#E076">Jacob q. Benedicti</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E112">Maier q. Samuelis</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E32-N10">[10]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Nürnberg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E32-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1395–1396, 17r.</note>
                <note xml:id="E32-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E32-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 914, 52r–54v (Dieser und der folgende Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E32-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400, 1. Juli – 24. August, in data 1400, 5. August.</note>
                <note xml:id="E32-N5"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1394–1395, 26r.</note>
                <note xml:id="E32-N6"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1407–1408, 36v–38r (ediert bei <ref type="bib" target="@marchesan_1923_treviso"><hi rend="smallcaps">Marchesan</hi>, Treviso medievale</ref>, I, S. 439–442).</note>
                <note xml:id="E32-N7">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E32-N8">Wie Anm. 3.</note>
                <note xml:id="E32-N9">Wie Anm. 1.</note>
                <note xml:id="E32-N10">Wie Anm. 4.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E033">
            <head>Benedictus parvus/Baruf q. Josepi de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1397 als Baruf (16jährig) belegt<ref type="notecall" target="#E33-N1">[1]</ref>; 1399<ref type="notecall" target="#E33-N2">[2]</ref>, 1400 wohnhaft in Treviso, <hi rend="italics">in contrata de dom</hi>, neben <ref type="crossref" target="#E196">Süßkind (Suschint q. Hossce)</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E33-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Josep (q. Moysis <hi rend="italics">de Norimbergo</hi>) <hi rend="italics">de Alemania</hi>; Bruder des <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">magnus</hi> / <hi rend="italics">maior</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E33-N4">[4]</ref> und der <ref type="crossref" target="#E042">Bruna</ref>, Frau des
                    <ref type="crossref" target="#E041">Bonhomo</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E33-N5">[5]</ref>; Enkel des Moyses <hi rend="italics">de Norimbergo</hi>. Im Haushalt lebte 1397 noch ein <hi rend="italics">famulus</hi> Ysac<ref type="notecall" target="#E33-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C5">5. e) 1400 in einen Streit innerhalb der Gemeinde verwickelt, gemeinsam mit seinem Bruder gegen die Gruppe von <ref type="crossref" target="#E183">Sanson,</ref>
                    <ref type="crossref" target="#E076">Jacob q. Benedicti</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E112">Maier q. Samuelis</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E33-N7">[7]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland/Nürnberg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E33-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E33-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 914, 52r–54v (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E33-N3"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 11.</note>
                <note xml:id="E33-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400, 1. Juli – 24. August, in data 1400, 5. August (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E33-N5">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E33-N6">Wie Anm. 1.</note>
                <note xml:id="E33-N7">Wie Anm. 4.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E034">
            <head>Benedictus q. Maier</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1457 als <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi> belegt<ref type="notecall" target="#E34-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Maier.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. <hi rend="italics">Procurator</hi> des Lazarus q. 
                    <hi rend="italics">magistri</hi> <ref type="crossref" target="#E038">Bonaventure</ref> <hi rend="italics">tunc iudei de Ulmo</hi>, dieser wohnhaft in Belluno.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E34-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1457–1458, 30r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E035">
            <head>Benedictus dictus Baruch filius Moysis q. Samuelis de Tridento</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1423 vermutlich in Treviso<ref type="notecall" target="#E35-N1">[1]</ref>; am 20. August 1425 kurzzeitige Aufnahme in Treviso<ref type="notecall" target="#E35-N2">[2]</ref>; 1427, 13. Mai vermutlich in Feltre<ref type="notecall" target="#E35-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E153">Moyses q. Samuelis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi> und der <ref type="crossref" target="#E056">Dulce q. Anzelini</ref>; Bruder der Perentina, des Ezechia und des Lazarus, Stiefbruder der Uxela und des Samuel
                    <ref type="notecall" target="#E35-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Trient</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E35-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 929, 280r–v (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 3).</note>
                <note xml:id="E35-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1425, 17r.</note>
                <note xml:id="E35-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1427, in data 1427, 13. Mai.</note>
                <note xml:id="E35-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1425, 45v–46r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E036">
            <head>Ber q. Lupi de Rotembergo de Alemania<ref type="notecall" target="#E36-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1327, 1377 noch in Rothenburg/Tauber<ref type="notecall" target="#E36-N2">[2]</ref>, verkaufte er 1381 für 1200 Pfund Heller verschiedene Zehnte, ein ihm verpfändetes Burggut und einen Hof<ref type="notecall" target="#E36-N3">[3]</ref>. 1383 ist er mit einem Gumprecht von Rothenburg in Augsburg nachweisbar<ref type="notecall" target="#E36-N4">[4]</ref>.
1389–1392 als Geldverleiher in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E36-N5">[5]</ref>, wohnhaft <hi rend="italics">post fonticum communis</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E36-N6">[6]</ref>; er mietet am 25. Juli 1392 zusammen mit <ref type="crossref" target="#E152">Moyses q. Samuelis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Alemania</hi>ein Haus von Nicolaus del Degano in der <hi rend="italics">contrata de Dom post fonticum</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E36-N7">[7]</ref>. Sein Aufenthalt in Treviso von 1393–1395 ist nicht gesichert, da er 1393 von seinem Bruder Bonhomo zum <hi rend="italics">procurator</hi> in Candia bestimmt und 1395 von seinem <hi rend="italics">procurator</hi> Moyses q. Samuelis in Treviso vertreten wird. Zu Beginn der 90er Jahre ist er ebenfalls in Mestre anzutreffen, was seine Abwesenheit in Treviso erklären könnte<ref type="notecall" target="#E36-N8">[8]</ref>. 1396 ist er in Treviso und kündigt seinen Abzug an, den er aber nicht realisiert<ref type="notecall" target="#E36-N9">[9]</ref>; 1397 wohnt er in <hi rend="italics">contrata de Scileto in domo</hi> Lodovici q. Luce Tuschani <hi rend="italics">de Florencia</hi> und ist als Geldverleiher tätig<ref type="notecall" target="#E36-N10">[10]</ref>; zu diesem Zeitpunkt ist er bereits 70 Jahre alt. Am 7. März 1397 setzt er sein Testament auf, da er ins Heilige Land pilgern möchte<ref type="notecall" target="#E36-N11">[11]</ref>. Ob er dieses Vorhaben durchführte, ist nicht sicher. Er stirbt vor dem 30. April 1399<ref type="notecall" target="#E36-N12">[12]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Ber erhält am 11. Mai 1389 zusammen mit Salamon eine »condotta« von Podestà Marco Zeno<ref type="notecall" target="#E36-N13">[13]</ref>; dieselben <hi rend="italics">pacta</hi> erhalten später auch <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref> 
                    <hi rend="italics">de Colonia</hi>,                    <ref type="crossref" target="#E103">Leo q. Vivelini,</ref>
                    <ref type="crossref" target="#E179">Samuel q. Salomon</ref> 
                    <hi rend="italics">de Candia</hi>,                    <ref type="crossref" target="#E145">Moyses q. Josep</ref> 
                    <hi rend="italics">de Francia</hi>; dies ist vermutlich die erste »condotta« von Juden in Treviso unter venezianischer Herrschaft.</p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Lupus aus Rothenburg/T., (dieser 1383 vermutlich in Augsburg<ref type="notecall" target="#E36-N14">[14]</ref>, 1391 bereits verstorben) und der Rechelin (1393 bereits verstorben<ref type="notecall" target="#E36-N15">[15]</ref>); Mann der Rachel; Vater der Zentila, Frau des <ref type="crossref" target="#E191">Simon q. Chine</ref> 
                    <hi rend="italics">de Magontium</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E36-N16">[16]</ref>; Bruder des <ref type="crossref" target="#E040">Bonhomo (Gotman/Tubia)</ref>; Vater des Naem, des Josep, der Alayt (1397 verheiratet) und der Rachel (1397 noch 
                    <hi rend="italics">puella</hi>). 1397 wohnen mit ihm im Haus: sein Schwiegersohn Moyses (26jährig) und Simon (22jährig), sein Bruder (?) Yoel (30jährig); der <hi rend="italics">nepos</hi> Michael (24jährig), die <hi rend="italics">famuli</hi> Moyses (25jährig) und Abraham (36jährig) sowie der <hi rend="italics">magister puerorum</hi> Samuel (28jährig)<ref type="notecall" target="#E36-N17">[17]</ref>; vermutlich hat er noch einen Sohn Mandulinus (1411 belegt)<ref type="notecall" target="#E36-N18">[18]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher; wohl auch (Handels&#8209;) Beziehungen nach Candia.</p>
                <p ana="info" n="C5">5. a) Friedhof: In seinem Testament vom 7. März 1397 bat Ber um Begräbnis auf dem jüdischen Friedhof von Treviso<ref type="notecall" target="#E36-N19">[19]</ref>. Die Forschung hat hier den Namen von Ber falsch transkribiert als Ber »de Battenberg«. Es handelt sich aber um Ber de Rotemburg<ref type="notecall" target="#E36-N20">[20]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Rothenburg/Tauber</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E36-N1">Zu den Rothenburger Juden vgl. <ref type="bib" target="@steffes-maus_2012_juden"><hi rend="smallcaps">Steffes-Maus</hi>, Juden</ref>.</note>
                <note xml:id="E36-N2">
                    <ref type="bib" target="@schnurrer_1999_urkunden"><hi rend="smallcaps">Schnurrer</hi>, Urkunden Rothenburg</ref>, Nr. 1667.</note>
                <note xml:id="E36-N3">
                    <hi rend="smallcaps">Schnurrer</hi>, Urkunden Rothenburg, Nr. 1814.</note>
                <note xml:id="E36-N4"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 52 Anm. 55.</note>
                <note xml:id="E36-N5"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 1 und <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 163, q. 1390–1391, 38v–39r, 42r; q. 1391, 54v.</note>
                <note xml:id="E36-N6"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1391–1392, 8r.</note>
                <note xml:id="E36-N7"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 162, q. 1388–1392, 108v–109r.</note>
                <note xml:id="E36-N8"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 151, q. 1392–1393, 447v; b. 164, q. 1395, in data 1394, 7. Juni. Zu Ber in Mestre vgl. <ref type="bib" target="@mueller_2007_banchi"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Banchi ebraici</ref>. [Die zugehörige Publikation, <ref type="bib" target="@mueller_2010_banchi"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Banchi ebraici</ref>, erschien 2010, R.B.]</note>
                <note xml:id="E36-N9"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1396–1397, 3r.</note>
                <note xml:id="E36-N10"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4 und <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1396–1397, 11v; <ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 913, 392r–393v (ediert bei <ref type="bib" target="@cagnin_2000_pellegrini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Pellegrini</ref>, S. 331–333).</note>
                <note xml:id="E36-N11">Zu seinem Testament vgl. auch <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, S. 199; zur Pilgerschaft des Ber <ref type="bib" target="@cagnin_2000_pellegrini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Pellegrini</ref>, S. 91.</note>
                <note xml:id="E36-N12"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 913, 392r–393v (ediert bei <ref type="bib" target="@cagnin_2000_pellegrini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Pellegrini</ref>, S. 331–333).</note>
                <note xml:id="E36-N13"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 1.</note>
                <note xml:id="E36-N14">Vgl. <ref type="bib" target="@muetschele_1995_juden"><hi rend="smallcaps">Mütschele</hi>, Juden in Augsburg</ref>, S. 30.</note>
                <note xml:id="E36-N15"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 151, q. 1392–1393, 447v.</note>
                <note xml:id="E36-N16"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 915, 256v–259v.</note>
                <note xml:id="E36-N17"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4. Es ist nicht sicher, daß Yoel und Bonhomo Bers Brüder sind; der Altersunterschied ist gravierend.</note>
                <note xml:id="E36-N18"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400–1421, in data 1411, 19. Februar (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E36-N19">Wie Anm. 12.</note>
                <note xml:id="E36-N20">Vgl. <ref type="bib" target="@morpurgo_1911_inchiesta"><hi rend="smallcaps">Morpurgo</hi>, Inchiesta</ref>, 50 (1911) 1, S. 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E037">
            <head>Bonaventura q. Iacob de Castelnuovo</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1430 wohnhaft in Treviso<ref type="notecall" target="#E37-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Tochter des Iacob <hi rend="italics">de Castelnuovo</hi>; Witwe des Pinaxius filius Lazari q. Samuelis, wohnhaft in Mantua; 1430 Gattin des Yosep q. Lazari <hi rend="italics">de Alemania</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. B. setzt 1430 in Oderzo den Juden Miman, Sohn des Yosep q. Nani, wohnhaft in Verona, als ihren Prokurator ein, der ihre Mitgift vom Vater ihres verstorbenen Gatten einfordern soll.</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Castelnuovo</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E37-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 217, q. 265, 217r (ed. bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 6).</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E038">
            <head>Bonaventura de Coburch/Rabbi Seligman/Isaak<ref type="notecall" target="#E38-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren kurz nach 1400<ref type="notecall" target="#E38-N2">[2]</ref>; 1425 in Treviso<ref type="notecall" target="#E38-N3">[3]</ref>; 1428 Heirat mit Jentlin, Tochter des Konstanzer Juden Lazarus<ref type="notecall" target="#E38-N4">[4]</ref>. 1428–1431 war B. in Konstanz als Geldverleiher<ref type="notecall" target="#E38-N5">[5]</ref>. 1430 wird er in Konstanz inhaftiert. Am 13. Januar 1430 bezeichnet ihn der venezianische Doge Franciscus Foscari in einem Schreiben an die Stadt Konstanz als seinen <hi rend="italics">subditus</hi>, wohnhaft in Treviso, und bat um dessen Freilassung<ref type="notecall" target="#E38-N6">[6]</ref>. Die Festsetzung in Konstanz steht im Zusammenhang mit einer Ritualmordbeschuldigung in Ravensburg 1429<ref type="notecall" target="#E38-N7">[7]</ref>. 1430 nach der Entlassung erfolgte sein Umzug nach Ulm<ref type="notecall" target="#E38-N8">[8]</ref>. 1435 ist er als <hi rend="italics">habitator in civitate Ulmi de Alemania</hi> belegt<ref type="notecall" target="#E38-N9">[9]</ref>. Er verstarb nach 1454<ref type="notecall" target="#E38-N10">[10]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Vor 1427 beteiligt an der Bank des Josep, Bruder des <ref type="crossref" target="#E002"> Aberlin</ref>, in Vicenza, gemeinsam mit zahlreichen anderen Juden:
                    <ref type="crossref" target="#E017">Anselmus filius Lazari,</ref>
                    <ref type="crossref" target="#E121">Mathis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Costantia</hi>, Beniaminus filius Calimani, <ref type="crossref" target="#E197">Zuschinus</ref> 
                    <hi rend="italics">de Francoforte</hi>, Moyses und Josep aus Castelfranco, Salomon aus Erfurt, Angelus filius Isac <hi rend="italics">de Mestre</hi>, Maier filius Manni <hi rend="italics">de Mestre</hi> und Judas Teodorus <hi rend="italics">de Marostica</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E38-N11">[11]</ref>. 1427 an einer »condotta« in Verona gemeinsam mit Benedictus Rubin, einem Lazarus, Sohn des Samuel von Coburg, und der Schwester des Lazarus, Jutta, beteiligt<ref type="notecall" target="#E38-N12">[12]</ref>. Am 16. Mai 1435 Beteiligung an einer »condotta« in Vicenza<ref type="notecall" target="#E38-N13">[13]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Abraham von Coburg und der Mina, Mann der Jentlin, Tochter des Lazarus v. Coburg, die 1425 in Treviso bei ihrem Bruder <ref type="crossref" target="#E121">Mathis</ref> lebt (vor ihrer Hochzeit 1428)
                    <ref type="notecall" target="#E38-N14">[14]</ref>. B. ist Bruder der Sara und des Jekel v. Schweinfurt; er ist Schwager des Lazarus von Coburg. Söhne: Jakob von Ulm<ref type="notecall" target="#E38-N15">[15]</ref>,                    <ref type="crossref" target="#E141">Moyses</ref> (1453 in Treviso und 1474 in Mestre) und Abraham (dieser war 1486/87 Geldverleiher im Domviertel von Padua)
                    <ref type="notecall" target="#E38-N16">[16]</ref>. Schwiegervater des Maier/Man<ref type="notecall" target="#E38-N17">[17]</ref>. Für seine Frau Jentlin sind Geldgeschäfte in Konstanz vom Mai 1423 bis zum 7. Juli 1425 belegt, dann muß sie nach Treviso gereist sein, um sich in die Liste der dort lebenden Juden eintragen zu lassen (13. Juli 1425). Schon am 7. September 1425 ist sie wieder zurück in Konstanz, wo weitere Geldgeschäfte bis zum Jahr 1434 belegt sind<ref type="notecall" target="#E38-N18">[18]</ref>. Ähnlich verhielt sich auch ihr Bruder <ref type="crossref" target="#E121">Mathis</ref>. Bonaventura ist wohl auch Vater eines Lazarus (= Lazarus q. 
                    <hi rend="italics">magistri</hi> Bonaventure <hi rend="italics">tunc iudei de Ulmo</hi>, der 1457 in Belluno lebt)<ref type="notecall" target="#E38-N19">[19]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C5">5. d) Jeschiwa in Ulm, an der gleichzeitig um 1440 die späteren Rabbiner <ref type="crossref" target="#E009">Abraham Schlettstadt</ref>, Jechiel und Menachem Man Bacharach weilten<ref type="notecall" target="#E38-N20">[20]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. B. besaß in Ulm das wertvollste Judenhaus und betrieb Geldgeschäfte. 1444 und 1453 erhielt er ein fünfjähriges Privileg von Friedrich III. In Ulm führte er einen langjährigen Streit mit dem dortigen Gelehrten Simlin. Er leitete eine Jeschiwa und war selbst wohl ein Schüler Jakob Molins und Meisterleins in Wiener Neustadt<ref type="notecall" target="#E38-N21">[21]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Laut GJ ist er identisch mit dem <hi rend="italics">scriba</hi> Zeligman, der 1425 in Treviso lebte<ref type="notecall" target="#E38-N22">[22]</ref>. In der GJ wird dieser allerdings Anschel von Marburg zugeordnet. Dies ist falsch, der <hi rend="italics">scriba</hi> Zeligman war bei Benedictus Calimani tätig, ob er dennoch mit Bonaventura identisch ist, ist unwahrscheinlich. Die Liste von 1425 nennt den Haushalt von seinem späteren (Heirat mit Jentlin erst 1428) Schwager Mathis, bei dem 1425 auch Bonaventuras Frau Jentlin (Gent) und die Frau des Mathis, Jutta, wohnen. Bonaventura wird dort nicht aufgelistet<ref type="notecall" target="#E38-N23">[23]</ref>. Erst im Dezember 1425 ist er in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E38-N24">[24]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Coburg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E38-N1"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1506 f. Dieser Artikel enthält umfangreiche, jedoch nicht immer ganz korrekte Informationen zur Person Bonaventuras/Seligmans.</note>
                <note xml:id="E38-N2"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1506 f.</note>
                <note xml:id="E38-N3"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1425, 23r.</note>
                <note xml:id="E38-N4"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 668.</note>
                <note xml:id="E38-N5"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 669.</note>
                <note xml:id="E38-N6"><ref type="bib" target="@stadtarchivkonstanz_urkunden">Stadtarchiv Konstanz</ref>, Urkunde Nr. 8313.</note>
                <note xml:id="E38-N7"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1506 f.</note>
                <note xml:id="E38-N8">Ebd. In Ulm hatte er einen über mehrere Jahre dauernden Streit mit dem Vorsteher Simlin.</note>
                <note xml:id="E38-N9">Vgl. <ref type="bib" target="@nardello_1977_prestito"><hi rend="smallcaps">Nardello</hi>, Prestito</ref>, S. 87 und S. 120 (Doc. III) und <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 126.</note>
                <note xml:id="E38-N10"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1506 f.</note>
                <note xml:id="E38-N11"><ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1427-IV, 50v; 1426-VI, 62r; 1427-III, 552r; 1427-V, 550v (frdl. Hinweise von Dr. R. <hi rend="smallcaps">Scuro)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E38-N12"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1519 Anm. 246. Jutta ist nicht identisch mit Jentlin, wie <ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1519 Anm. 246 andeutet, da Jutta die Tochter eines Samuel ist, Jentlin hingegen eines Lazarus, vgl. <ref type="bib" target="@borelli_1987_momenti"><hi rend="smallcaps">Borelli</hi>, Momenti</ref>, S. 283 und <ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 668. Für folgende Hinweise danke ich Dr. Vito <hi rend="smallcaps">Rovigo</hi>, Verona: 1430 ist in Verona, in der <hi rend="italics">contrada S. Sebastiano</hi> eine Iuta q. Samuelis, <hi rend="italics">uxor</hi> Iacobi <hi rend="italics">de Arseat, de Mantua nunc Verone</hi> belegt. 1425 ist in der <hi rend="italics">contrada S. Quirico</hi> ein Lazarus q. Samuelis <hi rend="italics">de Herfurt de Mantua</hi> belegt; 1432 ist dieser in der <hi rend="italics">contrada S. Sebastiano</hi> wohnhaft. 1434 ist er in der <hi rend="italics">contrada Pigna</hi> zu finden. Ein Benedictus q. Rubini <hi rend="italics">de Mantua de Urbino</hi> ist 1427 in Verona in der <hi rend="italics">contrada S. Sebastiano</hi> belegt; ein weiterer Benedictus q. Robini <hi rend="italics">de Francia (de Sabaudia)</hi> 1429 in derselben <hi rend="italics">contrata</hi>, 1426 ist ein Benedictus q. Robini <hi rend="italics">de Sabaudia</hi> in der <hi rend="italics">contrada S. Quirico</hi> belegt. Auch ein Bonaventura q. Robini <hi rend="italics">de Francia, habitator Turin</hi> ist 1429 in der <hi rend="italics">contrada S. Sebastiano</hi> nachgewiesen; möglicherweise handelt es sich um den Bruder des Benedictus. Ein Bonaventura de Ruen (= Ruben) ist zwischen 1424 und 1428 in Turin und Moncalieri nachgewiesen; vgl. <ref type="bib" target="@segre_1986_jews">The Jews in Piedmont</ref>, I, Nr. 97, 106, 113, 128, 141, 142, 146.</note>
                <note xml:id="E38-N13">
                    <ref type="bib" target="@nardello_1977_prestito"><hi rend="smallcaps">Nardello</hi>, Prestito</ref>, S. 87 und S. 120 (Documento III).</note>
                <note xml:id="E38-N14"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E38-N15">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E38-N16"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1519 Anm. 243; <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 53 und S. 65 f. Moyses oder Jakob und möglicherweise auch Abraham waren als Kopisten tätig, vgl. <ref type="bib" target="@haverkamp_2005_berichte"><hi rend="smallcaps">Haverkamp</hi>, Hebräische Berichte</ref>, S. 143–149.</note>
                <note xml:id="E38-N17">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E38-N18">
                    <ref type="bib" target="@ammann_1952_judengeschaefte"><hi rend="smallcaps">Ammann</hi>, Judengeschäfte</ref>, S. 55–57. Möglicherweise war sie auch nicht persönlich in Treviso, sondern ließ sich von ihrem Bruder Mathis eintragen.</note>
                <note xml:id="E38-N19"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1457–1458, 30r.</note>
                <note xml:id="E38-N20"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1520 Anm. 256.</note>
                <note xml:id="E38-N21">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E38-N22"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1519 Anm. 243.</note>
                <note xml:id="E38-N23"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E38-N24"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1425, 23r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E039">
            <head>Bonaventura de Francia</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er führt über 1389 über den Sile (und durch Treviso) Wein nach Venedig; ob in Treviso ansässig, nicht eindeutig sicher<ref type="notecall" target="#E39-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Händler</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Francia</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E39-N1"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 672/4, Rubrica, 286v; vgl. auch <ref type="bib" target="@cagnin_2004_cittadini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Cittadini</ref>, S. 187 Anm. 231.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E040">
            <head>Bonhomo (Gotman/Tubia) q. Lupi (Ulfi) de Rutenborch</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1362, ernennt er 1393 seinen Bruder <ref type="crossref" target="#E036">Ber</ref> zu seinem 
                    <hi rend="italics">procurator</hi> in Candia, was auf Geschäftsbeziehungen nach Kreta hindeutet<ref type="notecall" target="#E40-N1">[1]</ref>, und wohnt 1397 35jährig mit seinem Bruder Ber <hi rend="italics">in domo Lodovici q. Luce Tuschani de Florencia</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E40-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Lupus und der Rechelin<ref type="notecall" target="#E40-N3">[3]</ref>; Bruder des <ref type="crossref" target="#E036">Ber.</ref>
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Rothenburg/Tauber</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E40-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 151, q. 1392–1393, 447v.</note>
                <note xml:id="E40-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E40-N3">Wie Anm. 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E041">
            <head>Bonhomo filius May q. Samuelis/Madi dicti Mayri theotonici</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1377, wohnt er 1397 20-jährig mit seinem Vater <ref type="crossref" target="#E112">Maier q. Samuelis</ref> 
                    <hi rend="italics">in domo d. Franceschini de Rainaldis</hi> in Treviso<ref type="notecall" target="#E41-N1">[1]</ref>. 1399 wohnhaft in <hi rend="italics">contrata de dom</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E41N2">[2]</ref>, 1406 in Treviso als Geldverleiher belegt<ref type="notecall" target="#E41-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 26. Juni 1408 Teilhaber einer »condotta«, die sein Vater stellvertretend für sich und seine Söhne Bonhomo, <ref type="crossref" target="#E175">Samuel</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E148">Moyses</ref> abschließt
                    <ref type="notecall" target="#E41-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref>; Bruder des
                    <ref type="crossref" target="#E148">Moyses</ref> und des
                    <ref type="crossref" target="#E175">Samuel</ref>; Mann der
                    <ref type="crossref" target="#E042">Bruna q. Josepi</ref> 
                    <hi rend="italics">de Alemania</hi>, Schwester von <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">magnus</hi> und <ref type="crossref" target="#E033">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">parvus</hi>. Bonhomo und Bruna haben 1399 eine Tochter (Bella?); wohl Vater des Jacob, des Samuel und des Maier<ref type="notecall" target="#E41-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Seine Frau hatte einen <hi rend="italics">barbanus</hi> Isahac.</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E41-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E41-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 914, 52r–54v (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E41-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 213, q. 1406, 10r.</note>
                <note xml:id="E41-N4"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1407–1408, 36v–38r (ediert bei <ref type="bib" target="@marchesan_1923_treviso"><hi rend="smallcaps">Marchesan</hi>, Treviso medievale</ref>, I, S. 439–442).</note>
                <note xml:id="E41-N5"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21; <ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 932, 414r–415r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E042">
            <head>Bruna q. Josepi de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Am 12. September 1399 wohnhaft in Treviso <hi rend="italics">in contrata de dom in domo Ludovici q. Luce de Florencia</hi>, in dem auch <ref type="crossref" target="#E155">Moyses q. Zane</ref> 
                    <hi rend="italics">de Candia</hi> lebt. Sie verfaßt an diesem Tag ihr Testament und verstirbt kurz darauf<ref type="notecall" target="#E42-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Schwester des <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">magnus</hi> und des <ref type="crossref" target="#E033">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">parvus</hi>, Tochter des <ref type="crossref" target="#E090">Josep q. Moysis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Norimbergo</hi>, Frau des <ref type="crossref" target="#E041">Bonhomo filius May q. Samuelis</ref>, Mutter einer Tochter (Name nicht genannt), Schwiegertochter des
                    <ref type="crossref" target="#E112">Maier q. Samuelis dictus Madius.</ref>
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Bruna hinterläßt in ihrem Testament ihrem <hi rend="italics">barbanus</hi> (Friseur) Isahac 14 Golddukaten, ihrem Mann <ref type="crossref" target="#E041">Bonhomo</ref> und ihrer Tochter 500 Golddukaten, Schmuck und Tücher hinterläßt sie ebenfalls ihrer Tochter.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E42-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 914, 52r–54v (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E043">
            <head>Bruna cognata Moysis de Ancona, uxor q. Michaelis<ref type="notecall" target="#E43-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Sie ist vor dem 26. August 1401 in Treviso und wird dort Zeugin des Streites zwischen Samuel und seiner Mutter <ref type="crossref" target="#E064">Gutta</ref> 
                    <hi rend="italics">de Openam</hi> in der Frauensynagoge<ref type="notecall" target="#E43-N2">[2]</ref>. 1425 lebt sie bei ihrem Sohn <ref type="crossref" target="#E003">Abraham q. Michaelis.</ref>
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Frau des <ref type="crossref" target="#E130">Michael (Rapp)</ref> (dieser vor 1416, 6. September verstorben); Schwägerin des
                    <ref type="crossref" target="#E144"> Moyses</ref> 
                    <hi rend="italics">de Ancona</hi> (Rapp); Mutter des Abraham (dieser verheiratet mit einer Roxeta), des Mandulinus und der Caradona (diese 1425 verheiratet mit einem Vivantus), Großmutter der Bruneta, der Anna, des Tomar, des Michael und des Jacob. Bruna ist eine Schwester der Dolce<ref type="notecall" target="#E43-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C5">5. b) Synagoge: Der Streit, dessen Zeugin Bruna wurde, vollzog sich in der Synagoge, als die Jüdinnen zum Gebet versammelt waren. Es handelt sich offensichtlich um den für Frauen abgetrennten Teil<ref type="notecall" target="#E43-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Der Mann von Bruna war Michael Rapp. Dieser war allerdings 1401 noch am Leben, weshalb hier entweder mit der Bezeichnung <hi rend="italics">quondam Michaelis</hi> ein Fehler vorliegt oder beide sich getrennt hatten.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E43-N1">Vgl. auch <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Stammbaum Fam. Rapp.</note>
                <note xml:id="E43-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 927, 495v–496r (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E43-N3"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E43-N4">Wie Anm. 2.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E044">
            <head>Calimanus</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1417 in Treviso belegt.</p>
                <p ana="info" n="C3">3. Mann der Medera<ref type="notecall" target="#E44-N1">[1]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E44-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 214, q. 1417, 22v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E045">
            <head>Calimanus legum hebraice magister et doctor</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1443 belegt, nicht gesichert, ob in Treviso ansässig<ref type="notecall" target="#E45-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Rabbiner</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E45-N1"><ref type="bib" target="@astv_pergamene">ASTv, OSMB, Pergamene</ref>, scat. 12, Nr. 1170.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E046">
            <head>Calimanus filius Anzelini de Bavaria</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1482 ist er in Treviso belegt (vielleicht noch nicht volljährig)<ref type="notecall" target="#E46-N1">[1]</ref>. 1484<ref type="notecall" target="#E46-N2">[2]</ref> und 1495 <hi rend="italics">habitator in contrata St. Iohannis de Rippa</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E46-N3">[3]</ref>. 1496–1499 in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E46-N4">[4]</ref>, 1503–1509 wohnhaft in Treviso, <hi rend="italics">in apotheca in contrata Sileti</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E46-N5">[5]</ref>. 1504 befindet sich seine <hi rend="italics">apotheca</hi>bei der <hi rend="italics">plathea Nauli</hi> (<hi rend="italics">posita ad</hi> 
                    <hi rend="italics">naulum equorum</hi>)<ref type="notecall" target="#E46-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E015">Anzelinus</ref>; Bruder des
                    <ref type="crossref" target="#E067">Isaac</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E46-N7">[7]</ref>; <hi rend="italics">nepos</hi> Sanson (Enkel oder Neffe)<ref type="notecall" target="#E46-N8">[8]</ref>; C. hat einen Neffen (Sohn des Isaac) <ref type="crossref" target="#E193">Simon</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E46-N9">[9]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher; Altkleiderhändler</p>
                <p ana="info" n="C5">5. e) Calimanus soll im Jahr 1498 die anderen Juden über die Ausweisung aus Treviso informieren<ref type="notecall" target="#E46-N10">[10]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er soll Bona, Tochter der <ref type="crossref" target="#E013">Anna</ref> und des Jechel, umgebracht haben
                    <ref type="notecall" target="#E46-N11">[11]</ref>. Er hat verschiedene <hi rend="italics">factores</hi>: 1495 Simon<ref type="notecall" target="#E46-N12">[12]</ref>, 1503 Mordius<ref type="notecall" target="#E46-N13">[13]</ref>, 1508 Isachinus (dieser eventuell identisch mit seinem Bruder <ref type="crossref" target="#E067">Isach</ref>)
                    <ref type="notecall" target="#E46-N14">[14]</ref>. C. ist möglicherweise Schwager des Bankiers Salamoncinus in Piove di Sacco und mit Venturina q. Angeli verheiratet<ref type="notecall" target="#E46-N15">[15]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Bereits im Juli 1480 wird ein Caliman judio in Treviso im Gefängnis festgehalten; möglicherweise ist er mit C. identisch<ref type="notecall" target="#6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Bavaria (Bayern)<ref type="notecall" target="#E46-N17">[17]</ref>
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E46-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 411, q. 1481–1486, 108r–v.</note>
                <note xml:id="E46-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1482–1484, S. 52.</note>
                <note xml:id="E46-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 416, q. 1495, 112v</note>
                <note xml:id="E46-N4"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 36 und <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1496–1497, 1r; <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 416, q. 1497(2), 142r; b. 429, q. 1499(2), 90v.</note>
                <note xml:id="E46-N5"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 430, q. 1503, 84v–85r; q. 1504, 154r–155r; b. 431, q. 1505, 142r; q. 1507, 185v; b. 419, q. 1505–1507, 90r–v, 97r; q. 1508, 2r, 59v; b. 432, q. 1508, 22r–v; q. 1509, 35r–v.</note>
                <note xml:id="E46-N6"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 430, q. 1504, 154r–155r.</note>
                <note xml:id="E46-N7"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 432, q. 1508, 22r–v.</note>
                <note xml:id="E46-N8"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 419, q. 1505–1507, 97r.</note>
                <note xml:id="E46-N9"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 419, q. 1508, 117r.</note>
                <note xml:id="E46-N10"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 36 und <ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 611, 56r.</note>
                <note xml:id="E46-N11"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 411, q. 1481–1486, 108r–v.</note>
                <note xml:id="E46-N12"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 428, q. 1495, 79v–80r.</note>
                <note xml:id="E46-N13"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 430, q. 1503, 84v–85r.</note>
                <note xml:id="E46-N14"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 419, q. 1508, 2r.</note>
                <note xml:id="E46-N15">Vgl. <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 55. Salamoncinus versuchte 1484 ebenfalls, eine »condotta« für Treviso zu bekommen, was jedoch mißlang; <ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1482–1484, S. 50.</note>
                <note xml:id="E46-N16">	<ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1728, Liber carceratorum, 1480, 28. März–1481, 8. Februar, in data 1480, 14. Juni (frdl. Hinweis von PD Dr. U. <hi rend="smallcaps">Israel</hi> [1963-2023]).
                </note>
                <note xml:id="E46-N17"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 419, q. 1504, 135r–136r; bei <hi rend="smallcaps">Sartor</hi> fälschlicherweise als <hi rend="italics">de Navaria</hi> gelesen; vgl. <ref type="bib" target="@sartor_2000_monte"><hi rend="smallcaps">Sartor</hi>, Monte di Pietà</ref>, S. 40. Bei dem Ortsnamen »Bavaria« handelt es sich hierbei höchstwahrscheinlich nicht um das sehr kleine, bei Treviso gelegene Bavaria.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E047">
            <head>Calimanus q. Gersoni de Alemania/Calemanus q. Cressoni de Bassano</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1405 war er Geldverleiher in Bassano<ref type="notecall" target="#E47-N1">[1]</ref>. 1411<ref type="notecall" target="#E47-N2">[2]</ref> ist er als Geldverleiher in Treviso belegt; dort hat er nachweislich in den Jahren 1418–1420<ref type="notecall" target="#E47-N3">[3]</ref>, 1422<ref type="notecall" target="#E47-N4">[4]</ref>, 1424<ref type="notecall" target="#E47-N5">[5]</ref> und 1425 eine Bank <hi rend="italics">in capite Sileti</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E47-N6">[6]</ref>, 1426<ref type="notecall" target="#E47-N7">[7]</ref>. Auch 1429 <hi rend="italics">fenerator in Tarvisio, in domo posita in contrata Sileti parochie St. Laurencie</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E47-N8">[8]</ref>. 1422 und 1425 auch Bankinhaber in Vicenza<ref type="notecall" target="#E47-N9">[9]</ref>; 1426 auch als in Bassano wohnhaft bezeichnet<ref type="notecall" target="#E47-N10">[10]</ref>; 1435 <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E47-N11">[11]</ref>, 1440–1441 wohnhaft in Treviso<ref type="notecall" target="#E47-N12">[12]</ref>, vor 1450 verstorben<ref type="notecall" target="#E47-N13">[13]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. 1405 Bestätigung seiner <hi rend="italics">pacta</hi> in Bassano<ref type="notecall" target="#E47-N14">[14]</ref>, 1411 Erneuerung seiner Verträge für drei Jahre in Bassano<ref type="notecall" target="#E47-N15">[15]</ref>, 1426 Erneuerung rückwirkend für vier Jahre in Bassano<ref type="notecall" target="#E47-N16">[16]</ref>. 1430 Auslaufen der <hi rend="italics">pacta</hi> mit der Stadt Treviso<ref type="notecall" target="#E47-N17">[17]</ref>. Am 25. Mai 1441 Verlängerung der <hi rend="italics">pacta</hi> für zwei Jahre mit der Stadt Treviso<ref type="notecall" target="#E47-N18">[18]</ref>, gemeinsam mit seinem Sohn <ref type="crossref" target="#E030">Benedictus</ref>, Mandulinus 
                    <hi rend="italics">factor</hi>
                    <ref type="crossref" target="#E102"> Leonis</ref>, Manuel 
                    <hi rend="italics">factor</hi>
                    <ref type="crossref" target="#E183">Sansonis.</ref>
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Gerson/Cresson/Creser<ref type="notecall" target="#E47-N19">[19]</ref> und der Dolce; Mann der Anna; Vater des <ref type="crossref" target="#E030">Benedictus</ref>, des
                    <ref type="crossref" target="#E125">Mercadante</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E47-N20">[20]</ref>, des Isaac und des Anselmus<ref type="notecall" target="#E47-N21">[21]</ref>, des (!) Bella, der Bella und der Pasqua; Schwiegervater der Bona<ref type="notecall" target="#E47-N22">[22]</ref>. Möglicherweise hatte Calimanus noch einen weiteren Sohn Gershon, der Mitte der 1420er Jahre in Bologna lebte und als Geldverleiher tätig war<ref type="notecall" target="#E47-N23">[23]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C5">5. 1425 lebten bei ihm außerdem sein <hi rend="italics">factor</hi> Zusman und dessen Frau Anna, der <hi rend="italics">famulus</hi>Josep, die <hi rend="italics">famula</hi>Hester, der <hi rend="italics">barbanus</hi> Jacob, der <hi rend="italics">magister</hi> 
                    <hi rend="italics">puerorum</hi> Jacob und sein <hi rend="italics">sotius</hi> Salamon.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1434 erfolgte ein großer Streit zwischen C. und Bassano; Versuch der Ausweisung. Der Streit wird erst 1462 mit dem Sohn des Calimanus, <ref type="crossref" target="#E125">Mercadante</ref>, beigelegt, der neue 
                    <hi rend="italics">pacta</hi> erhält<ref type="notecall" target="#E47-N24">[24]</ref>. Der Sohn des C., Isaac, ist noch 1480 Geldverleiher in Bassano<ref type="notecall" target="#E47-N25">[25]</ref>; Calimanus übergibt 1435 zusammen mit <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref> <hi rend="italics">de Colonia</hi> und <ref type="crossref" target="#E121">Mathis q. Lazari</ref> <hi rend="italics">de Constantia</hi> dem Laurentius de ser Ronaldi de Bonaldis 110 Golddukaten, die dieser einigen Juden, die in Jerusalem leben, zukommen lassen soll, nämlich Lonus, dona Mayta, dona Lucia und dona Uta<ref type="notecall" target="#E47-N26">[26]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland/Bassano<ref type="notecall" target="#E47-27">[7]</ref>
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E47-N1">Vgl. <ref type="bib" target="@chiuppani_1907_ebrei"><hi rend="smallcaps">Chiuppani</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 27; zu seiner Zeit in Bassano auch <ref type="bib" target="@scuro_2007_credito"><hi rend="smallcaps">Scuro</hi>, Credito</ref>, S. 68–71.</note>
                <note xml:id="E47-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400–1421, in data 1411, 19. Februar (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E47-N3"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1417–1418, 15v; q. 1419, S. 26. <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1419, in data 1419, 16. Februar; <ref type="bib" target="@astv_ospedale">ASTv, OSMB</ref>, b. 393, 52v.</note>
                <note xml:id="E47-N4"><ref type="bib" target="@astv_ospedale">ASTv, OSMB</ref>, b. 393, 71r.</note>
                <note xml:id="E47-N5"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1423–1425, 7v.</note>
                <note xml:id="E47-N6"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E47-N7"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1426, 7r.</note>
                <note xml:id="E47-N8"><ref type="bib" target="@bibcap_pergamene">BibCap, Pergamene Archivio</ref>, scat. 15a, Nr. 116; <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1427–1430, 2v.</note>
                <note xml:id="E47-N9"><ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1422-III, 66v, 244v; 1425-IV, 108r (frdl. Hinweise von Dr. R. <hi rend="smallcaps">Scuro).</hi>
                </note>
                <note xml:id="E47-N10"><ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1426-I, 33v.</note>
                <note xml:id="E47-N11"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. 1433–1443, in data 1435, 14. Februar.</note>
                <note xml:id="E47-N12"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1440–1441, in data 1440, 14. Januar.</note>
                <note xml:id="E47-N13">1450 ist sein Sohn Mercadante als <hi rend="italics">quondam Calimani</hi> nachgewiesen (<ref type="bib" target="@traniello_2004_ebrei"><hi rend="smallcaps">Traniello</hi>, Ebrei</ref>, S. 196).
                </note>
                <note xml:id="E47-N14">Vgl. <ref type="bib" target="@chiuppani_1907_ebrei"><hi rend="smallcaps">Chiuppani</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 27.</note>
                <note xml:id="E47-N15">Vgl. <ref type="bib" target="@chiuppani_1907_ebrei"><hi rend="smallcaps">Chiuppani</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 30.</note>
                <note xml:id="E47-N16">Ebd.</note>
                <note xml:id="E47-N17"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1430–1431, 13r</note>
                <note xml:id="E47-N18"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 46, q. A, 70v–71r.</note>
                <note xml:id="E47-N19">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E47-N20"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 222, q. 1427–1447, 56v–57r.</note>
                <note xml:id="E47-N21">Vgl. <ref type="bib" target="@chiuppani_1907_ebrei"><hi rend="smallcaps">Chiuppani</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 59.</note>
                <note xml:id="E47-N22">Wie Anm. 6.</note>
                <note xml:id="E47-N23">Vgl. <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 16 mit Anm. 79.</note>
                <note xml:id="E47-N24">Vgl. <ref type="bib" target="@chiuppani_1907_ebrei"><hi rend="smallcaps">Chiuppani</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 59.</note>
                <note xml:id="E47-N25">Vgl. <ref type="bib" target="@chiuppani_1907_ebrei"><hi rend="smallcaps">Chiuppani</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 69.</note>
                <note xml:id="E47-N26"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. 1433–1443, in data 1435, 14. Februar.</note>
                <note xml:id="E47-N27"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400–1421, in data 1411, 19. Februar; b. 212, q. 1419, in data 1419, 16. Februar; vgl. auch <ref type="bib" target="@chiuppani_1907_ebrei"><hi rend="smallcaps">Chiuppani</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 57.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E048">
            <head>Casser teotonicus q. David</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1386 in Venedig, vermutlich aber vorher in Treviso ansässig<ref type="notecall" target="#E48-N1">[1]</ref>, Vertreter des <ref type="crossref" target="#E168">Salamon q. Jacobi</ref> 
                    <hi rend="italics">de Francforth</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des David.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E48-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 198, q. 1386, 28r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E049">
            <head>Consilius</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1394 in Treviso<ref type="notecall" target="#E49-N1">[1]</ref>, vertritt er <ref type="crossref" target="#E146">Moyses q. Josep</ref> 
                    <hi rend="italics">de Spira</hi> bei Abschluß eines Mietvertrags.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E49-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 163, q. 1394, 66v–67r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E050">
            <head>Cuzer q. Angeli</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1.  Am 9. Dezember 1440 wohnhaft in Belluno, erhält er einen Geleitbrief für Treviso und Distrikt<ref type="notecall" target="#E50-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Angelus.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E50-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1440–1441, 15r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E051">
            <head>David q. Josep de Norimbergh</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1395 ernannte er <ref type="crossref" target="#E152">Moyses</ref> 
                    <hi rend="italics">de Auspurg</hi>q. Samuelis als <hi rend="italics">procurator</hi>, seine eigene Ansässigkeit in Treviso nicht gesichert<ref type="notecall" target="#E51-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Joseph <hi rend="italics">de Norimbergh</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Nürnberg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E51-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 164, q. 1395, 35r–v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E052">
            <head>David filius Lazari Levi</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1494<ref type="notecall" target="#E52-N1">[1]</ref> und 1497 ist er <hi rend="italics">habitator Tarvisii in contrata St. Laurencii</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E52-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Lazarus, Enkel des Lev.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Pferdeverleiher; Geldverleiher; Händler<ref type="notecall" target="#E52-N3">[3]</ref>
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Bereits 1489 ist ein David als Gefangener im städtischen Gefängnis belegt; möglicherweise ist er mit D. identisch<ref type="notecall" target="#E52-N4">[4]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E52-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 416, q. 1494(2), 128r.</note>
                <note xml:id="E52-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 428, q. 1497, 180r–v.</note>
                <note xml:id="E52-N3"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1496–1497, 22v–23r.</note>
                <note xml:id="E52-N4"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, Liber carceratorum, b. 1726, q. 1489, Mai–September, in data 1489, 16. Juli (frdl. Hinweis von PD Dr. U. <hi rend="smallcaps">Israel</hi> [1963-2023]).
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E053">
            <head>Debbora uxor q. Lazari de Sacillo</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1429 ist sie vermutlich in Treviso ansässig<ref type="notecall" target="#E53-N1">[1]</ref>, dort ebenfalls 1438 belegt<ref type="notecall" target="#E53-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Frau des Lazarus <hi rend="italics">de Sacillo</hi> (1429 bereits verstorben), Mutter des Matis und des Abraham.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Tutor ihrer Kinder wird Adamus q. Maier<ref type="notecall" target="#E53-N3">[3]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E53-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1427–1430, 8r.</note>
                <note xml:id="E53-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1437–1440, 31v.</note>
                <note xml:id="E53-N3">Wie Anm. 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E054">
            <head>Deodatus</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 Geldverleiher in Treviso<ref type="notecall" target="#E54-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Mann der Jutta, Vater der Todres und der Triza.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher, <hi rend="italics">sotius</hi> des <ref type="crossref" target="#E121">Mathis</ref>, er wohnt aber 
                    <hi rend="italics">extra banchum</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Zu seinem Haushalt zählt eine Amme Devora mit ihrem Mann Bonushomo und Sohn Moyses sowie ein <hi rend="italics">famulus</hi> Isaac.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E54-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E055">
            <head>Dulce</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1436 in Treviso, als <hi rend="italics">dementis</hi> charakterisiert<ref type="notecall" target="#E55-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Frau des verstorbenen Crisom.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Aufgrund ihrer Krankheit wird <hi rend="italics">magister</hi>
                    <ref type="crossref" target="#E194">Simon q. Jacob</ref> 
                    <hi rend="italics">de Franchfort</hi> ihr Vormund.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E55-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1435–1436, 143r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E056">
            <head>Dulce q. Anzelini</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1423 ist ihr Mann <ref type="crossref" target="#E153">Moyses q. Samuelis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi> in Castelfranco wohnhaft<ref type="notecall" target="#E56-N1">[1]</ref>. Wahrscheinlich in zweiter Ehe mit <ref type="crossref" target="#E089">Josep</ref> 
                    <hi rend="italics">de Hospurcho</hi> verheiratet<ref type="notecall" target="#E56-N2">[2]</ref>.                    <ref type="crossref" target="#E153">Moyses</ref> ist 1425 bereits verstorben. Dulce hat ein Haus in Treviso 
                    <hi rend="italics">in contrata Sileti</hi>, ist aber wohnhaft <hi rend="italics">in tera Feltri</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E56-N3">[3]</ref>. 1425 wird sie bei <ref type="crossref" target="#E031">Benedictus q. Jacob</ref>, bei dem ihr Bruder
                    <ref type="crossref" target="#E100">Liom</ref> 
                    <hi rend="italics">commissarius</hi> ist, aufgenommen<ref type="notecall" target="#E56-N4">[4]</ref>. Am 20. August 1425 wird sie kurzfristig in Treviso mit ihren Kindern Ezechia, Perentina, Baruch und Lazarus sowie ihrem Bruder <ref type="crossref" target="#E100">Liom</ref>, dem 
                    <hi rend="italics">magister puerorum</hi> Josep, ihrem Koch Mathis, der Köchin Rachel und der Amme Sara aufgenommen (zunächst bis zum 10. November), da sie schwanger ist, auf Bitten des Josep q. Josep <hi rend="italics">de Veneciis</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E56-N5">[5]</ref>; 1427 mit ihrem vermutlich zweiten Mann <ref type="crossref" target="#E089">Josep</ref> <hi rend="italics">de Hospurco</hi> wohnhaft in Feltre<ref type="notecall" target="#E56-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Tochter des Anzelinus; Schwester des <ref type="crossref" target="#E100"> Liom</ref>; erste Ehe mit <ref type="crossref" target="#E153">Moyses q. Samuelis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi>; Mutter des Ezechia, des Benedictus dictus Baruch, des Lazarus (möglicherweise aus zweiter Ehe), der Tupila und der Perentina (Kinder aus der Ehe mit Moyses)<ref type="notecall" target="#E56-N7">[7]</ref>; Stiefmutter des <ref type="crossref" target="#E178">Samuel</ref> und der Uxela (Kinder aus Moyses erster Ehe, Uxela ist 1427 bereits verstorben)
                    <ref type="notecall" target="#E56-N8">[8]</ref>; Tante der Anna und Großtante des Isaac.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1425 wird ein Moyses q. Josep <hi rend="italics">de Passa de Alemania qui moratur in Castrofranco tamquam Padua</hi> Prokurator der Kinder der Dulce (Ezechia, Benedictus, Perentina und Uxela)<ref type="notecall" target="#E56-N9">[9]</ref>. Im Jahr 1427 führt sie einen Streit mit <ref type="crossref" target="#E160">Palma q. Josep in Treviso</ref>, weil Dulce die Hälfte einer Bank eines verstorbenen Abraham in Asolo verkauft hat;
                    <ref type="crossref" target="#E160">Palma</ref> setzt als 
                    <hi rend="italics">procurator</hi> einen Josep q. Josep ein<ref type="notecall" target="#E56-N10">[10]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E56-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 929, 280r–v (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 3).</note>
                <note xml:id="E56-N2">Zu diesem und seinen Geldgeschäften in Feltre vgl. allgemein <ref type="bib" target="@melchiorre_2002_ebrei"><hi rend="smallcaps">Melchiorre</hi>, Gli ebrei</ref>.</note>
                <note xml:id="E56-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1425, 45v–46r.</note>
                <note xml:id="E56-N4"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E56-N5"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. VII, q. 1425, 17r.</note>
                <note xml:id="E56-N6"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1427, in data 1427, 13. Mai (dieser und folgender Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese</hi>).
                </note>
                <note xml:id="E56-N7"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1427, in data 1427, 30. April.</note>
                <note xml:id="E56-N8">Wie Anm. 6.</note>
                <note xml:id="E56-N9">Wie Anm. 3.</note>
                <note xml:id="E56-N10">Wie Anm. 7.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E057">
            <head>Dona Dulce uxor q. Henselmi</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1445 in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E57-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Witwe des 1445 bereits verstorbenen Henselmus.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiherin<ref type="notecall" target="#E57-N2">[2]</ref>
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E57-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 222, q. 1443-1454, in data 1445, 24. Dezember (1).</note>
                <note xml:id="E57-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 222, q. 1443-1454, in data 1445, 24. Dezember (2).</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E058">
            <head>Elkana/Helcana de Candida</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1401 war er in Treviso als Geldverleiher tätig<ref type="notecall" target="#E58-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Er erbittet zusammen mit <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> (wohl Sohn des Benedictus) und einem Moyses die rechtliche Erläuterung und Bestätigung der »condotta« 
                    <hi rend="italics">pro se et nomine et vice aliorum iudeorum fenerantium in civitate Tarvisii</hi> im Jahr 1401.</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Candia/Kreta</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E58-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1400–1401, 34v u. <ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 957/10, S. 76 (vgl. <ref type="bib" target="@cagnin_2004_cittadini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Cittadini</ref>, S. 184 Anm. 210).</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E059">
            <head>Elias/Aylias de Roma</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Am 18. März 1399 ist er bereits verstorben.</p>
                <p ana="info" n="C2">2. Vater des getauften Juden, der als Christ den Namen Gulielmus trägt<ref type="notecall" target="#E59-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Rom</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E59-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 165, q. 1398–1399, 131v–132r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Enselinus/Ensolmus	s.  <ref type="crossref" target="#E015">Anzelinus</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E060">
            <head>Frizel/Vize/Jekutiel (Lazarus) filius Lazari (Rapp)<ref type="notecall" target="#E60-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er war 1446 in Mestre wohnhaft<ref type="notecall" target="#E60-N2">[2]</ref>. 1449 erfolgte die Aufnahme in Treviso<ref type="notecall" target="#E60-N3">[3]</ref>; dort ist er 1451<ref type="notecall" target="#E60-N4">[4]</ref>, 1455–1459 als Geldverleiher belegt<ref type="notecall" target="#E60-N5">[5]</ref>, wohnhaft <hi rend="italics">in contrata Sileti parochia de dom</hi>. 1460 und 1462 ist er als <hi rend="italics">alias</hi>/<hi rend="italics">olim fenerator in Tarvisio</hi> belegt. Es ist nicht sicher, ob er noch in Treviso ansässig ist (Verbot der Geldleihe)<ref type="notecall" target="#E60-N6">[6]</ref>, später ist er wohnhaft in Mestre (um 1465)<ref type="notecall" target="#E60-N7">[7]</ref>, dort ist er 1467 als Parnas belegt<ref type="notecall" target="#E60-N8">[8]</ref>. Bereits 1489 ist F. verstorben<ref type="notecall" target="#E60-N9">[9]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 9. Juli 1449 »condotta« in Treviso<ref type="notecall" target="#E60-N10">[10]</ref>. Am 17. März 1459 erfolgte der Beschluß der Stadt Treviso, die »condotta«, die am 1. August 1459 endete, zu kündigen<ref type="notecall" target="#E60-N11">[11]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E096">Lazarus Rapp</ref> (Sohn des Jacob Rapp aus Nürnberg) und vermutlich dessen Frau Anna
                    <ref type="notecall" target="#E60-N12">[12]</ref>. Frizel hat einen Sohn Abraham (dieser erhielt 1503 eine »condotta« in Mestre und war nach 1509 einer der führenden Bankiers in Venedig<ref type="notecall" target="#E60-N13">[13]</ref>); er hat eine Tochter (Name nicht bekannt), die mit <ref type="crossref" target="#E018">Angelus filius magistri Lepman</ref> 
                    <hi rend="italics">de Alemania</hi>verheiratet ist<ref type="notecall" target="#E60-N14">[14]</ref>. 1480 lebt Frizels Sohn <ref type="crossref" target="#E132">Michel (Jechiel)</ref> noch in Treviso
                    <ref type="notecall" target="#E60-N15">[15]</ref>. Dieser war mit Ester, Tochter des Meschullam Kusi, verheiratet, von der er 1465 geschieden wurde<ref type="notecall" target="#E60-N16">[16]</ref>. Möglicherweise hatte Frizel noch zwei weitere Söhne Moyses und Menachem<ref type="notecall" target="#E60-N17">[17]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C5">5. b) Synagoge: Frizel zahlt 1459 <hi rend="italics">suo nomine et nomine universitatis iudeorum civitatis Tarvisii</hi> die Miete der Synagoge, der Mietvertrag galt bis zum 1. August 1462<ref type="notecall" target="#E60-N18">[18]</ref> und wurde am 12. Juni 1438 abgeschlossen.</p>
                <p ana="info" n="C5">e) Frizel erhält <hi rend="italics">pro se et aliis iudeis Tarvisii</hi> den Auftrag der Stadt, für die Juden eine Schlachtbank einzurichten.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1449 Prozeß des Schneiders Georgius gegen Lazarus dictus Fricel; dort wird <ref type="crossref" target="#E185">Saracenus</ref> als 
                    <hi rend="italics">factor</hi> des Frizel genannt<ref type="notecall" target="#E60-N19">[19]</ref>. 1467 entstand ein Streit zwischen Frizel und Meschullam Kusi, der von Josef Kolon beigelegt wurde<ref type="notecall" target="#E60-N20">[20]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E60-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 265, q. Causa civile. Er ist wohl identisch mit Jekutiel Rapa Coen genannt Vize (= Weitz?); vgl. <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>. Zur Familie Rapp vgl. auch <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, mit Karte 2a/b und Stammbaum Fam. Rapp sowie Kap. III.4. und V.2.2.</note>
                <note xml:id="E60-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 222, q. 1443–1454, in data 1446, 1. März.</note>
                <note xml:id="E60-N3"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 29.</note>
                <note xml:id="E60-N4"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. VII, q. 1451–1452, 3v.</note>
                <note xml:id="E60-N5"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 30 und <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1455–1456, 4v; q. 1459–1460, 11v. <ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 114, q. 1456–1457, 3r, 18r; b. 46, q. B, 102v; <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1457–1458, in data 1457, 22. April; q. 1458–1460, 91v–92r.</note>
                <note xml:id="E60-N6"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1460–1461, 6v; <ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 115, q. 1462–1463, 4v.</note>
                <note xml:id="E60-N7"><ref type="bib" target="@stanbg_laden">StANbg, D-Laden-Akten</ref>, Nr. 223.</note>
                <note xml:id="E60-N8">
                    <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>, S. 188.</note>
                <note xml:id="E60-N9">Vgl. <ref type="bib" target="@mueller_2007_konkursfall"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Konkursfall</ref> (Manuskript). [Die zugehörige Publikation, <ref type="bib" target="@mueller_2011_konkursfall"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Konkursfall</ref>, erschien 2011, R.B.]</note>
                <note xml:id="E60-N10"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 29.</note>
                <note xml:id="E60-N11"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 30.</note>
                <note xml:id="E60-N12">
                    <ref type="bib" target="@hollberg_2005_deutsche"><hi rend="smallcaps">Hollberg</hi>, Deutsche</ref>, S. 204.</note>
                <note xml:id="E60-N13">Zu Abraham, Sohn des Frizel in Venedig nach 1509, vgl. <ref type="bib" target="@pullan_2001_banks"><hi rend="smallcaps">Pullan</hi>, Jewish Banks</ref>, S. 60 und <ref type="bib" target="@asv_sopraconsoli">ASV, Sopraconsoli</ref>, b. 1, Capitolare, 69v–75v.</note>
                <note xml:id="E60-N14"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1457–1458, in data 1457, 22. April.</note>
                <note xml:id="E60-N15">
                    <ref type="bib" target="@radzik_1984_portobuffole"><hi rend="smallcaps">Radzik</hi>, Portobuffolè</ref>, S. 56; <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>, S. 183 f.</note>
                <note xml:id="E60-N16">
                    <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>, S. 183 f.</note>
                <note xml:id="E60-N17">
                    <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>, S. 182, führt einen Menachem, Sohn des Jekutiel Rapa Coen an, der 1477 eine Handschrift kopierte, und nennt auf S. 182 und S. 190 einen Moyses di Jekutiel Coen Rapa, der 1482 in Venedig eine Torah erwarb.</note>
                <note xml:id="E60-N18"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1458–1460, 91v–92r.</note>
                <note xml:id="E60-N19"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 265, q. Causa civile. Vgl. hierzu auch oben S. 130–133. und <ref type="bib" target="@moeschter_2010_norme"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Rechtliche Normen</ref>.</note>
                <note xml:id="E60-N20">
                    <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>, S. 188.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E061">
            <head>Georsum</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 in Treviso wohnhaft<ref type="notecall" target="#E61-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Frau Anna; Tochter Prima.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Schächter (<hi rend="italics">beccarius</hi>)
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. In seinem Haushalt lebt ein <hi rend="italics">famulus</hi> Moyses.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E61-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Gotman q. Lupi (Ulfi) de Rutenburch	s. Bonhomo q. Lupi</p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E062">
            <head>Gulielmucius filius magistri Sabati</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1306 in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E62-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Sabatus; <hi rend="italics">socius</hi> des Moyses.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E62-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 14, q. 1305–1306, in data 1306, 21. April (Hinweis von Dr. G. <hi rend="smallcaps">Cagnin).</hi>
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E063">
            <head>Guozalie/Gutsalech</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 wohnhaft bei <ref type="crossref" target="#E004">Abraham q. Moysis</ref> 
                    <hi rend="italics">qui tenet bancum in contrata crucivie</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E63-N1">[1]</ref>, 1437 bereits verstorben<ref type="notecall" target="#E63-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Mann der Sara. 1437 ist seine Tochter Sara, Witwe des <hi rend="italics">magister</hi> Salomon aus Mainz, namentlich belegt. Sara ist die (Stief?)mutter von Iosemina und Gumplen, Kinder des Salamon von Mainz<ref type="notecall" target="#E63-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher, <hi rend="italics">sotius</hi> des <ref type="crossref" target="#E004">Abraham q. Moysis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Cividado</hi>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E63-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E63-N2">
                    <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, S. 202.</note>
                <note xml:id="E63-N3">Ebd.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E064">
            <head>Gutta q. Moysis de Openam de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1401 ist sie in Treviso belegt; sie verstarb vor dem 9. September 1402<ref type="notecall" target="#E64-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Tochter des Moyses <hi rend="italics">de Openam de Alemania</hi>; <hi rend="italics">uxor</hi> des q. Maier <hi rend="italics">iudey</hi> 
                    <hi rend="italics">olim feneratoris Tarvisii</hi> (vor dem 26. August 1401 verstorben)<ref type="notecall" target="#E64-N2">[2]</ref>; Mutter der Pasqua, des <ref type="crossref" target="#E147">Moyses (q. Maier)</ref>, des Samuel und des Bonomus; Enkel (Kinder des Bonomus): Bella, Jacob, Samuel, Maier und Rachel; Schwiegersohn David (Mann der Pasqua?); Enkelin (Tochter des David): Bella.
                </p>
                <p ana="info" n="C5">5. a) Friedhof: Sie will auf dem jüdischen Friedhof von Treviso bestattet werden.</p>
                <p ana="info" n="C5">b) Synagoge: Sie gerät in einen Konflikt mit ihrem Sohn Samuel in der Frauensynagoge wegen seines Erbes und wird dort von ihm niedergeschlagen<ref type="notecall" target="#E64-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Oppenheim</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E64-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 927, 495v–496v.</note>
                <note xml:id="E64-N2">Gutta ist wahrscheinlich die Frau des Maier q. Samuelis. Dieser ist allerdings noch 1411 in Treviso belegt. Möglicherweise wird Gutta schon 1401 als <hi rend="italics">uxor quondam Maier</hi> bezeichnet, da sie sich von Maier getrennt hatte.</note>
                <note xml:id="E64-N3">Wie Anm. 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Helcana	s.  <ref type="crossref" target="#E058">Elkana</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Helias	s.  <ref type="crossref" target="#E059">Elias</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Henselmus	s.  <ref type="crossref" target="#E015">Anzelinus</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Hester	s.  Ester
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E065">
            <head>Iachilinius de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1398 transportierte er Wein über den Sile durch Treviso nach Venedig; nicht sicher, ob in Treviso ansässig<ref type="notecall" target="#E65-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Händler</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E65-N1"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 672/4, Rubrica, 204v, vgl. auch <ref type="bib" target="@cagnin_2004_cittadini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Cittadini</ref>, S. 187 Anm. 231.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Ioxua	s.  <ref type="crossref" target="#E091">Joshua</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Iosep	s.  <ref type="crossref" target="#E084">Joseph</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E066">
            <head>Ysac</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1357; 1397 wohnhaft in Treviso, 40jährig<ref type="notecall" target="#E66-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Schneider (<hi rend="italics">sartor</hi>)
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. In seinem Haushalt leben einschließlich eines Manuel (nicht näher spezifiziert) 1397 fünf Personen.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E66-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E067">
            <head>Isach q. Anzelini</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1503 wohnhaft in Treviso<ref type="notecall" target="#E67-N1">[1]</ref>; 1505–1508 vermutlich in Treviso<ref type="notecall" target="#E67-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E015">Anzelinus</ref>; Bruder des
                    <ref type="crossref" target="#E046">Calimanus</ref>; Vater des
                    <ref type="crossref" target="#E193">Simon</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E67-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher und Lumpenhändler<ref type="notecall" target="#E67-N4">[4]</ref>
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. 1508 ist ein <hi rend="italics">factor</hi> Isachinus des <ref type="crossref" target="#E046">Calimanus q. Anzelini</ref> belegt, vermutlich ist dieser identisch mit dem Bruder des Calimanus,
                    <ref type="crossref" target="#E067">Isach q. Anzelini</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E67-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Bayern (<hi rend="italics">Bavaria</hi>)                    <ref type="notecall" target="#E67-N6">[6]</ref>
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E67-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 430, q. 1503, 153r–154v.</note>
                <note xml:id="E67-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 419, q. 1508, 2r, 117r; b. 431, q. 1505, 142r–v; q. 1506–1507, 19r–v; q. 1507, 185v; b. 432, q. 1508, 22r–v. </note>
                <note xml:id="E67-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 419, q. 1508, 59v.</note>
                <note xml:id="E67-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 430, q. 1503, 153r–154v; b. 419, q. 1504, 135r–136r.</note>
                <note xml:id="E67-N5"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 419, q. 1508, 2r.</note>
                <note xml:id="E67-N6"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 419, q. 1504, 135r–136r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E068">
            <head>Isahac filius Mani</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1472 vermutlich in Treviso ansässig<ref type="notecall" target="#E68-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E119">Manus q. Samuelis</ref> und dessen 
                    <hi rend="italics">procurator</hi>; Enkel des Samuel.</p>
                <p ana="info" n="C7">7. 1474 sitzt ein <hi rend="italics">Ixago judio</hi> im städtischen Gefängnis von Treviso; dieser ist möglicherweise mit Isahac filius Mani identisch<ref type="notecall" target="#E68-N2">[2]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E68-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 258, q. 1470–1473, 105v–106v.</note>
                <note xml:id="E68-N2"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1728, Liber carceratorum, 1473, 18. August – 1474, 3. Dezember (frdl. Hinweis von PD Dr. U. <hi rend="smallcaps">Israel</hi> [1963-2023]).
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E069">
            <head>Isahac q. Simonis</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1453 als <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi> in Badia Polesine genannt<ref type="notecall" target="#E69-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Vertreter des <ref type="crossref" target="#E020">Henselmus q. Sansonis.</ref>
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E69-N1"><ref type="bib" target="@archiviodistatodirovigo_notarile">Archivio di Stato di Rovigo, Notarile</ref>, notaio Giovanni Pezzolato, b. 1209, reg. 1453, in data 1453, 4. Oktober (frdl. Hinweis von Dr. E. <hi rend="smallcaps">Traniello)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E070">
            <head>Iseprus</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1496 <hi rend="italics">fenerator in Tarvisio</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E70-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er hat einen <hi rend="italics">factor</hi> oder <hi rend="italics">frater</hi> Enselmus.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E70-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1496–1497, 7v, 9r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E071">
            <head>Ivo</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1.  1496 Geldverleiher in Treviso<ref type="notecall" target="#E71-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E71-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1496–1497, 22v-23r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E072">
            <head>Jacob</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1.  1385 wohnhaft in Treviso <hi rend="italics">in contrata St. Iohannis de Templo</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E72-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E72-N1"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 666, S. 122.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E073">
            <head>Jacob</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1444 in Treviso als Gefangener belegt; nicht sicher, ob in Treviso ansässig<ref type="notecall" target="#E73-N1">[1]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E73-N1"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1725, Liber carceratorum, q. 1444, 8. Juli – 1444, 20. September, in data 1444, 20. September (frdl. Hinweis von PD Dr. U. <hi rend="smallcaps">Israel</hi> [1963-2023]).
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E074">
            <head>R. Jacob</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Vor 1463 in Treviso, danach in Padua<ref type="notecall" target="#E74-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Rabbiner</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E74-N1">
                    <ref type="bib" target="@kolon_1970_scheelot"><hi rend="smallcaps">Kolon</hi>, Scheelot</ref>, Nr. 19.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E075">
            <head>Jacob</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1483 ist er Geldverleiher in Treviso<ref type="notecall" target="#E75-N1">[1]</ref>, 1484 <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E75-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er hatte weitere, nicht namentlich genannte Teilhaber an seiner Bank<ref type="notecall" target="#E75-N3">[3]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E75-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1482–1484, 15r.</note>
                <note xml:id="E75-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1482–1484, S. 52.</note>
                <note xml:id="E75-N3">Ebd.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E076">
            <head>Jacob q. Benedicti de Norimbergo/de Numarcho<ref type="notecall" target="#E76-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1376, ist er 1389 möglicherweise in Venedig als Geldverleiher belegt<ref type="notecall" target="#E76-N2">[2]</ref>. Er ist 1394–1401<ref type="notecall" target="#E76-N3">[3]</ref>, 1403<ref type="notecall" target="#E76-N4">[4]</ref>, 1405–1409<ref type="notecall" target="#E76-N5">[5]</ref>, 1411<ref type="notecall" target="#E76-N6">[6]</ref> und 1413–1418 in Treviso ansässig<ref type="notecall" target="#E76-N7">[7]</ref>. Er verstarb vor dem 31. Oktober 1418<ref type="notecall" target="#E76-N8">[8]</ref>. J. war einer der großen Geldverleiher und wichtigen Personen der jüdischen Gemeinde in Treviso. 1395–1398 wohnte er in <hi rend="italics">contrata de dom/post fonticum com</hi> 
                    <hi rend="italics">munis</hi> (1395 gemeinsam mit einem Moyses<ref type="notecall" target="#E76-N9">[9]</ref>). Er mietete 1401 ein Haus <hi rend="italics">in contrata St. Iohannis de Ripa</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E76-N10">[10]</ref> und kaufte 1415 ein Haus in demselben Viertel<ref type="notecall" target="#E76-N11">[11]</ref>. Bereits 1413 hatte er ein weiteres Haus in der Stadt und eine Immobilie auf dem Land erworben<ref type="notecall" target="#E76-N12">[12]</ref>. Er zahlte 1415 und 1416 Miete für ein Haus an das Hospital Santa Maria dei Battuti<ref type="notecall" target="#E76-N13">[13]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 3. August 1389 erhielt er eine »condotta« in Venedig zusammen mit seinem Bruder <ref type="crossref" target="#E166">Salamon</ref> und Simon von Nürnberg
                    <ref type="notecall" target="#E76-N14">[14]</ref>. 1399 war er Teilhaber einer »condotta« mit <ref type="crossref" target="#E183">Sanson,</ref>
                    <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref>; diese bekam er mit seinem Bruder
                    <ref type="crossref" target="#E166">Salamon,</ref>
                    <ref type="crossref" target="#E153">Moyses</ref> 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi> q. Samuelis und <ref type="crossref" target="#E144">Moyses</ref> 
                    <hi rend="italics">de Norimbergo</hi> und seinen Brüder <ref type="crossref" target="#E130">Michael</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E096">Lazarus</ref> (den Söhnen Jacob Rapps) 1408 bestätigt
                    <ref type="notecall" target="#E76-N15">[15]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Bei der Zählung 1397 ist Jacob (ohne weitere Namenszusätze genannt) 33 Jahre alt, seine <hi rend="italics">familia</hi> umfaßte sechs Personen, und er beschäftigte einen <hi rend="italics">famulus</hi> Davet<ref type="notecall" target="#E76-N16">[16]</ref>. Sohn eines Benedictus; Bruder des <ref type="crossref" target="#E166">Salamon</ref>; Onkel des Moyses filius Salamonis, dieser 1394 in Mestre
                    <ref type="notecall" target="#E76-N17">[17]</ref>. 1415 gibt Jacob eine Vollmacht an seinen Sohn <ref type="crossref" target="#E201">Zacharias</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E76-N18">[18]</ref>. <ref type="crossref" target="#E201">Zacharias</ref> ist 1418 in Treviso 
                    <hi rend="italics">cum familia</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E76-N19">[19]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C5">5. a) Friedhof: Am 4. September 1394 Kauf eines Friedhofsgeländes gemeinsam mit <ref type="crossref" target="#E112">Mayus q. Samuelis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Alemania</hi> und <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Frenelini (Vivelini)</ref> 
                    <hi rend="italics">vice aliorum iudeorum</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E76-N20">[20]</ref> 
                    <hi rend="italics">.</hi>Am 2. April 1406 kauft Jacob von ser Galetis de Strasio ein weiteres Stück Land und ein überdachtes Haus zur Vergrößerung des Friedhofs<ref type="notecall" target="#E76-N21">[21]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C5">b) Synagoge: Am 10. Februar 1401 mietete Jacob ein Haus in der <hi rend="italics">contrata St.</hi> 
                    <hi rend="italics">Iohannis de Ripa</hi>, das Bartholomeus de Marchobono gehörte, und das zur Gemeindesynagoge werden sollte<ref type="notecall" target="#E76-N22">[22]</ref>. Jacob wurde im Jahr 1408 in seiner »condotta« das Recht auf einen Friedhof und auf eine Synagoge bestätigt.</p>
                <p ana="info" n="C5">c) Gemeinde: Im Jahr 1396 beim Streit mit den christlichen Schlachtern spricht Jacob <hi rend="italics">nomine suo et aliorum iudeorum Tarvisii</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E76-N23">[23]</ref>. Beim Streit innerhalb der jüdischen Gemeinde im Jahr 1400 kann die Seite des Jacob, des <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref>, des
                    <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref>, des 
                    <ref type="crossref" target="#E188">Simon</ref>, des 
                    <ref type="crossref" target="#E145">Moyses</ref> und des 
                    <ref type="crossref" target="#E118">Manus</ref> sich gegen die Juden 
                    <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">magnus</hi> und <ref type="crossref" target="#E033">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">parvus</hi> durchsetzen<ref type="notecall" target="#E76-N24">[24]</ref>. Am 13. April 1407 werden die Besteuerungspläne durch Venedig Jacob, <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref> und 
                    <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> gemeinsam mitgeteilt als »Vertreter« der Juden von Treviso
                    <ref type="notecall" target="#E76-N25">[25]</ref>. Am 30. April 1409 erscheint J. zusammen mit <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref>,
                    <ref type="crossref" target="#E112">Mager (Maier)</ref> und einem weiteren Juden, der bei ihm wohnt, vor dem Podestà wegen der Besteuerungsvorhaben
                    <ref type="notecall" target="#E76-N26">[26]</ref>. Am 19. Februar 1411 ist ein Streit zwischen <ref type="crossref" target="#E115">Mandulinus q. Beris</ref> 
                    <hi rend="italics">de Rotemburg</hi> und Jacob, <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> und 
                    <ref type="crossref" target="#E047">Calimanus q. Creser</ref> belegt
                    <ref type="notecall" target="#E76-N27">[27]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. 1389 sind in Venedig als Geldverleiher beteiligt die Geschwister Simon, Jacob und Solomon von Nürnberg. Möglicherweise handelt es sich um die Söhne des Benedictus<ref type="notecall" target="#E76-N28">[28]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Neumarkt/Nürnberg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E76-N1">Vgl. zu Jacob q. Benedicti auch <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Kap. III.4.2.</note>
                <note xml:id="E76-N2"><ref type="bib" target="@asv_sopraconsoli">ASV, Sopraconsoli</ref>, b. 1, Capitolare, 65r.</note>
                <note xml:id="E76-N3"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 2–4 und <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1394–1395, 22v; q. 1395, 2r; q. 1395–1396, 31r; q. 1396–1397, 10v; q. 1397–1398, 13r; q. 1400–1401, 17v, 35r.</note>
                <note xml:id="E76-N4"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1403–1404, 18r.</note>
                <note xml:id="E76-N5"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1404–1405, 26r; <ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 2039, 104r; <ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1406–1407, 21r; <ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 911, 234r–236v (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>. <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1407–1408, 36v–38r (ediert bei <ref type="bib" target="@marchesan_1923_treviso"><hi rend="smallcaps">Marchesan</hi>, Treviso medievale</ref>, I, S. 439–442); <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1408–1409, 24v.</note>
                <note xml:id="E76-N6"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400–1421, in data 1411, 19. Februar (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E76-N7"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 13, q. 1412–1413, 4r; <ref type="bib" target="@astv_ospedale">ASTv, OSMB</ref>, b. 393, in data 1414, 31. Mai und 12r, (1)19r; <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 208, q. 1414–1415, 133v–134r; q. 1415–1416, 122v, 142r; b. 208, q. 1417–1418, 32v.</note>
                <note xml:id="E76-N8"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1417–1418, 18r.</note>
                <note xml:id="E76-N9"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1395–1396, 2r, 31r; q. 1396–1397, 10v.</note>
                <note xml:id="E76-N10"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1400–1401, 35r.</note>
                <note xml:id="E76-N11"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 208, q. 1414–1415, 133v–134r.</note>
                <note xml:id="E76-N12"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1423–1424, 23v.</note>
                <note xml:id="E76-N13"><ref type="bib" target="@astv_ospedale">ASTv, OSMB</ref>, b. 393, (1)19r.</note>
                <note xml:id="E76-N14"><ref type="bib" target="@asv_sopraconsoli">ASV, Sopraconsoli</ref>, b. 1, Capitolare, 65r.</note>
                <note xml:id="E76-N15"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 15.</note>
                <note xml:id="E76-N16"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E76-N17"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 219, q. 1390–1397, in data 1394, 16. Juli.</note>
                <note xml:id="E76-N18"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 208, q. 1415–1416, 142r.</note>
                <note xml:id="E76-N19"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1417–1418, 18r.</note>
                <note xml:id="E76-N20"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 2.</note>
                <note xml:id="E76-N21"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 2039, 104r (frdl. Hinweis von Dr. G. <hi rend="smallcaps">Cagnin)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E76-N22"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1400–1401, 35r.</note>
                <note xml:id="E76-N23"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E76-N24"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400, in data 1400, 5. August (Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E76-N25"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 13, q. 1406–1407, 21r.</note>
                <note xml:id="E76-N26"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1408–1409, 24v.</note>
                <note xml:id="E76-N27">Wie Anm. 6.</note>
                <note xml:id="E76-N28">
                    <ref type="bib" target="@mueller_1995_moneylenders"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Jewish Moneylenders</ref>, S. 208.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E077">
            <head>Jacob q. Bonhomi</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1435<ref type="notecall" target="#E77-N1">[1]</ref> und 1438–1439 als Geldverleiher in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E77-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E041">Bonhomo (q. Maier)</ref>; Bruder des Samuel q. Bonhomo in Vicenza; Enkel des
                    <ref type="crossref" target="#E112">Maier q. Samuelis</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E77-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C5">5. b) Synagoge: Er schließt am 17. Juni 1438 gemeinsam mit <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref> 
                    <hi rend="italics">de Colonia</hi> und <ref type="crossref" target="#E030">Benedictus Calimani</ref> als Vertreter der 
                    <hi rend="italics">universitas iudeorum</hi> mit Marcobonus q. Bartholomei de Vitali den Mietvertrag für die Synagoge (<hi rend="italics">in contrata St. Iohannis Brusati</hi>)                    <ref type="notecall" target="#E77-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er war am 30. Dezember 1439 anwesend bei der Bekanntgabe des Verbots jüdischer Geldleihe<ref type="notecall" target="#E77-N5">[5]</ref>. J. war Tutor des Mathis q. Lazari <hi rend="italics">de Sacillo</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E77-N6">[6]</ref>. 1438 wird ein Streit zwischen Jacob q. Bonomi und den Erben des verstorbenen Marculinus q. David <hi rend="italics">de Iustinopoli vigore unius sententie arbitralis inter ipsos partes lates more iudayco</hi> beigelegt<ref type="notecall" target="#E77-N7">[7]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Wohl identisch mit dem <hi rend="italics">nepos</hi> des <ref type="crossref" target="#E148">Moyses filius Maier q. Samuelis</ref> und mit dem bei Kolon bezeugten »Jakob Gerte/Gerta (Gartach), der in Treviso wohnt«
                    <ref type="notecall" target="#E77-N8">[8]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E77-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. 1433–1443, in data 1435, 17. Juni.</note>
                <note xml:id="E77-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 25 und <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1437–1440, 31v.</note>
                <note xml:id="E77-N3"><ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1430-V, 339v (Hinweis von Dr. R. Scuro).</note>
                <note xml:id="E77-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1437–1440, 31v.</note>
                <note xml:id="E77-N5"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 25.</note>
                <note xml:id="E77-N6">Wie Anm. 4.</note>
                <note xml:id="E77-N7"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 240, registro, 260v-261r (frdl. Hinweis von Dr. M. <hi rend="smallcaps">Davide</hi>).
                </note>
                <note xml:id="E77-N8">
                    <ref type="bib" target="@kolon_1970_scheelot"><hi rend="smallcaps">Kolon</hi>, Scheelot</ref>, Nr. 90.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E078">
            <head>Jacob q. David de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1387 schon nicht mehr in Treviso ansässig, möglicherweise verstorben<ref type="notecall" target="#E78-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des David.</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E78-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 148, q. 1382–1384, in data 1387, 26. März.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E079">
            <head>Jacob filius Isac de Padua<ref type="notecall" target="#E79-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1485–1486<ref type="notecall" target="#E79-N2">[2]</ref> und 1493 ist er in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E79-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Isac, dieser im März 1485 als verstorben bezeichnet.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher<ref type="notecall" target="#E79-N4">[4]</ref> und Altkleiderhändler<ref type="notecall" target="#E79-N5">[5]</ref>
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Padua</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E79-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 416, q. 1493, 64r.</note>
                <note xml:id="E79-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 412, q. 1484–1485, 132r, 142v; b. 427, q. 1486, 10v.</note>
                <note xml:id="E79-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 416, q. 1493, 64r.</note>
                <note xml:id="E79-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 427, q. 1486, 10v.</note>
                <note xml:id="E79-N5"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 412, q. 1484–1485, 132r, 142v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E080">
            <head>Jacob q. Lazarus</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1438 in Geldverleiher in Treviso<ref type="notecall" target="#E80-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Lazarus.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C7">7. Möglicherweise ist er identisch mit dem 1430 genannten Jacob <hi rend="italics">fenerator Tarvisii</hi>, der den Abraham q. Jechiel <hi rend="italics">de Ancona habitator in Mestre</hi> (dieser wohl identisch mit <ref type="crossref" target="#E003">Abraham q. Michael Rapp</ref>) in Treviso vertritt<ref type="notecall" target="#E80-N2">[2]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E80-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1437–1440, 31v.</note>
                <note xml:id="E80-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 262, q. 1428–1435, 88v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E081">
            <head>Jacob de Norimbergo filius Salamonis</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Am 15. Oktober 1386 genannt als <hi rend="italics">alias habitator Tarvisii in contrata St. Leonardi,</hi> nun wohnhaft in Venedig, <hi rend="italics">in contrata St. Augustini</hi>. Er ernennt <ref type="crossref" target="#E011"> Amadeus</ref> zu seinem Vertreter in Treviso
                    <ref type="notecall" target="#E81-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Salamon.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Möglicherweise identisch mit Jacob, Sohn des Samuel aus Basel, der von Nürnberg aus mit seiner Familie (seinem Vater Samuel, seiner Mutter Jut und seinen Brüdern Anselm und David) nach Venedig zog<ref type="notecall" target="#E81-N2">[2]</ref>. Später hatte Jacob, Sohn des Samuel, eine Bank in Verona, während seine Brüder Anselmus in Venedig und ein Abraham eine Bank in Vicenza leiteten. Zeitweise beteiligte sich noch ein Christ, Jacobus Paniga, an ihrem Konsortium<ref type="notecall" target="#E81-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Nürnberg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E81-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 148, q. 1383–1384, in data 1386, 15. Oktober.</note>
                <note xml:id="E81-N2"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1020 f.</note>
                <note xml:id="E81-N3">Vgl. <ref type="bib" target="@mueller_1975_preteurs"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Prêteurs juifs</ref>, S. 1290 f. und <ref type="bib" target="@lattes_1872_ebrei"><hi rend="smallcaps">Lattes</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 149–154.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E082">
            <head>Jacob q. Sansonis de Candia</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1390 in Treviso ansässig, <hi rend="italics">in contrata de dom, sub porticu domus habitationis iudeorum comorancium in domo habitationis quondam ser Lancaloti de Corona</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E82-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Sanson aus Candia.</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Candia/Kreta</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E82-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 51, q. 1390, in data 1390, 1. November.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Jekel	s. <ref type="crossref" target="#E065">Iachilinius</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Jekutiel genannt s. <ref type="crossref" target="#E126">Mercadante Kaufman</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E083">
            <head>Jona de Puola</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 kurzfristiger Aufenthalt in Treviso<ref type="notecall" target="#E83-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Pula</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E83-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1425, 17r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E084">
            <head>magister Iosep</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1.  Geboren um 1349, wohnt er 1397 <hi rend="italics">in domo Francischini de Rainaldis</hi> in Treviso, 48jährig<ref type="notecall" target="#E84-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Bei ihm leben drei Personen im Haushalt, einschließlich des <hi rend="italics">famulus</hi> Bonusdies.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E84-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E085">
            <head>Josep</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 war er bei seinem Schwiegervater <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref> wohnhaft
                    <ref type="notecall" target="#E85-N1">[1]</ref>, 1430 ist er ansässig <hi rend="italics">in contrata St. Iohannis Brusati</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E85-N2">[2]</ref> und 1440 als Geldverleiher in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E85-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Mann der Bona filia <ref type="crossref" target="#E183">Sansonis q. Vivelini</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E85-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E85-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 262, q. 1428–1435, 100v.</note>
                <note xml:id="E85-N3"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1440–1441, in data 1440, 14. Januar.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E086">
            <head>Josep hosto de li zudei</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er hat von 1459 bis 1462 ein Haus von ser Franciscus de Bigulino, Notar, in der <hi rend="italics">contrada St. Iohannis de Ripa</hi> gemietet und an diesem bauliche Maßnahmen durchgeführt<ref type="notecall" target="#E86-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. J. nimmt und transportiert 1466 Pfänder zwischen Treviso und der Bank des Moyses <hi rend="italics">de Mestre</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E86-N2">[2]</ref>; Hospitalbetreiber.</p>
                <p ana="info" n="C5">5. e) 1459–1462 Inhaber eines jüdischen Gasthauses<ref type="notecall" target="#E86-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. 1464 befindet sich ein Josep in dem städtischen Gefängnis von Treviso; möglicherweise ist er mit dem Gastwirt identisch<ref type="notecall" target="#E86-N4">[4]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E86-N1"><ref type="bib" target="@astv_estimi">ASTv, Estimi</ref>, b. 68, lettera in data 1462, 1. Dezember (Hinweis von Dr. M. <hi rend="smallcaps">Scherman)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E86-N2"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 115, q. 1466–1467, in data 1466, 26. Juni und ebd., in data 1466, 7. August.</note>
                <note xml:id="E86-N3">Wie Anm. 1.</note>
                <note xml:id="E86-N4"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1721, Liber carceratorum, q. 1463 August – 1465 Januar, in data 1464, 3. November (frdl. Hinweis von PD Dr. U. <hi rend="smallcaps">Israel</hi> [1963-2023]).
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E087">
            <head>Joseph</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1472 <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E87-N1">[1]</ref>
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E87-N1">(<ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1472–1473, 11v.)</note>
            </div>
        </div>
        <!-- TODO: Check placement of the notecall; it was missing. -->


        <div type="entry" xml:id="E088">
            <head>Josep de Alemania q. Jordanis</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1398 bekommt er mit seinen <hi rend="italics">socii</hi>die Erlaubnis, über den Sile nach Venedig Brot, Wein und andere Lebensmittel auszuführen<ref type="notecall" target="#E88-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn eines Jordan.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Händler</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E88-N1"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 672/4, Rubrica, 208v ; vgl. auch <ref type="bib" target="@cagnin_2004_cittadini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Cittadini</ref>, S. 186 Anm. 220.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E089">
            <head>Josep q. Josepi de Hospurcho</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er war ansässig in Feltre in den Jahren 1423<ref type="notecall" target="#E89-N1">[1]</ref>, 1425<ref type="notecall" target="#E89-N2">[2]</ref>, 1427<ref type="notecall" target="#E89-N3">[3]</ref> und 1438<ref type="notecall" target="#E89-N4">[4]</ref>. 1439 hatte er keine Bank mehr in Feltre, dort ist er 1441 verarmt vorzufinden<ref type="notecall" target="#E89-N5">[5]</ref>. 1447 lebt er noch in Feltre<ref type="notecall" target="#E89-N6">[6]</ref>. Er erhält 1438 einen Geleitbrief für einen Monat für Treviso und Distrikt<ref type="notecall" target="#E89-N7">[7]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. 1429 erhält Josep eine »condotta« in Feltre, zusammen mit Salamon<ref type="notecall" target="#E89-N8">[8]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Josep aus <hi rend="italics">Hospurcho</hi>; vermutlich zweiter Mann der <ref type="crossref" target="#E056">Dulce q. Anzelini</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er erscheint in Treviso 1423 zur Testamentsabfassung des <ref type="crossref" target="#E153">Moyses q. Samuelis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi>, erster Mann der wohl späteren Frau des J., <ref type="crossref" target="#E056">Dulce</ref>, und wird dessen 
                    <hi rend="italics">commissarius</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E89-N9">[9]</ref>. 1427 wird ein Josep q. Josep <hi rend="italics">procurator</hi> für <ref type="crossref" target="#E160">Palma q. Joseph</ref> 
                    <hi rend="italics">de Auspurgo</hi>in dem Streit zwischen ihr und <ref type="crossref" target="#E056">Dulce q. Anzelini</ref> wegen einer Bank eines Abraham in Asolo, möglicherweise ist er identisch mit J. 
                    <hi rend="italics">de</hi> 
                    <hi rend="italics">Hospurcho</hi> und eventuell ist <ref type="crossref" target="#E160">Palma q. Josep</ref> 
                    <hi rend="italics">de Auspurgo</hi> seine Schwester<ref type="notecall" target="#E89-N10">[10]</ref>. 1447 lösten J., Abraham q. Maier und dessen Sohn Maier ihre gemeinsame Bank in Asolo auf<ref type="notecall" target="#E89-N11">[11]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Er ist möglicherweise mit Josep <hi rend="italics">de Feltre</hi>identisch<ref type="notecall" target="#E89-N12">[12]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. wahrscheinlich Augsburg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E89-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 929, 280r–v (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 3).</note>
                <note xml:id="E89-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1425, 45v–46r.</note>
                <note xml:id="E89-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1427, in data 1427, 13. Mai.</note>
                <note xml:id="E89-N4"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1439–1440, 1v.</note>
                <note xml:id="E89-N5">Vgl. <ref type="bib" target="@melchiorre_2002_ebrei"><hi rend="smallcaps">Melchiorre</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 24 und den dortigen Stammbaum im Anhang.</note>
                <note xml:id="E89-N6">	<ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1446–1447, 5v.</note>
                <note xml:id="E89-N7"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1438–1439, 4r.</note>
                <note xml:id="E89-N8">Vgl. <ref type="bib" target="@melchiorre_2002_ebrei"><hi rend="smallcaps">Melchiorre</hi>, Gli ebrei</ref>, S. 20.</note>
                <note xml:id="E89-N9">Wie Anm. 1.</note>
                <note xml:id="E89-N10"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1427, in data 1427, 30. April.</note>
                <note xml:id="E89-N11"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1446–1447, 5v.</note>
                <note xml:id="E89-N12">Josep <hi rend="italics">de Feltre</hi> besaß eine Tochter Tarsia, die in erster Ehe mit einem Mandolinus (wohl mit Mandolin q. Aqim Treves zu identifizieren), in zweiter mit R. Yosef Treves von Padua verheiratet war. Aus erster Ehe stammten ihre Kinder Abraham, Vita, Sara und Bona; vgl. <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 182 Anm. 88.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E090">
            <head>Joseph q. Moysis de Norimbergo</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er bittet 1394 durch seinen Sohn <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref> gemeinsam mit diesem um Aufnahme 
                    <hi rend="italics">ad pacta</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E90-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Vater des <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">magnus</hi> und des <ref type="crossref" target="#E033">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">parvus</hi>; Sohn eines Moyses (1394 bereits verstorben).</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Nürnberg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E90-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1394–1395, 26r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E091">
            <head>Ioxua</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1397 wohnhaft in Treviso <hi rend="italics">prope domum ser Pauli de Rogolo</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E91-N1">[1]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E91-N1"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 674/2, Rubrica, 160r (frdl. Hinweis von Dr. G. <hi rend="smallcaps">Cagnin)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>

        <div type="referral">
            <p>Jutta	s.  <ref type="crossref" target="#E064">Gutta</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E092">
            <head>Jutalim uxor q. Bonfanti de Norimbergo</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Sie ist vor dem 28. August 1401 wohnhaft in Treviso<ref type="notecall" target="#E92-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Frau des Bonfant aus Nürnberg, dieser war 1401 bereits verstorben. Wahrscheinlich identisch mit Guttlein, auch Bonifantin, Tochter des Isak von Aichach, die 1381 im Judenzinsbuch von Nürnberg genannt wird. Diese ist Schwester von Ansel, Judel und Leo<ref type="notecall" target="#E92-N2">[2]</ref>. Bonfant kam bei der Pestverfolgung 1349 ums Leben<ref type="notecall" target="#E92-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C5">5. b) Synagoge: Zeugin des Streits zwischen <ref type="crossref" target="#E064">Gutta q. Moysis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Openam</hi> und ihrem Sohn Samuel in der Synagoge<ref type="notecall" target="#E92-N4">[4]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E92-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 927, 495v–496r (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E92-N2">
                    <ref type="bib" target="@stern_1894_bevoelkerung"><hi rend="smallcaps">Stern</hi>, Bevölkerung</ref>, S. 24 und S. 24 Anm. 4; S. 29.</note>
                <note xml:id="E92-N3">
                    <ref type="bib" target="@stern_1894_bevoelkerung"><hi rend="smallcaps">Stern</hi>, Bevölkerung</ref>, S. 17 Anm. 9.</note>
                <note xml:id="E92-N4">Wie Anm. 1.</note>
            </div>
        </div>

        <div type="referral">
            <p>Kaufmann s. <ref type="crossref" target="#E124">Mercadante</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E093">
            <head>Lazan</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er lebte zur Zeit <ref type="crossref" target="#E108">Liwa Landaus</ref>, nach 1440, in Treviso
                    <ref type="notecall" target="#E93-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Gelehrter.</p>
                <p ana="info" n="C5">5. e) Gemeinde: wohl Beisitzer am jüdischen Gericht<ref type="notecall" target="#E93-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Wahrscheinlich identisch mit Lazan Mogel, der als Freund von <ref type="crossref" target="#E126">Mercadante Kaufman Jekutiel</ref> genannt ist. Auch eine Identität mit dem gleichnamigen Bruder des R. Enschen in Ulm ist möglich
                    <ref type="notecall" target="#E93-N3">[3]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E93-N1"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1468 Anm. 16.</note>
                <note xml:id="E93-N2">Ebd.</note>
                <note xml:id="E93-N3"><ref type="bib" target="@isserlein_1990_pesakim">Pesakim uchetawim</ref> Nr. 162 f., Nr. 211; <ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1516 Anm. 196.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E094">
            <head>Lazarus tabernarius</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1429 als <hi rend="italics">tabernarius iudeorum</hi> in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E94-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Gastwirt</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E94-N1"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 64, Quaternus inventionum 1429, 28r (Hinweis von Dr. G. <hi rend="smallcaps">Cagnin)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E095">
            <head>Lazaro</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1455 in Treviso im Gefängnis<ref type="notecall" target="#E95-N1">[1]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E95-N1"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1721, Liber carceratorum, q. 1455, 5. März-1456, 17. Juli, in data 1455, 19. August (frdl. Hinweis von PD Dr. U. <hi rend="smallcaps">Israel</hi> [1963-2023]).
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E096">
            <head>Lazarus (q. Jacob) de Norimbergo (Rapp)<ref type="notecall" target="#E96-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er lebte vor 1388 in Nürnberg, dann zog er vermutlich gemeinsam mit seiner Stiefmutter zunächst nach Venedig<ref type="notecall" target="#E96-N2">[2]</ref>. 1409 ist er in Ancona belegt<ref type="notecall" target="#E96-N3">[3]</ref> und 1416 in Venedig (<hi rend="italics">existens Venetiis in predicta contrata S. Cassiani</hi>), wo er am 6. September 1416 sein Testament aufgibt, als <hi rend="italics">habitator Pensarii</hi> (Pesaro)<ref type="notecall" target="#E96-N4">[4]</ref>. Als Erbin setzt er seine Frau Anna ein.</p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 23. April 1401 erhält er eine »condotta« in Ancona zusammen mit seinen Brüdern <ref type="crossref" target="#E144">Moyses</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E130">Michael</ref>; Lazarus wird durch diese vertreten
                    <ref type="notecall" target="#E96-N5">[5]</ref>. Am 26. Juni 1408 ist er Teilhaber an einer »condotta« in Treviso gemeinsam mit seinen Brüdern <ref type="crossref" target="#E144">Moyses</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E130">Michael</ref> sowie den Brüdern
                    <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E166">Salamon</ref> aus Nürnberg und
                    <ref type="crossref" target="#E153">Moyses q. Samuelis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi>. Lazarus wird aber wahrscheinlich nicht in Treviso ansässig<ref type="notecall" target="#E96-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Jacob Rapp, Stiefsohn der Jutta; Mann einer Anna<ref type="notecall" target="#E96-N7">[7]</ref>, Bruder des <ref type="crossref" target="#E130">Michael</ref>, des
                    <ref type="crossref" target="#E144">Moyses</ref> und der Henndlin; Vater des
                    <ref type="crossref" target="#E060">Frizel</ref> und des Mendel (ca. 1465 in Mestre); Großvater des Lazarus (ca. 1465 in Mestre) und der Guldin (ca. 1465 bei Padua) (Kinder des Mendel) sowie des
                    <ref type="crossref" target="#E132">Michel</ref> (1480 in Treviso) und des Abraham (in Mestre), diese beiden Söhne des
                    <ref type="crossref" target="#E060">Frizel</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E96-N8">[8]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C5">5. a) b) Friedhof/Synagoge: In der »condotta« 1408 werden Friedhof und Synagoge bestätigt.</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Nürnberg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E96-N1">Vgl. auch <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Stammbaum Fam. Rapp sowie die Karten 2a/b.</note>
                <note xml:id="E96-N2">Vgl. <ref type="bib" target="@mueller_1995_moneylenders"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Jewish Moneylenders</ref>, S. 209 mit Anm. 17 (ohne genaue Datumsangabe). Jutta verließ Nürnberg wohl 1388; vgl. <ref type="bib" target="@stern_1894_bevoelkerung"><hi rend="smallcaps">Stern</hi>, Bevölkerung</ref>, S. 247.</note>
                <note xml:id="E96-N3">
                    <ref type="bib" target="@stern_1898_koenig"><hi rend="smallcaps">Stern</hi>, König Ruprecht</ref>, S. 59 Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E96-N4">
                    <ref type="bib" target="@hollberg_2005_deutsche"><hi rend="smallcaps">Hollberg</hi>, Deutsche</ref>, S. 204 f. und S. 288; <ref type="bib" target="@asv_notarile">ASV, Notarile Testamenti</ref>, b. 1233, tomo 379. Ich danke Frau Dr. C. <hi rend="smallcaps">Hollberg</hi>, Magdeburg, für die Bereitstellung des Dokuments.</note>
                <note xml:id="E96-N5"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, 1038 Anm. 322 und <ref type="bib" target="@simonsohn_1988_see">Apostolic See</ref>, I, Nr. 495.</note>
                <note xml:id="E96-N6"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 15.</note>
                <note xml:id="E96-N7">
                    <ref type="bib" target="@hollberg_2005_deutsche"><hi rend="smallcaps">Hollberg</hi>, Deutsche</ref>, S. 204.</note>
                <note xml:id="E96-N8"><ref type="bib" target="@stanbg_laden">StANbg, D-Laden-Akten</ref>, Nr. 223; <ref type="bib" target="@radzik_1984_portobuffole"><hi rend="smallcaps">Radzik</hi>, Portobuffolè</ref>, S. 56.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E097">
            <head>Lazarus q. magistri Samuelis</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1485 <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E97-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <hi rend="italics">magister</hi> Samuel.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Für den 19. Juni 1488 ist die Taufe eines Lazzarus <hi rend="italics">ebreus</hi>, der in der Kirche San Geronimo getauft wurde, belegt (dies ist außergewöhnlich, sonst wird nur im Dom getauft)<ref type="notecall" target="#E97-N2">[2]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E97-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 412, q. 1485–1486, 21r–v.</note>
                <note xml:id="E97-N2"><ref type="bib" target="@archiviodellacuria_actorum">Archivio della Curia vescovile di Treviso, Actorum</ref>, b. 2, q. 1488, f. 19, vgl. <ref type="bib" target="@cagnin_1970_franco"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Niccolò Franco</ref>, S. 268 Anm. 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E098">
            <head>Lazarus de Constantia</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1418 Vorsteher der jüdischen Gemeinde in Konstanz und dort großer Geldhändler. L. wurde vom König beauftragt, die Bullensteuer festzusetzen, und wirkte bei deren Einziehung in Zürich mit. Lazarus soll schon 1421 nach Treviso gegangen sein und ist dort vor dem 26. Januar 1430 verstorben<ref type="notecall" target="#E98-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Vater des <ref type="crossref" target="#E121">Mathis</ref> und der
                    Jentlin (Frau des
                    <ref type="crossref" target="#E038">Bonaventura (Seligman) Coburg)</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E98-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Konstanz</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E98-N1"><ref type="bib" target="@maimon_1987_gj">GJ III, 1</ref>, S. 668 und <ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1520, Anm. 247; <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1429–1430, 80r–81r.</note>
                <note xml:id="E98-N2"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1520 Anm. 247.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E099">
            <head>Leo</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1.  1414–1415<ref type="notecall" target="#E99-N1">[1]</ref> und 1417 als Geldverleiher in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E99-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C7">7. Vermutlich ist er identisch mit <ref type="crossref" target="#E103">Leo q. Vivelini</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E99-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 211, q. Nr. 9, in data 1414, 1. Juni (Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>. <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 208, q. 1415–1416, 221r.</note>
                <note xml:id="E99-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1417–1418, 7v; <ref type="bib" target="@bibcap_ducali">BibCap, Ducali</ref>, scat. 7a, Nr. 2824.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E100">
            <head>Leo/Liom (q. Anzelini) de Feltro</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Am 31. Juli 1425 ist er in Treviso als <hi rend="italics">commissarius</hi> des <ref type="crossref" target="#E031">Benedictus q. Jacob</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E100-N1">[1]</ref>. Am 20. August erhält er eine kurzfristige Aufenthaltsbestätigung (August bis November 1425) in Treviso zusammen mit seiner Schwester <ref type="crossref" target="#E056">Dulce q. Anzelini</ref> und deren 
                    <hi rend="italics">familia</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E100-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Bruder der <ref type="crossref" target="#E056">Dulce q. Anzelini</ref>, Witwe des
                    <ref type="crossref" target="#E153">Moyses</ref> 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi>. Wohl Sohn des Anzelinus; Mann der Zentilis, Vater der Anna, die 1425 bereits nach Deutschland zurückgekehrt war. Schwiegervater des Maier, Großvater des Isaac. 1425 lebte mit im Haushalt ein <hi rend="italics">famulus</hi> Ivarius<ref type="notecall" target="#E100-N3">[3]</ref>. Liom wohnt 1425 als <hi rend="italics">commisarius</hi> und <hi rend="italics">gubernator</hi> bei <ref type="crossref" target="#E031">Benedictus q. Jacob</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Feltre</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E100-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E100-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1425, 17r.</note>
                <note xml:id="E100-N3">Wie Anm. 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E101">
            <head>Leo q. Jacob</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1496, 1506 und 1508 in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E101-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Jacob.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er vertritt 1508 Moyses q. Abrae <hi rend="italics">de Spilimbergo</hi> in Treviso, der einem Christen ein schlechtes Pferd verkauft hat.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E101-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1496–1497, 22v–23r; <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 430, q. 1506, 171r–v; q. 1508, 122v–123r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E102">
            <head>Leo (aurus) de Constantia/Leonus q. Salamonis de Constantia</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1438–1441 Geldverleiher in Treviso<ref type="notecall" target="#E102-N1">[1]</ref>, 1442 und 1447 in Padua. Dort erhält er die Bank am <hi rend="italics">Volto dei Negri</hi>, die zuvor Salamon <hi rend="italics">da Norcia</hi> gehörte<ref type="notecall" target="#E102-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Bruder des Mandulinus.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C5">5. b) Synagoge: schließt am 17. Juni 1438 gemeinsam mit <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref> 
                    <hi rend="italics">de Colonia</hi>,                    <ref type="crossref" target="#E030">Benedictus Calimani</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E077">Jacob q. Bonhomi</ref> als Vertreter der 
                    <hi rend="italics">universitas iudeorum</hi> den Mietvertrag für die Synagoge (<hi rend="italics">in contrata St. Iohannis Brusati</hi>) mit Marcobonus q. Bartholomei de Vitali ab<ref type="notecall" target="#E102-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er läßt sich am 30. Dezember 1439 bei Bekanntgabe des Verbots der jüdischen Geldleihe durch seinen <hi rend="italics">factor</hi> und Bruder Mandulinus vertreten; ebenso 1441 bei der Verlängerung der <hi rend="italics">pacta</hi> mit der Stadt<ref type="notecall" target="#E102-N4">[4]</ref>. Für das Jahr 1450 ist sein <hi rend="italics">negoziorum</hi> 
                    <hi rend="italics">gestor</hi> in Padua, Treviso und <hi rend="italics">in aliis terris</hi> Mandolinus q. <hi rend="italics">magistri</hi> Aqim <hi rend="italics">nunc habitator Padue</hi> nachgewiesen<ref type="notecall" target="#E102-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Möglicherweise mit Lew von Schaffhausen identisch<ref type="notecall" target="#E102-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Konstanz</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E102-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 25 und <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. 1433–1443 in data 1438, 17. Juni; <ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 46, q. A, 36r–v, 70v–71r; <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1440–1441, 6r–v.</note>
                <note xml:id="E102-N2">Vgl. <ref type="bib" target="@zen_1987_prestatori"><hi rend="smallcaps">Zen Benetti</hi>, Prestatori ebraici</ref>, S. 641 und <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 30 und S. 127.</note>
                <note xml:id="E102-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. 1433–1443, in data 1438, 17. Juni.</note>
                <note xml:id="E102-N4"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 25 und <ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 46, q. A, 70v–71r.</note>
                <note xml:id="E102-N5"><ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 170.</note>
                <note xml:id="E102-N6">
                    <ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1310, 1733.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E103">
            <head>Leo(n) q. Vivelini de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1373. 1391 ist seine Anwesenheit in Treviso nicht gesichert, da er durch seinen Bruder <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> vertreten wird
                    <ref type="notecall" target="#E103-N1">[1]</ref>. 1397 ist er wohnhaft in Treviso mit seinem Bruder <hi rend="italics">in domo Adree Baldonaci</hi>, 24jährig<ref type="notecall" target="#E103-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Sein Bruder und <hi rend="italics">socius</hi>
                    <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> bittet am 7. Dezember 1391 für sich, Leo,
                    <ref type="crossref" target="#E179">Samuel q. Salamonis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Candida</hi> und <ref type="crossref" target="#E145">Moyses q. Josep</ref> 
                    <hi rend="italics">de Francia</hi> um die Aufnahme <hi rend="italics">ad pacta</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E103-N3">[3]</ref> 
                    <hi rend="italics">.</hi>
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Vivelinus aus Köln, Bruder des <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> (dort weitere Familienangehörige genannt).
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C7">7. 1425 und 1428 ist ein Leo, Sohn des Vivanus Todros aus Treviso in Marostica belegt; möglicherweise ist er mit Leo q. Vivelini identisch<ref type="notecall" target="#E103-N4">[4]</ref>.pc, uff. reg., 1426-I, 1098r (frdl. Hinweis von Dr. R. <hi rend="smallcaps">Scuro</hi>).</p>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E104">
            <head>magister Lepman de Alemania/de Cologna</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1457 vielleicht in Treviso<ref type="notecall" target="#E104-N1">[1]</ref>, vor dem 24. November 1460 verstorben<ref type="notecall" target="#E104-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Vater des <ref type="crossref" target="#E169">Salamon</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E104-N3">[3]</ref> und des <ref type="crossref" target="#E018">Angelus</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E104-N4">[4]</ref>, Schwiegervater der Tochter des <ref type="crossref" target="#E060">Frizel</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Rabbiner (<hi rend="italics">magister</hi>)
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Er ist möglicherweise identisch mit dem Sohn des <ref type="crossref" target="#E194">Simon von Frankfurt</ref>, Liebermann<ref type="notecall" target="#E104-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Köln/Deutschland</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E104-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1457–1458, in data 1457, 22. April.</note>
                <note xml:id="E104-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1458–1461, 80r–v.</note>
                <note xml:id="E104-N3">Wie Anm. 1.</note>
                <note xml:id="E104-N4">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E104-N5"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 366 und S. 373 Anm. 142.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E105">
            <head>Lev</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1483 <hi rend="italics">fenerator Tarvisii</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E105-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E105-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1482–1484, 7v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E106">
            <head>Libra q. Simonis de Francfort</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1401 wohnhaft in Treviso <hi rend="italics">in contrata St. Iohannis de Ripa</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E106-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Tochter des Simon <hi rend="italics">de Francfort</hi> (1401 bereits verstorben); Mutter eines Simon.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Gemeinsam mit ihrem Sohn war sie als Geldverleiherin tätig.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E106-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 158, q. 1399–1404, in data 1401, 28. Juni (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Liom	s.  <ref type="crossref" target="#E099">Leo</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E107">
            <head>Lipamanus</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1484 mit seinem Sohn <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E107-N1">[1]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E107-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1482–1484, S. 52.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E108">
            <head>Rabbi Liwa (Jehuda) Landau</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1390, 1468 gestorben, vermutlich aus Speyer. L. lebte in Landau und nach 1440 in Treviso, wo er 1468 verstarb<ref type="notecall" target="#E108-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Jakob von Speyer, Vater eines Jakob, eines Jechiel und eines Joseph<ref type="notecall" target="#E108-N2">[2]</ref>. Die Familie Liwa wanderte wahrscheinlich aus Frankreich nach 1394 nach Deutschland aus.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Schüler Jakob Molins. Führte Korrespondenz mit Salman von St. Goar und Israel Isserlein. Er fungierte als Vermittler im Streit zwischen <ref type="crossref" target="#E038">Seligman (= Bonaventura)</ref> und Simlin in Ulm (auf Bitten von Jakob Weil). Eine eindeutige Parteinahme im Streit um ein Verlobungsversprechen zwischen den Gemeindevorstehern von Mestre und Padua zugunsten von Mestre brachte scharfe Kritik von Moyses Minz ein.</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Landau</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E108-N1"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, 705, 709 Anm. 71. In weiteren Quellen aus Treviso war Liwa nicht faßbar.</note>
                <note xml:id="E108-N2">
                    <ref type="bib" target="@yuval_1988_scholars"><hi rend="smallcaps">Yuval</hi>, Scholars</ref>, S. 256-264. </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E109">
            <head>Lupus</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1453 hat er ein Gasthaus (<hi rend="italics">hospicium</hi>) in Treviso.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Betreiber des jüdischen Hospitals.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1453 wurde ein Inquisitionsprozeß gegen ihn und die Konvertiten Zampetrus und Samuel geführt; Lupus mußte als Strafe ein Gemälde mit dem Gekreuzigten in der Kirche San Francesco in Treviso anbringen lassen<ref type="notecall" target="#E109-N1">[1]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E109-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 222, q. 1434–1472, 22r–23r (ediert bei <ref type="bib" target="@moeschter_2005_verbum"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, <hi rend="italics">Et Verbum</hi></ref>, S. 388–393). Vgl. auch <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Kap. IV.3.2.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Madius s.  <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E110">
            <head>Maier sacerdos ipsorum iudeorum</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 war er wohnhaft <hi rend="italics">in contrata Silleti</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E110-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Mann der Richa.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Vorbeter (<hi rend="italics">sacerdos</hi>) und Geldverleiher.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er lebt außerdem zusammen mit seinem <hi rend="italics">sotius</hi>Salamon und der <hi rend="italics">famula</hi> Pasqua.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E110-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E111">
            <head>Maier q. Jacob de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1442 in einem Notariatsinstrument aus Treviso belegt, ob dort wohnhaft, nicht sicher<ref type="notecall" target="#E111-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Jacob <hi rend="italics">de Alemania</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er war <hi rend="italics">procurator</hi> des Anzelinus <hi rend="italics">de Tridento</hi> q. Mandulini <hi rend="italics">de Alemania</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E111-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 242, q. 1442–1444, 115r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E112">
            <head>Maier/ Mayer/Mayus/Mager/Mayus/Madius q. Samuelis de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1337, lebte er sicher 1392–1409<ref type="notecall" target="#E112-N1">[1]</ref> und 1411 in Treviso<ref type="notecall" target="#E112-N2">[2]</ref>, wo er vor dem 24. Dezember 1414 verstarb<ref type="notecall" target="#E112-N3">[3]</ref>. Er wurde auf dem trevisanischen Judenfriedhof begraben<ref type="notecall" target="#E112-N4">[4]</ref>. 1393 wohnte er <hi rend="italics">ad domum domini Manfredini de Raynaldi in parochie de dom</hi>, zuvor <hi rend="italics">ad domum domini Lavazola</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E112-N5">[5]</ref>, 1397 <hi rend="italics">in domo d. Franceschini de Rainaldis</hi>, 60jährig<ref type="notecall" target="#E112-N6">[6]</ref>, 1402 wohnhaft <hi rend="italics">in contrata St. Michaelis</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E112-N7">[7]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 22. April 1392 erhielt er eine »condotta« für sich, seinen Sohn <ref type="crossref" target="#E148">Moyses</ref> und seine 
                    <hi rend="italics">familia</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E112-N8">[8]</ref>. Am 7. Januar 1399 war er Teilhaber einer »condotta« mit <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref>,
                    <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref>, am 26. Juni 1408 Teilhaber einer »condotta« in Treviso, wobei er den Vertrag für sich und seine Söhne
                    <ref type="crossref" target="#E148">Moyses,</ref>
                    <ref type="crossref" target="#E041">Bonhomo</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E175">Samuel</ref> schloß, der weitere Teilhaber war
                    <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E112-N9">[9]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Samuel; Vater des <ref type="crossref" target="#E148">Moyses</ref>, des
                    <ref type="crossref" target="#E041">Bonhomo</ref> (1397 20jährig) und des
                    <ref type="crossref" target="#E175">Samuel</ref> (1397 15jährig, 1407 und 1440 ebenfalls in Treviso ansässig
                    <ref type="notecall" target="#E112-N10">[10]</ref>); Schwiegervater des Iosep (1397 34jährig); wohl Großvater des <ref type="crossref" target="#E077">Jacob q. Bonomi</ref>. 1397 lebten fünf Personen im Haushalt, auch ein 
                    <hi rend="italics">famulus</hi> Isac<ref type="notecall" target="#E112-N11">[11]</ref>. Seine Schwiegertochter (Frau seines Sohnes <ref type="crossref" target="E041">Bonomo</ref> 
                    <hi rend="italics">filius Madii dicti Mayri</hi>) war <ref type="crossref" target="#E042">Bruna q. Josepi (Tochter des Josep q. Moysis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Norimbergo</hi>, Schwester des <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">magnus</hi> und des <ref type="crossref" target="#E033">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">parvus</hi>)                    <ref type="notecall" target="#E112-N12">[12]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C5">5. a) Friedhof: Er kaufte am 4. September 1394 den Friedhof gemeinsam mit <ref type="crossref" target="#E076">Jacob de Benedicti</ref> 
                    <hi rend="italics">de Numarcho</hi>/<hi rend="italics">Nurembergo</hi> und <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref> 
                    <hi rend="italics">vice aliorum iudeorum</hi> von Treviso<ref type="notecall" target="#E112-N13">[13]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C5">a) b) Friedhof und Synagoge werden in der »condotta« 1408 bestätigt<ref type="notecall" target="#E112-N14">[14]</ref>. Im Jahr bei der Besteuerung der Juden durch Venedig wird Maier wird mit <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> als Vertreter der Juden von Treviso informiert
                    <ref type="notecall" target="#E112-N15">[15]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Beim Abschluß der »condotta« 1392 wird er als Maier q. Samuelis <hi rend="italics">de Vincentia</hi> bezeichnet; vermutlich kam er über Vicenza aus Deutschland nach Treviso. M. war auch noch 1398 in eine Banksozietät in Vicenza eingebunden<ref type="notecall" target="#E112-N16">[16]</ref>. Sein Sohn <ref type="crossref" target="#E148">Moyses q. Maier</ref> trägt den Herkunftsnamen 
                    <hi rend="italics">de Garto</hi> (= Kleingartach)<ref type="notecall" target="#E-N17">[17]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland/Vicenza/Kleingartach</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E112-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quellen 2, 4 und 15 und <ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, Pergamene Stefani, b. Carte sparse, b. 13, 4r (frdl. Hinweis von Dr. G. <hi rend="smallcaps">Cagnin)</hi>. <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1392–1393, 20r; q. 1394–1395, 4r; q. 1395–1396, 2r, 25v; q. 1397–1398, 8v; scat. 6, q. 1400–1401, 12v; q. 1402–1403, 28r; q. 1403–1404, 13r; q. 1404–1405, 7v; q. 1405, 6v; q. 1406–1407, 12r; q. 1408–1409, 24v; q. 1407–1408, 36v–38r (ediert bei <ref type="bib" target="@marchesan_1923_treviso"><hi rend="smallcaps">Marchesan</hi>, Treviso medievale</ref>, I, S. 439–442); <ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1406–1407, 21r. <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 219, q. 1392–1396, in data 1394, 8. Oktober; <ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 914, 52r–54v (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>; <ref type="bib" target="@astv_pergamene">ASTv, OSMB, Pergamene</ref>, scat. 106, Nr. 14410.</note>
                <note xml:id="E112-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1411, 6r.</note>
                <note xml:id="E112-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 211, q. 1414, in data 1414, 24. Dezember (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E112-N4">So im Testament seinen Sohnes Moyses beschrieben; <ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 932, 414r–415r (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 4).</note>
                <note xml:id="E112-N5"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1392–1393, 20r.</note>
                <note xml:id="E112-N6"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E112-N7"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1402–1403, 28r.</note>
                <note xml:id="E112-N8"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, Pergamene Stefani, b. Carte sparse, b. 13, 4r (Hinweis von Dr. G. <hi rend="smallcaps">Cagnin)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E112-N9"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 15.</note>
                <note xml:id="E112-N10"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 114, q. 1440, in data 1440, 15. Juli.</note>
                <note xml:id="E112-N11"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E112-N12"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 914, 52r–54v (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E112-N13"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 2.</note>
                <note xml:id="E112-N14"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 15.</note>
                <note xml:id="E112-N15"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1406–1407, 21r.</note>
                <note xml:id="E112-N16"><ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 111 f.</note>
                <note xml:id="E112-N17">Wie Anm. 4.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E113">
            <head>Maier q. Vitalis de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1440 Geldverleiher, vermutlich in Treviso<ref type="notecall" target="#E113-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Vitalis.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E113-N1"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 114, q. 1440, in data 1440, 3. August.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E114">
            <head>Maier de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1438 war er wohnhaft in Asolo<ref type="notecall" target="#E114-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Mann der Pasqua filia Abrae.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Seine Familie erhält 1438 einen Geleitbrief für einen Monat für Treviso und Distrikt.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E114-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1438–1439, 4v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E115">
            <head>Mandulinus q. Beris de Rotemburg de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1411 lebte er in Treviso.</p>
                <p ana="info" n="C3">3. Er war vermutlich der Sohn des <ref type="crossref" target="#E036">Ber q. Lupi aus Rothenburg</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1411 lag er im Streit mit <ref type="crossref" target="#E076">Jacob q. Benedicti</ref>,
                    <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> 
                    <hi rend="italics">de Colonia</hi>, <ref type="crossref" target="#E047">Calemanus q. Creser</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E115-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Rothenburg/Tauber</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E115-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400–1421, in data 1411, 19. Februar (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E116">
            <head>Manuel</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1397 transportierte er Wein über den Sile und durch Treviso; wo er ansässig war, ist nicht bekannt<ref type="notecall" target="#E116-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Händler</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Im selben Jahr lebt ein Manuel (40jährig) bei dem Juden <ref type="crossref" target="#E066">Ysac</ref>, dem 
                    <hi rend="italics">sartor</hi>; möglicherweise ist dieser mit dem Weinhändler Manuel identisch<ref type="notecall" target="#E116-N2">[2]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E116-N1"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 672/4, Rubrica generalium, 160r; vgl. auch <ref type="bib" target="@cagnin_2004_cittadini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Cittadini</ref>, S. 187 Anm. 231.</note>
                <note xml:id="E116-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E117">
            <head>Manuel</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1439<ref type="notecall" target="#E117-N1">[1]</ref> und 1441–1442 ist er als <hi rend="italics">factor</hi> des <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> 
                    <hi rend="italics">de Colonia</hi> in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E117-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. 1441 vertritt er <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> bei dem neuen Vertrag mit der Stadt
                    <ref type="notecall" target="#E117-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1439 Vertreter von <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> bei Bekanntgabe des Verbots der Geldleihe
                    <ref type="notecall" target="#E117-N4">[4]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E117-N1"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 46, q. A, 31r–v.</note>
                <note xml:id="E117-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 25 und <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 242, q. 1442–1444, 115r.</note>
                <note xml:id="E117-N3"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 46, q. A, 70v–71r.</note>
                <note xml:id="E117-N4"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 25.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E118">
            <head>magister Manus</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1.  Geboren um 1337, ist er 1397 wohnhaft <hi rend="italics">in domo magistri Coradini apothecarii</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E118-N1">[1]</ref> und 1400 noch wohnhaft in Treviso<ref type="notecall" target="#E118-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Seine <hi rend="italics">familia</hi> beläuft sich 1397 auf drei Personen einschließlich des <hi rend="italics">famulus</hi> Michael (21jährig).</p>
                <p ana="info" n="C5">5. e) In den Streit innerhalb der Gemeinde gegen <ref type="crossref" target="#E033">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">parvus</hi> und <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref> 
                    <hi rend="italics">magnus</hi> verwikkelt.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E118-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E118-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400, 1. Juli–24. August, in data 1400, 5. August (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E119">
            <head>Manus q. Samuelis</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1472 ist er in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E119-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Samuel; Vater des <ref type="crossref" target="#E068">Isahac</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er setzt 1472 seinen Sohn Isahac als <hi rend="italics">procurator</hi> ein.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E119-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 258, q. 1470–1473, 105v–106v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Marcadantus	s.  <ref type="crossref" target="#E127">Mercadante</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E120">
            <head>Marcutius q. Alegri de Casa Mior cartarius</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1482 in Treviso und 1485 als <hi rend="italics">cartarius in Tarvisio</hi> belegt<ref type="notecall" target="#E120-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Alegrus <hi rend="italics">de Casa Mior</hi> (1485 bereits verstorben).</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Papierproduzent</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Casa Mior (wahrscheinlich Casalmaggiore: Casamaior)</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E120-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 411, q. 1481–1486, 108r–v; b. 412, q. 1485–1486, 21r–v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E121">
            <head>Matis/Mathis q. Lazari de Constancia</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1424 bestellt er seinen <hi rend="italics">factor</hi>
                    <ref type="crossref" target="#E143">Moyses q. Gullim</ref> 
                    <hi rend="italics">de Firmo</hi> als Vertreter seiner Bank in Treviso<ref type="notecall" target="#E121-N1">[1]</ref>. 1425 hat er eine Bank <hi rend="italics">capite platee capitanei</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E121-N2">[2]</ref>. 1430 legt ihm <ref type="crossref" target="#E143">Moyses q. Gullim</ref> Rechenschaft über seine fünfjährige Verwaltertätigkeit ab, Matis ist als 
                    <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi> belegt<ref type="notecall" target="#E121-N3">[3]</ref>. Allerdings ist Matis 1424 noch als »Vogt« seiner Schwester Jentlin, spätere Frau des <ref type="crossref" target="#E038">Seligman (Bonaventura) aus Coburg</ref>, in Konstanz tätig und dort auch Geldverleiher <ref type="notecall" target="#E121-N4">[4]</ref>. In Konstanz ist er im Mai 1425 und dann wieder im November 1425 und im April 1426 belegt<ref type="notecall" target="#E121-N5">[5]</ref>. 1426 und 1427 ist er ebenfalls an der Bank des Josep, Bruder des <ref type="crossref" target="#E002">Aberlin</ref>, in Vicenza beteiligt, gemeinsam mit zahlreichen anderen Juden: <ref type="crossref" target="#E017">Anselmus q. Lazzari</ref>, Beniamin Calimani, Zuschinus aus Frankfurt,
                    <ref type="crossref" target="#E038">Bonaventura</ref> 
                    <hi rend="italics">de Coburg</hi>, Moyses und Josep aus Castelfranco, Salomon aus Erfurt, Angelus q. Isac <hi rend="italics">de Mestre</hi>; Maier q. Manni und Judas q. Teodori <hi rend="italics">de Marostica</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E121-N6">[6]</ref>. 1435 ist er als <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi> belegt, jedoch auch an einer »condotta« in Vicenza beteiligt<ref type="notecall" target="#E121-N7">[7]</ref>. Er verstirbt vor dem 7. August 1438<ref type="notecall" target="#E121-N8">[8]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 16. Mai 1435 ist er Teilhaber einer »condotta« in Vicenza<ref type="notecall" target="#E121-N9">[9]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E098">Lazarus aus Konstanz</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E121-N10">[10]</ref>. Matis heiratet eine Jutta, vermutlich Tochter eines Zacharias, die ebenso wie seine Schwester Gent (Gerent/ Gentila/Jentlin), seine Tante Dolce (Schwester des Vaters, Lazarus), sein <hi rend="italics">factor</hi> <ref type="crossref" target="#E143">Moyses (q. Gullim</ref> <hi rend="italics">de Firmo</hi>) mit seiner Frau Bella und deren <hi rend="italics">familia</hi> 1425 bei ihm lebte<ref type="notecall" target="#E121-N11">[11]</ref>. Mathis hinterließ einen Sohn Zacharias, der als <hi rend="italics">tutrices</hi> Jutta (wohl seine Mutter) und Bella (wohl die Frau des Moyses) hat, die wiederum von <ref type="crossref" target="#E199">Vitalis q. Isach</ref> 
                    <hi rend="italics">de Calabria</hi> (wohl seinem <hi rend="italics">factor</hi>) vertreten wurden<ref type="notecall" target="#E121-N12">[12]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1425 hatte M. einen <hi rend="italics">sotius</hi>
                    <ref type="crossref" target="#E054">Deodatus</ref>, der nicht mit ihm zusammen lebte
                    <ref type="notecall" target="#E121-N13">[13]</ref>; 1430 vertritt Mathis den Anselmus <hi rend="italics">de Tridento</hi> q. Natam in Treviso<ref type="notecall" target="#E121-N14">[14]</ref>. Mathis übergibt 1435 zusammen mit <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref> 
                    <hi rend="italics">de Colonia</hi>, <ref type="crossref" target="#E047">Calimanus q. Cressoni</ref> 
                    <hi rend="italics">de Alemania</hi> 110 Golddukaten, die dieser einigen Juden, die in Jerusalem leben, überbrigen soll, nämlich Lonus, dona Mayta, dona Lucia, dona Uta<ref type="notecall" target="#E121-N15">[15]</ref>; vor 1438 setzt M. als <hi rend="italics">procurator</hi> Vitalis (<hi rend="italics">de Calabria</hi>) ein, seinen <hi rend="italics">factor</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E121-N16">[16]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Möglicherweise ist er identisch mit dem Geldverleiher Mathis gener Zacharie, der 1425 als Geldverleiher in Treviso tätig ist<ref type="notecall" target="#E121-N17">[17]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Konstanz</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E121-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1429–1430, 80r–81r.</note>
                <note xml:id="E121-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E121-N3">Wie Anm. 1.</note>
                <note xml:id="E121-N4"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1520 Anm. 247.</note>
                <note xml:id="E121-N5">
                    <ref type="bib" target="@ammann_1952_judengeschaefte"><hi rend="smallcaps">Ammann</hi>, Judengeschäfte</ref>, S. 60 f.</note>
                <note xml:id="E121-N6"><ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1426-VI, 62r; 1427-IV, 50v; 1427-III, 552r; 1427-V, 550v (frdl. Hinweise von Dr. R. <hi rend="smallcaps">Scuro).</hi>
                </note>
                <note xml:id="E121-N7"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. 1433–1443, in data 1435, 14. Februar; <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 126.</note>
                <note xml:id="E121-N8"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1437–1440, 34r–v.</note>
                <note xml:id="E121-N9">Vgl. <ref type="bib" target="@nardello_1977_prestito"><hi rend="smallcaps">Nardello</hi>, Prestito</ref>, S. 87 und S. 120 f. (Documento III). Bei der Transkription der »condotta« muß <hi rend="smallcaps">Nardello</hi> ein Fehler unterlaufen sein, denn auf S. 120 bezeichnet er fälschlicherweise Mattheus q. Lazari <hi rend="italics">de Constantia</hi> als Begnaminus q. Lazari <hi rend="italics">de Constantia</hi>; er vermischt die Namen des Mathis und des Begnaminus q. Manuelis Finzi.</note>
                <note xml:id="E121-N10"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1520 Anm. 247; <ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 668.</note>
                <note xml:id="E121-N11">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E121-N12"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 241, q. 1440–1441, 156v.</note>
                <note xml:id="E121-N13">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E121-N14"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1430–1431, S. 20.</note>
                <note xml:id="E121-N15"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. 1433–1443, in data 1435, 14. Februar.</note>
                <note xml:id="E121-N16">Wie Anm. 12.</note>
                <note xml:id="E121-N17"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1425, 22r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E122">
            <head>Matthuicius</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1430 ist er in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E122-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E122-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1430–1431, 10v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Mayus s.  <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E123">
            <head>Menachem Kusi haKohen</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er starb 1505 und wurde auf dem Friedhof von Treviso begraben<ref type="notecall" target="#E123-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Mann der Ester, die 1479 in Treviso starb und dort am Folgetag begraben wurde; Vater des Meschullam Kusi haKohen.</p>
                <p ana="info" n="C7">7. Die Identität seines Sohnes mit dem großen Paduaner Geldverleiher Meschullam Kusi müßte geklärt werden.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E123-N1">
                    <ref type="bib" target="@steinschneider_1878_catalog"><hi rend="smallcaps">Steinschneider</hi>, Hebräische Handschriften</ref>, Nr. 353; <ref type="bib" target="@richler_2001_manuscripts">Hebrew Manuscripts</ref>, Nr. 1541.</note>
            </div>
            <div type="notes">
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Mendel	s.  <ref type="crossref" target="#E115">Mandulinus</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E124">
            <head>Mercadante filius Benedicti</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1438<ref type="notecall" target="#E124-N1">[1]</ref> und 1441 in Treviso <hi rend="italics">in contrata</hi> 
                    <hi rend="italics">Sileti</hi> wohnhaft<ref type="notecall" target="#E124-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Benedictus, höchstwahrscheinlich des <ref type="crossref" target="#E030">Benedictus Calimani</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E124-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1437–1440, 31v.</note>
                <note xml:id="E124-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 241, q. 1440–1441, in data 1441, 29. November.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E125">
            <head>Mercadante filius Calimani</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 ist er wohnhaft bei seinem Vater <hi rend="italics">qui tenet bancum in capite Silleti</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E125-N1">[1]</ref>; in Treviso außerdem 1437–1439<ref type="notecall" target="#E125-N2">[2]</ref> und 1443 belegt<ref type="notecall" target="#E125-N3">[3]</ref>. Noch 1450 ist er bei einem Geschäft in Badia Polesine als wohnhaft in Treviso nachgewiesen<ref type="notecall" target="#E125-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E047">Calimanus</ref> und der Anna; Mann der Bona; Enkel der Dolce; Bruder des Ysaac, des Bella und der Bella, der Pasqua und des
                    <ref type="crossref" target="#E030">Benedictus</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er vertritt seinen Vater und seinen Bruder bei der Bekanntgabe des Verbots jüdischer Geldleihe am 30. Dezember 1439<ref type="notecall" target="#E125-N5">[5]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E125-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E125-N2">v, Quelle 25 und <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 222, q. 1427–1447, 56v–57r; b. 224, q. 1437–1440, 31v.</note>
                <note xml:id="E125-N3">ASV, Petizion, b. 90 (reg.), 53v–54v.</note>
                <note xml:id="E125-N4">
                    <ref type="bib" target="@traniello_2004_ebrei"><hi rend="smallcaps">Traniello</hi>, Ebrei</ref>, S. 196.</note>
                <note xml:id="E125-N5"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 25.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E126">
            <head>Mercadante (Kaufmann/Jekutiel/Josef q. Simeonis de Franchafor<ref type="notecall" target="#E126-N1">[1]</ref>)
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1424 ist er mit seinem Vater und seinen Brüdern in Frankfurt<ref type="notecall" target="#E126-N2">[2]</ref>, er erhält 1440 einen Geleitbrief für Treviso und Distrikt<ref type="notecall" target="#E126-N3">[3]</ref> und lebte vor 1460 in Treviso<ref type="notecall" target="#E126-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E194">Simeon aus Frankfurt</ref>, auch Simon von Köln oder Nürnberg genannt; Bruder des Moyses, des Jakob und des Lieberman; verheiratet mit der Tochter des Triester Juden S. (GJ vermutet hier Seligman). </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Schüler des <ref type="crossref" target="#E108">Liwa Landau</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E126-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Frankfurt/Köln/Nürnberg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E126-N1">Den Namen Josef erhielt er, als er krank war; vgl. EJ, 12, Sp. 802.</note>
                <note xml:id="E126-N2"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 366 und S. 1485 Anm. 16.</note>
                <note xml:id="E126-N3"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1440–1441, 3v.</note>
                <note xml:id="E126-N4"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 388 Anm. 540.</note>
                <note xml:id="E126-N5"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1485 Anm. 16.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E127">
            <head>Mercadante/Marcadantus filius Vivelini de Colonia</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 als <hi rend="italics">consotius</hi> seines Bruders <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> genannt
                    <ref type="notecall" target="#E127-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Vivelinus aus Köln; Bruder des <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> und der
                    <ref type="crossref" target="#E161">Rebecha</ref>; Mann der Ulcha; Vater der Ruoxa und des Iosep; Großvater des Libremando (Sohn der Ruoxa); Onkel der Ruoxa.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Köln</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E127-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E128">
            <head>Meschullam (Veibes), Sohn des Uri</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Zog vor 1427 aus der Gegend von Mainz nach Treviso<ref type="notecall" target="#E128-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Uri. Wiederholt versuchte er sich von seiner Frau zu trennen, die ebenfalls nach Treviso zog.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E128-N1"><ref type="bib" target="@spitzer_1989_book">Book of Maharil</ref>, S. 506 f; <ref type="bib" target="@margolis_1983_seder"><hi rend="smallcaps">Margolis</hi>, Seder Haget</ref>, S. 49.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E129">
            <head>Michael</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1482–1483 ist er als <hi rend="italics">fenerator in Tarvisio</hi> belegt<ref type="notecall" target="#E129-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C7">7. Er ist möglicherweise identisch mit dem Juden Michiel, bei dem im Jahr 1477 Pfänder ausstanden<ref type="notecall" target="#E129-N2">[2]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E129-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 8, q. 1482–1484, 6r, 8v.</note>
                <note xml:id="E129-N2"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>. Estimo, b. 87, 3, in data 1477, 30. Januar (frdl. Hinweis von Dr. M. <hi rend="smallcaps">Scherman)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E130">
            <head>Michael/Jechiel (q. Jacob) de Norimbergo (Rapp)<ref type="notecall" target="#E130-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Vor 1388 war er in Nürnberg, dann zog er vermutlich gemeinsam mit seiner Mutter zunächst nach Venedig<ref type="notecall" target="#E130-N2">[2]</ref>. 1401 und 1409 ist er in Ancona belegt<ref type="notecall" target="#E130-N3">[3]</ref>. Vor dem 6. September 1416 verstarb er<ref type="notecall" target="#E130-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 23. April 1401 erhielt er eine »condotta« in Ancona mit seinen Brüdern <ref type="crossref" target="#E144">Moyses</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E096">Lazarus</ref> sowie seiner Stiefmutter Jutta
                    <ref type="notecall" target="#E130-N5">[5]</ref>. Am 26. Juni 1408 wurde er Teilhaber einer »condotta« gemeinsam mit seinen Brüdern <ref type="crossref" target="#E144">Moyses</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E096">Lazarus</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E166">Salamon aus Nürnberg</ref> sowie
                    <ref type="crossref" target="#E153">Moyses q. Samuelis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E130-N6">[6]</ref>. Michael wurde wahrscheinlich nicht in Treviso ansässig.</p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Jacob, Stiefsohn der Jutta; Bruder des <ref type="crossref" target="#E096">Lazarus</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E144">Moyses</ref> sowie der Henndlin; Mann der
                    <ref type="crossref" target="#E043">Bruna/Bruneta</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E130-N7">[7]</ref>; Vater des <ref type="crossref" target="#E003">Abraham</ref> und des Mandulinus (dieser war 1431 noch in Treviso, verheiratet mit einer Ester, Tochter eines Lazarus 
                    <hi rend="italics">de Ancona</hi>) <ref type="notecall" target="#E130-N8">[8]</ref>, der Caradona (diese war 1425, 1431 und 1450 ebenfalls in Treviso, wohl in zweiter Ehe als Frau des Moyses q. <ref type="crossref" target="#E194">Simonis aus Frankfurt)</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E130-N9">[9]</ref>; Großvater des Jacob und des Michel (beide ca. 1465 in Venedig/ Mestre)<ref type="notecall" target="#E130-N10">[10]</ref> sowie der Bruneta, der Anna (Kinder des Abraham<ref type="notecall" target="#E-N11">[11]</ref>) und des Tomar (Sohn der Caradona)<ref type="notecall" target="#E130-N12">[12]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1431 versteuerte Mandulinus, Sohn des Michael, gemeinsam mit seiner Schwester Caradona, einer Rachael und seiner Frau Ester (beides Töchter eines Lazarus <hi rend="italics">de Ancona</hi>, eventuell Michaels Bruder <ref type="crossref" target="#E096">Lazarus</ref>) als Erben seiner Großmutter Jutta ein Haus in Pesaro. Die Erbengemeinschaft, 1431 in Treviso, setzte als ihren Vertreter in Pesaro Bonfilius q. Anselmi 
                    <hi rend="italics">de Alemania</hi> ein<ref type="notecall" target="#E130-N13">[13]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Nürnberg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E130-N1">Vgl. hierzu auch <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Kap. III.4., Karte 2a/b sowie Stammbaum Fam. Rapp. Zum Namen Jechiel auch <ref type="bib" target="@beider_2001_dictionary"><hi rend="smallcaps">Beider</hi>, Dictionary</ref>, S. 380.</note>
                <note xml:id="E130-N2">
                    <ref type="bib" target="@mueller_1995_moneylenders"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Jewish Moneylenders</ref>, S. 209 mit Anm. 17 (ohne genaue Datumsangabe). Jutta verließ Nürnberg wohl 1388; vgl. <ref type="bib" target="@stern_1894_bevoelkerung"><hi rend="smallcaps">Stern</hi>, Bevölkerung</ref>, S. 247.</note>
                <note xml:id="E130-N3"><ref type="bib" target="@simonsohn_1988_see">Apostolic See</ref>, I, Nr. 495; <ref type="bib" target="@stern_1898_koenig"><hi rend="smallcaps">Stern</hi>, König Ruprecht</ref>, S. 59 Anm. 2; <ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1038 Anm. 322.</note>
                <note xml:id="E130-N4">
                    <ref type="bib" target="@hollberg_2005_deutsche"><hi rend="smallcaps">Hollberg</hi>, Deutsche</ref>, S. 205 und S. 288; <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E130-N5"><ref type="bib" target="@simonsohn_1988_see">Apostolic See</ref>, I, Nr. 495.</note>
                <note xml:id="E130-N6"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 15.</note>
                <note xml:id="E130-N7">
                    <ref type="bib" target="@hollberg_2005_deutsche"><hi rend="smallcaps">Hollberg</hi>, Deutsche</ref>, S. 205.</note>
                <note xml:id="E130-N8"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 240, q. 1431, 71v–72r (frdl. Hinweis von Dr. M. <hi rend="smallcaps">Davide)</hi>. Vgl. <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, S. 201 f.</note>
                <note xml:id="E130-N9">
                    <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, S. 201 f.</note>
                <note xml:id="E130-N10"><ref type="bib" target="@stanbg_laden">StANbg, D-Laden-Akten</ref>, Nr. 223.</note>
                <note xml:id="E130-N11">Abraham hatte möglicherweise noch einen weiteren Sohn Mendel, der 1483–1484 als Bankier in Mestre belegt ist; <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>, S. 182.</note>
                <note xml:id="E130-N12"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E130-N13"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 240, q. registro 1435/1436, 71v–72r (frdl. Hinweis von Dr. M. <hi rend="smallcaps">Davide)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E131">
            <head>Michael q. Lazari dicti Lieberman de Vuessevallo de Alemania bassa</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Bei seiner Testamentsabfassung am 7. Juli 1395 ist er wohnhaft in Treviso <hi rend="italics">in contrata fontis longi parochie de dom</hi>, kurz vor dem 31. August 1395 verstarb er<ref type="notecall" target="#E131-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Lazarus genannt Lieberman; Mann der Jutta filia Competri <hi rend="italics">de Alemania bassa</hi>; Vater der Anna.</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Westfalen (<hi rend="italics">Vuessevallo</hi>)
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E131-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 911, 234r–236v (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E132">
            <head>Michael/Michel/Jechiel (q. Frizel)</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1480 in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E132-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E060">Frizel</ref> q.
                    <ref type="crossref" target="#E096">Lazari Rapp</ref>. Er wird 1465 von Ester, Tochter des Meschullam genannt Kusi, geschieden
                    <ref type="notecall" target="#E132-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Er ist möglicherweise identisch mit dem Juden <ref type="crossref" target="#E129">Michael</ref>, Geldverleiher in Treviso 1482–1483
                    <ref type="notecall" target="#E132-N3">[3]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E132-N1"><ref type="bib" target="@stanbg_laden">StANbg, D-Laden-Akten</ref>, Nr. 223; <ref type="bib" target="@radzik_1984_portobuffole"><hi rend="smallcaps">Radzik</hi>, Portobuffolè</ref>, S. 56 (dieser nennt als seinen Vater Mendel q. Lazari Rapp); <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>, S. 183 f.</note>
                <note xml:id="E132-N2">
                    <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>, S. 183 f.</note>
                <note xml:id="E132-N3">	<ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>. Estimo, b. 87, 3, in data 1477, 30. Januar (frdl. Hinweis von Dr. M. <hi rend="smallcaps">Scherman)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E133">
            <head>Michael de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er transportierte 1398 Betten und Bettzeug von Deutschland über den Sile durch Treviso nach Venedig; wo er ansässig war, ist unklar<ref type="notecall" target="#E133-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Händler</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E133-N1"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 672/4, Rubrica, 129r; vgl. auch <ref type="bib" target="@cagnin_2004_cittadini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Cittadini</ref>, S. 187 Anm. 231.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E134">
            <head>Michael de Padua</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1489 im städtischen Gefängnis von Treviso wegen Glücksspiels gefangengehalten, nicht sicher, ob dauerhaft in Treviso ansässig<ref type="notecall" target="#E134-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Padua</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E134-N1"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1726, Liber carceratorum, 1489 Mai–September, in data 1489, 20. Juli.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E135">
            <head>Moyses</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1306 in Treviso<ref type="notecall" target="#E135-N1">[1]</ref>
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher und <hi rend="italics">socius</hi> des <ref type="crossref" target="#E062">Gulielmucius</ref> filius 
                    <hi rend="italics">magistri</hi> Sabati.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E135-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 14, q. 1305–1306, in data 1306, 21. April (Hinweis von Dr. G. <hi rend="smallcaps">Cagnin)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E136">
            <head>magister Moyses</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1357, 1397 wohnhaft in Treviso <hi rend="italics">in domo domini abbatis de Vidur</hi> im Domviertel<ref type="notecall" target="#E136-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. 1397 leben sechs Personen in seinem Haushalt, darunter zwei <hi rend="italics">famuli</hi>, Ysac und Iechel.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Gelehrter</p>
                <p ana="info" n="C7">7. Er könnte mit <ref type="crossref" target="#E146">Moyses q. Josepi de Spira</ref> identisch sein.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E136-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E137">
            <head>Moyses</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1397 transportiert er Betten aus Venedig nach Vicenza über Treviso, wo er ansässig ist, bleibt unklar<ref type="notecall" target="#E137-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Händler</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E137-N1"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 672/4, 277v; vgl. auch <ref type="bib" target="@cagnin_2004_cittadini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Cittadini</ref>, S. 184 Anm. 208.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E138">
            <head>Moyses</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1474 wird ein Moixe judio in Treviso im städtischen Gefängnis gefangengehalten<ref type="notecall" target="#E138-N1">[1]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E138-N1"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1728, Liber carceratorum, 1473, 18. August 18 – 1474, 3. Dezember, in data 1474, 3. Januar (frdl. Hinweis von PD Dr. U. <hi rend="smallcaps">Israel</hi> [1963-2023]).
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E139">
            <head>Moyses</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1489 vier Tage im städtischen Gefängnis von Treviso festgehalten (Verdacht des Glücksspiels); Ansässigkeit nicht gesichert<ref type="notecall" target="#E139-N1">[1]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E139-N1"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1726, Liber carceratorum, 1489 Mai–September, in data 1489, 20. Juli (frdl. Hinweis von PD Dr. U. <hi rend="smallcaps">Israel</hi> [1963-2023]). Bereits am 24. Juli <hi rend="italics">relaxatur fuit quia dixit veritatem</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E140">
            <head>Moyses filius Abrae q. Moysis de Cividado</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 ist er wohnhaft bei seiner Familie <hi rend="italics">in contrata crucevie</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E140-N1">[1]</ref>; auch 1429 in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E140-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E004">Abraham q. Moysis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Cividado</hi> und der Bella; Bruder der Alegra.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Vermutlich war er 1425 nicht volljährig, denn sein Vater hat einen <hi rend="italics">magister pueri</hi> Ber angestellt.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E140-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E140-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1429–1430, 9r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E141">
            <head>Moyses, Sohn des Bonaventura (Seligman)</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er lebte 1450 in Ulm, 1453 in Treviso und 1474 in Mestre<ref type="notecall" target="#E141-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E038">Bonaventura aus Coburg</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Kopist der 1449 in Ulm begonnenen und 1453 in Treviso beendeten Abschrift des Machsors<ref type="notecall" target="#E141-N2">[2]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E141-N1"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1519 Anm. 243.</note>
                <note xml:id="E141-N2">Hinweis von Israel M. <hi rend="smallcaps">Peles</hi>, Bne Brak, wonach er in <ref type="bib" target="@kirchheim_1987_customs"><hi rend="smallcaps">R. Juda Löw</hi>, Customs</ref>, S. 20 Anm. 24 zu berichtigen ist.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E142">
            <head>Moyses q. Chaam de Candia</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1400 ist er wohnhaft in Treviso, er wohnt im Viertel <hi rend="italics">super Ripali de Sancto Pancratio</hi> und zuvor <hi rend="italics">in domo capitanei</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E142-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn eines Chaam<ref type="notecall" target="#E142-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Candia/Kreta</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E142-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1400–1401, 12v, 25r.</note>
                <note xml:id="E142-N2">Der Name ist schwer lesbar, auch Abraam könnte möglich sein.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E143">
            <head>Moyses q. Gullim de Firmo</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1424–1430 ist er in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E143-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn eines Gullim (Guglielmo = Beniamin). 1393 ist eine Bank eines Gulielmus filius q. Museti <hi rend="italics">de Firmo</hi> in Modena<ref type="notecall" target="#E143-N2">[2]</ref> und 1414 in Ferrara<ref type="notecall" target="#E143-N3">[3]</ref> belegt; dies ist möglicherweise sein Vater.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Er leitet die Bank des <ref type="crossref" target="#E121">Mathis q. Lazari</ref> 
                    <hi rend="italics">de Constantia</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Fermo</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E143-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1429–1430, 80r–81r; <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E143-N2"><ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 123. 1425 operierte in Vicenza ein Gulielmus filius Museti <hi rend="italics">da Modena</hi>, möglicherweise identisch mit Gulielmus da Fermo.</note>
                <note xml:id="E143-N3"><ref type="bib" target="@archiviodistatodimodena_cancelleria">Archivio di Stato di Modena, Cancelleria Ducale, serie Leggi e Decreti</ref>, reg. IV/A, 315r (frdl. Hinweis von Dr. E. <hi rend="smallcaps">Traniello)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E144">
            <head>Moyses (q. Jacob) de Norimbergo (Rapp)<ref type="notecall" target="E144-N1">[1]</ref>
            </head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Vor 1388 lebte er in Nürnberg, dann vermutlich gemeinsam mit seiner Stiefmutter zunächst in Venedig<ref type="notecall" target="#E144-N2">[2]</ref>. 1401 war er wohl in Ancona, am 26. Juni 1408 ist er Teilhaber einer »condotta« in Treviso<ref type="notecall" target="#E144-N3">[3]</ref>, seine Ansässigkeit jedoch ist fraglich. In Treviso ist er nur 1409 belegt<ref type="notecall" target="#E144-N4">[4]</ref>. 1415 als Moyses <hi rend="italics">de Ancona</hi> belegt, wird er in Treviso durch <ref type="crossref" target="#E019">Enselinus q. Manudini</ref> vertreten
                    <ref type="notecall" target="#E144-N5">[5]</ref>. 1417 lebt er bereits seit fünf Jahren <hi rend="italics">cum familia sua</hi> als Moyses q. Jacob in Venedig und wird versehentlich in Treviso besteuert<ref type="notecall" target="#E144-N6">[6]</ref>. 1424 (wohnhaft im Viertel von S. Cassiano) und 1426 ist er in Venedig belegt<ref type="notecall" target="#E144-N7">[7]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. 1401 erhält er eine »condotta« in Ancona<ref type="notecall" target="#E144-N8">[8]</ref>, 1408 ist er Teilhaber einer »condotta« in Treviso zusammen mit seinen Brüdern <ref type="crossref" target="#E130">Michael</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E096">Lazarus</ref> sowie
                    <ref type="crossref" target="#E153">Moyses q. Samuelis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi> und <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> und seinem Bruder
                    <ref type="crossref" target="#E166">Salamon</ref>, den Söhnen des Benedictus, aus Nürnberg
                    <ref type="notecall" target="#E144-N9">[9]</ref>. 1445 erhält er einen <hi rend="italics">salvusconductus</hi> für Ferrara, gemeinsam mit seinen Söhnen Bonhomo, Lazarus, Michael und Jacob<ref type="notecall" target="#E144-N10">[10]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Jacob (dieser Sohn der Haizan und Bruder des Michel und des Wolfel)<ref type="notecall" target="#E144-N11">[11]</ref>, Stiefsohn der Jutta (Tochter Anselms von Nördlingen)<ref type="notecall" target="#E144-N12">[12]</ref>, Bruder des <ref type="crossref" target="#E130">Michael</ref>, des
                    <ref type="crossref" target="#E096">Lazarus</ref> und der Henndlin; Vater des Lazarus (1445 
                    <hi rend="italics">salvusconductus</hi> für Ferrara<ref type="notecall" target="#E144-N13">[13]</ref> und ca. 1465 in Ferrara<ref type="notecall" target="#E144-N14">[14]</ref>), des Michel (1445 <hi rend="italics">salvusconductus</hi> für Ferrara<ref type="notecall" target="#E144-N15">[15]</ref>, ca. 1465 in Vicenza<ref type="notecall" target="#E144-N16">[16]</ref>), des Simon Bonhomo (1445 <hi rend="italics">salvusconductus</hi> für Ferrara<ref type="notecall" target="#E144-N17">[17]</ref>, ca. 1465 in Vicenza<ref type="notecall" target="#E144-N18">[18]</ref>), des Abraham (ca. 1465 in Serravalle)<ref type="notecall" target="#E144-N19">[19]</ref>, des Isaac (ca. 1465 in Monza)<ref type="notecall" target="#E144-N20">[20]</ref> und des Jacob (1445 <hi rend="italics">salvusconductus</hi> für Ferrara)<ref type="notecall" target="#E144-N21">[21]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher; aus dem zehnjährigen Geleitbrief, den Moyses mit seinen Kindern Bonhomo, Lazarus, Michel und Jacob am 13. Oktober 1445 für Ferrara und das estensische Herrschaftsgebiet erhielt, ist außerdem ersichtlich, daß er und seine Söhne noch im Handel mit hochwertigen Stoffen und Schmuck tätig gewesen sein müssen<ref type="notecall" target="#E144-N22">[22]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1435 ist in Padua ein Jacob, Sohn eines Moyses <hi rend="italics">de Ancona</hi> belegt, möglicherweise ein Sohn des Moyses Rapp<ref type="notecall" target="#E144-N23">[23]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Nürnberg/Ancona</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E144-N1">Zu dieser Familie vgl. <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Kap. III.4., Karte 2a/b und Stammbaum Fam. Rapp.</note>
                <note xml:id="E144-N2">Vgl. <ref type="bib" target="@mueller_1995_moneylenders"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Jewish Moneylenders</ref>, S. 209 mit Anm. 17 (ohne genaue Datumsangabe). Jutta verließ Nürnberg wohl 1388; vgl. <ref type="bib" target="@stern_1894_bevoelkerung"><hi rend="smallcaps">Stern</hi>, Bevölkerung</ref>, S. 247.</note>
                <note xml:id="E144-N3"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 15.</note>
                <note xml:id="E144-N4">
                    <ref type="bib" target="@stern_1898_koenig"><hi rend="smallcaps">Stern</hi>, König Ruprecht</ref>, S. 59 Nr. 72.</note>
                <note xml:id="E144-N5"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 208, q. 1415–1416, 198v.</note>
                <note xml:id="E144-N6"><ref type="bib" target="@bibcap_ducali">BibCap, Ducali</ref>, scat. 7a, Nr. 2832 und 2833.</note>
                <note xml:id="E144-N7">ASV, C.I.N., notaio Enrico de Sileriis, b. 194, 12v (frdl. Hinweis von Prof. Dr. R. <hi rend="smallcaps">Mueller</hi>) und <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 211.</note>
                <note xml:id="E144-N8"><ref type="bib" target="@simonsohn_1988_see">Apostolic See</ref>, I, Nr. 495.</note>
                <note xml:id="E144-N9">Wie Anm. 3.</note>
                <note xml:id="E144-N10"><ref type="bib" target="@archiviodistatodimodena_leggi">Archivio di Stato di Modena, serie Leggi e Decreti</ref>, reg. V/B, S. 227 (moderne Numerierung) (Leonellus epistolae et decreta 1442 ad 1446) (frdl. Hinweis und Transkription von Dr. E. <hi rend="smallcaps">Traniello)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E144-N11"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1016.</note>
                <note xml:id="E144-N12">Ebd.</note>
                <note xml:id="E144-N13">Wie Anm. 10.</note>
                <note xml:id="E144-N14"><ref type="bib" target="@stanbg_laden">StANbg, D-Laden-Akten</ref>, Nr. 223.</note>
                <note xml:id="E144-N15">Wie Anm. 10.</note>
                <note xml:id="E144-N16"><ref type="bib" target="@stanbg_laden">StANbg, D-Laden-Akten</ref>, Nr. 223. <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>, führt für das Jahr 1465 zwei Brüder Michel und Mendel Rapp in Lugano auf, wo diese eine Bank leiteten. Um welche Rapp-Sprößlinge es sich hier handelt, konnte nicht genau identifiziert werden.</note>
                <note xml:id="E144-N17">Wie Anm. 10.</note>
                <note xml:id="E144-N18"><ref type="bib" target="@stanbg_laden">StANbg, D-Laden-Akten</ref>, Nr. 223.</note>
                <note xml:id="E144-N19">Ebd.</note>
                <note xml:id="E144-N20">Ebd.</note>
                <note xml:id="E144-N21">Wie Anm. 10. Jacob war 1435 in Vicenza und 1437 und 1447 möglicherweise an einer Banksozietät in Padua beteiligt, dort ist jeweils ein Jacob q. Moysis <hi rend="italics">de Ancona</hi> belegt, <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 22, S. 30 f. und S. 125. 1469 wird ein Jacob Rapa Coen wohl in Mestre ausgeraubt; möglicherweise handelt es sich dabei um den Sohn des Moyses; vgl. <ref type="bib" target="@nissim_2001_famiglie"><hi rend="smallcaps">Nissim</hi>, Famiglie Rapa</ref>, S. 181.</note>
                <note xml:id="E144-N22">Wie Anm. 10.</note>
                <note xml:id="E144-N23">Vgl. <ref type="bib" target="@nardello_1977_prestito"><hi rend="smallcaps">Nardello</hi>, Prestito</ref>, S. 83. Jacob, Sohn des Moyses, ist eventuell auch mit dem vielfach in Padua belegten Iacob del fu Musetto Rava identisch, vgl. <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 176 mit Anm. 62.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E145">
            <head>magister Moyses filius Joseph Franzos/magister Moyses de Francia</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1357, war er 1389 in Venedig und möglicherweise auch in Padua<ref type="notecall" target="#E145-N1">[1]</ref>. 1393 lebte er 36jährig mit seiner Familie in Treviso<ref type="notecall" target="#E145-N2">[2]</ref>, 1395 war er wohnhaft in Treviso (<hi rend="italics">ad tuncollum</hi>) <ref type="notecall" target="#E145-N3">[3]</ref>. 1397 lebt er in Treviso, <hi rend="italics">in contrata de dom</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E145-N4">[4]</ref>. 1400 ist er <hi rend="italics">alias habitator in civitate Tarvisii in domo Lavacolla</hi>, wohnhaft in Padua (dort mietete er 1399 bereits ein Haus)<ref type="notecall" target="#E145-N5">[5]</ref>, 1402 wohnhaft in Mestre<ref type="notecall" target="#E145-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Er erhält am 9. September 1389 eine »condotta« in Venedig. Im Jahr 1391 ist er Teilhaber und <hi rend="italics">socius</hi> der »condotta«, die <ref type="crossref" target="#E183">Sanson q. Vivelini</ref> für sich, M.,
                    <ref type="crossref" target="#E103">Leo</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E179">Samuel q. Salamonis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Candida</hi> in Treviso abschließt. Die tatsächliche Anwesenheit des Moyses q. Josep 1391 in Treviso ist nicht gesichert.</p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Joseph Franzos, Mann der Legra (1393 32jährig), Vater der Ragina (1393 fünfjährig) und des Gentilis (1393 dreijährig). 1393 lebten außerdem in seinem Haushalt ein Abraham <hi rend="italics">de Francia</hi> (sein Bruder?), Alegrus (16jährig), Salamon (36jährig), der <hi rend="italics">cocus</hi> Abraham (36jährig) und die <hi rend="italics">coca</hi> Roxa (50jährig)<ref type="notecall" target="#E145-N7">[7]</ref>. Bei der Zählung 1397 leben acht Personen in seinem Haushalt<ref type="notecall" target="#E145-N8">[8]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Rabbiner (<hi rend="italics">magister</hi>)
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. Moyses möchte 1402 von Venedig entschädigt werden wegen unbekannten Unrechts, das ihm in Teilen des veronesischen Gebiets und in Cremona durch Mailand zugefügt wurde<ref type="notecall" target="#E145-N9">[9]</ref>. Er verwaltet das Erbe des Jacob, Sohn des <ref type="crossref" target="#E196">Suschint q. Hossce</ref> aus Frankfurt und der
                    <ref type="crossref" target="#E202">Zurlle</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E145-N10">[10]</ref>. Er hat 1397 drei <hi rend="italics">famuli</hi>: Abraham, Elis (28jährig) und Mercadante, außerdem einen <hi rend="italics">cocus</hi> Isrel (22jährig)<ref type="notecall" target="#E145-N11">[11]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Francia</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E145-N1"><ref type="bib" target="@asv_sopraconsoli">ASV, Sopraconsoli</ref>, b. 1, Capitolare, 67v; auch <ref type="bib" target="@mueller_1995_moneylenders"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Jewish Moneylenders</ref>, S. 208 und <ref type="bib" target="@peles_2001_rabbi"><hi rend="smallcaps">Peles</hi>, Rabbi</ref>. Zu Padua vgl. <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 161.</note>
                <note xml:id="E145-N2"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1134, 23v; vgl. auch <ref type="bib" target="@cagnin_2004_cittadini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Cittadini</ref>, S. 184 Anm. 212. Diese Quelle ist nicht genau datiert (»Ende des 14. Jahrhunderts«). In dieser wird Moyses als 36jährig genannt. Sollten seine Altersangaben stimmen (1397 war er 40jährig), dann stammt dieses Fragment einer Zählung (<ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1134, 23v) aus dem Jahr 1393.</note>
                <note xml:id="E145-N3"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1395–1396, 17r.</note>
                <note xml:id="E145-N4"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E145-N5"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 11. Zu seinem Aufenthalt in Padua vgl. <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 160.</note>
                <note xml:id="E145-N6"><ref type="bib" target="@asv_sopraconsoli">ASV, Sopraconsoli</ref>, b. 1, Capitolare, 66v.</note>
                <note xml:id="E145-N7">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E145-N8">Wie Anm. 7.</note>
                <note xml:id="E145-N9">Wie Anm. 6.</note>
                <note xml:id="E145-N10"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 11.</note>
                <note xml:id="E145-N11"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4 und <ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1134, 23v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E146">
            <head>Moyses q. Josepi de Spira</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1394 war er wohnhaft in Treviso, <hi rend="italics">in contrata de dom</hi>, dort mietete er ein Haus, das dem Kloster Santa Bona di Vidor gehört<ref type="notecall" target="#E146-N1">[1]</ref>. M. wohnte 1400 in Cremona, wo er eine Bank zusammen mit Bonaventura q. Zanantoni und Manuel q. Matassie <hi rend="italics">da Rocheto</hi>unterhält<ref type="notecall" target="#E146-N2">[2]</ref>. 1405 wohnt er in Mantua, vor dem 20. Juli 1435 ist er verstorben<ref type="notecall" target="#E146-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 25. Juni 1395 bittet er um Aufnahme <hi rend="italics">sub pactis factis aliis iudeis</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E146-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Josep. M. kommt mit seiner Familie nach Treviso. Sein Sohn Simon wohnt 1435 in Marostica und erhält im selben Jahr eine »condotta« für Bassano<ref type="notecall" target="#E146-N5">[5]</ref>, wo er von 1435 bis 1441 tätig ist. 1442 siedelt Simon in das Territorium des Francesco Sforza über. 1445 wohnt Simon in Orzinuovi, 1448 zeitweilig in Brescia. 1453 ist erstmals Simons Sohn Donato (Israel Natan) belegt. 1454 siedelt S. nach Soncino über. Donato bleibt bis 1468 in Soncino, er ist Arzt. 1482 ist er in Martinengo wohnhaft, während seine Söhne Isach und Salomon, der erste Drucker der Familie, in Soncino bleiben. Das erste Buch wird am 2. Februar 1484 gedruckt<ref type="notecall" target="#E146-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C7">7. Er ist eventuell identisch mit 
                    <hi rend="italics">magister</hi>
                    <ref type="crossref" target="#E136">Moyses</ref> <hi rend="italics">iudeux</hi>, der 1397 <hi rend="italics">in domo</hi> 
                    <hi rend="italics">domini abbatis de Vidur</hi> lebt, 40jährig, mit sechs Personen im Haushalt, darunter die <hi rend="italics">famuli</hi> Ysac (44jährig) und Iechel (30jährig)<ref type="notecall" target="#E146-N7">[7]</ref>. Er könnte auch mit Moyses q. Josepi <hi rend="italics">de Spicia</hi> identisch sein, der 1387 in Vicenza belegt ist<ref type="notecall" target="#E146-N8">[8]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Speyer</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E146-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 163, q. 1394, 66v–67r.</note>
                <note xml:id="E146-N2">Vgl. allgemein <ref type="bib" target="@colorni_1972_spira"><hi rend="smallcaps">Colorni</hi>, I da Spira</ref>.</note>
                <note xml:id="E146-N3"><ref type="bib" target="@asbassano_notarile">ASBassano, Notarile, Giacomo Carli</ref>, b. 6, fogli sciolti.</note>
                <note xml:id="E146-N4"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1394–1395, 26r; <ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1394 Anm. 60. Der Schreiber notiert das Jahr 1394, dabei muß ihm jedoch ein Fehler unterlaufen sein, denn alle weiteren Einträge auf derselben Seite datieren von 1395. Einträge vom 25. Juni 1394 befinden sich auf <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1394–1395, 4r. Das falsche Datum wurde bislang von der Forschung übernommen.</note>
                <note xml:id="E146-N5">Wie Anm. 3.</note>
                <note xml:id="E146-N6">Vgl. zu dieser Familie allgemein <ref type="bib" target="@colorni_1972_spira"><hi rend="smallcaps">Colorni</hi>, I da Spira</ref>; <ref type="bib" target="@colorni_1972_shemuel"><hi rend="smallcaps">Colorni</hi>, Shmuel da Spira</ref> und <ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 419 Anm. 7.</note>
                <note xml:id="E146-N7"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E146-N8"><ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 114.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E147">
            <head>Moyses q. Mairi</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1.  1401 war er wohnhaft in Treviso, in <hi rend="italics">contrata crucis vie parochie St. Andree</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E147-N1">[1]</ref>; 1402<ref type="notecall" target="#E147-N2">[2]</ref>, 1425<ref type="notecall" target="#E147-N3">[3]</ref> und 1426 ist er Geldverleiher in Treviso<ref type="notecall" target="#E147-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn der <ref type="crossref" target="#E064">Gutta q. Moysis</ref> 
                    <hi rend="italics">de</hi> 
                    <hi rend="italics">Openam de Alemania</hi> und des Maier; Bruder der Pasqua<ref type="notecall" target="#E147-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E147-N1">AST, Notarile II, b. 927, 495v–496v (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese</hi>).
                </note>
                <note xml:id="E147-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1402–1403, 22v.</note>
                <note xml:id="E147-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 238, q. 1425, 204r.</note>
                <note xml:id="E147-N4"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1426, 14r.</note>
                <note xml:id="E147-N5">Wie Anm. 1.</note>
            </div>
            <div type="notes">
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E148">
            <head>Moyses filius Maier q. Samuelis de Garto de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Seine Ansässigkeit in Treviso beim Erhalt der »condotta« 1408 ist nicht gesichert<ref type="notecall" target="#E148-N1">[1]</ref>. 1414 ist er wohnhaft in Treviso<ref type="notecall" target="#E148-N2">[2]</ref>, 1419 und 1422 lebt er in der <hi rend="italics">contrata crucis vie</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E148-N3">[3]</ref>. Auch 1425 ist seine Bank <hi rend="italics">in crucevia</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E148-N4">[4]</ref>. Er verstarb vor dem 13. Oktober 1428<ref type="notecall" target="#E148-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 26. Juni 1408 ist er als Teilhaber einer »condotta« genannt, die sein Vater <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref> stellvertretend für sich und seine Söhne Moyses,
                    <ref type="crossref" target="#E175">Samuel</ref> und Bonhomo abschließt
                    <ref type="notecall" target="#E148-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Enkel des Samuel; Sohn des <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref>; Mann der Bona filia Aichine 
                    <hi rend="italics">de</hi> 
                    <hi rend="italics">Alemania</hi>; Vater der Jutta (1422 nicht volljährig); Bruder des <ref type="crossref" target="#E041">Bonhomo</ref> und des
                    <ref type="crossref" target="#E175">Samuel</ref>; 
                    <hi rend="italics">nepotes</hi> (Enkel oder Neffen?): Samuel q. Boni und Maier q. Boni<ref type="notecall" target="#E148-N7">[7]</ref>. Er wohnt 1425 zusammen mit seinen Neffen Jacob, Samuel, Maier und seiner Nichte Bella (Kinder des Bruders)<ref type="notecall" target="#E148-N8">[8]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher, zusammen mit seinem <hi rend="italics">consotius</hi> Jacob.</p>
                <p ana="info" n="C5">5. a) Friedhof: Er verfügt in seinem Testament 1422, auf dem Friedhof von Treviso begraben zu werden, auf dem auch seine Eltern begraben liegen (<hi rend="italics">ubi condita sunt hossa quondam patris et matris eius</hi>)                    <ref type="notecall" target="#E148-N9">[9]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1425 leben in seinem Haushalt ebenfalls der <hi rend="italics">consotius</hi> 
                    <hi rend="italics">ad banchum</hi> Jacob mit seiner Frau Rachelle und die Angestellten Iosnee <hi rend="italics">famulus</hi> und Rebecha <hi rend="italics">famula in domo</hi>; 1428 ist er <hi rend="italics">commissarius</hi> der <ref type="crossref" target="#E160">Palma q. Josep</ref> 
                    <hi rend="italics">de Auspurgo</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E148-N10">[10]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. GJ III nennt zwei Söhne eines Sanwel aus Gartach (Isack und Anßelm). Anßelm zog aus Speyer nach Neustadt und lebte 1392 in Bozen. Möglicherweise hatte Sanwel aus Gartach noch einen dritten Sohn, Maier, den Vater des hier genannten Moyses, Sohn des Samuel <hi rend="italics">de Garto</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E148-N11">[11]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Kleingartach (<hi rend="italics">Garto</hi>)
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E148-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1419, S. 26; <ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 932, 414r–415r (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 4).</note>
                <note xml:id="E148-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
                <note xml:id="E148-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 932, 414r–415r (wie Anm. 1).</note>
                <note xml:id="E148-N4"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1407–1408, 36v–38r (ediert bei <ref type="bib" target="@marchesan_1923_treviso"><hi rend="smallcaps">Marchesan</hi>, Treviso medievale</ref>, I, S. 439–442). Möglicherweise ist Moyses filius Maier q. Samuelis (KN 148) identisch mit Moyses q. Maier (KN 147) (dann wäre Gutta q. Moyses <hi rend="italics">de Openam</hi> (KN 64) die Frau des Maier (KN 112) gewesen). Dem widerspricht die Angabe im Testament der Gutta, in der Gutta als <hi rend="italics">uxor quondam Maier iudey olim feneratoris</hi> 
                    <hi rend="italics">in Tarvisio</hi> beschrieben wird (<ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 927, 495v–496v). Maier q. Samuelis (KN 112) ist in dem Zeitraum von 1392–1409 sicher in Treviso belegt.</note>
                <note xml:id="E148-N5">Wie Anm. 3</note>
                <note xml:id="E148-N6">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E148-N7">Wie Anm. 3.</note>
                <note xml:id="E148-N8">Wie Anm. 2.</note>
                <note xml:id="E148-N9"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 932, 245v–248r (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 5).</note>
                <note xml:id="E148-N10">Wie Anm. 9.</note>
                <note xml:id="E148-N11"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 965 Anm. 15.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E149">
            <head>Moyses de Alemania q. Mardothei</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1391 wohnhaft in Treviso <hi rend="italics">cum Ber iudeo</hi> (= <ref type="crossref" target="#E036">Ber q. Lupi</ref> 
                    <hi rend="italics">de Rotemburg</hi>) <ref type="notecall" target="#E149-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Mardothei (= Mordechai).</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C7">7. Er ist möglicherweise identisch mit <ref type="crossref" target="#E152">Moyses q. Samuelis</ref> 
                    <hi rend="italics">de Auspurg</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E149-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 219, q. 1389–1391, in data 1391, 18. April.</note>
            </div>
            <div type="notes">
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E150">
            <head>Moyses de Cividado q. Ori de Cividado</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1411 war er vermutlich in Cividale ansässig<ref type="notecall" target="#E150-N1">[1]</ref>, 1418 ist er Geldverleiher in Treviso<ref type="notecall" target="#E150-N2">[2]</ref> und am 12. Juni 1422 bereits verstorben<ref type="notecall" target="#E150-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn eines Ori, Vater eines Abraham.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C5">5. e) Er war Schlichter in einem Streit unter den Juden <ref type="crossref" target="#E115">Mandulinus q. Beris</ref> 
                    <hi rend="italics">de Rotemburg</hi>, <ref type="crossref" target="#E076">Jacob q. Benedicti</ref>, 
                    <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> 
                    <hi rend="italics">de Colonia</hi> und <ref type="crossref" target="#E047">Calimanus q. Creser</ref> 
                    <hi rend="italics">de Baxiano</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Cividale</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E150-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400–1421, in data 1411, 19. Februar (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E150-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat VII, q. 1417–1418, 8r.</note>
                <note xml:id="E150-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1422, in data 1422, 12. Juni (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E-N4">Wie Anm. 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E151">
            <head>Moyses filius Salamonis</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1395<ref type="notecall" target="#E151-N1">[1]</ref> und 1397 ist er in Treviso, wohnhaft <hi rend="italics">ad domum de Lavazola de contrata Sancti Martini</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E151-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Salamon.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Möglicherweise ist er identisch mit dem Moyses filius Salamonis, wohnhaft in Mestre, der 1394 <hi rend="italics">procurator</hi> seines Vaters <ref type="crossref" target="#E166">Salamon</ref> q. Benedicti wird
                    <ref type="notecall" target="#E151-N3">[3]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E151-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1395–1396, 39v.</note>
                <note xml:id="E151-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1397–1398, 3r.</note>
                <note xml:id="E151-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 219, q. 1390–1397, in data 1394, 16. Juli.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E152">
            <head>Moyses de Auspurg q. Samuelis de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er lebte vor dem 21. Feburar 1392 in Udine<ref type="notecall" target="#E152-N1">[1]</ref>. 1392 ist er Geldverleiher in Treviso, er mietet zusammen mit <ref type="crossref" target="#E036">Ber</ref> (q. Lupi) ein Haus in der 
                    <hi rend="italics">contrata de dom</hi>, <hi rend="italics">post fonticum</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E152-N2">[2]</ref>. 1395 in Treviso, war er tätig als <hi rend="italics">procurator</hi> von <ref type="crossref" target="#E036">Ber</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E152-N3">[3]</ref>. 1397 lebt er in der <hi rend="italics">contrata Sileti</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E152-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 21. Februar 1392 erhielt er eine »condotta« in Treviso für sich, seinen Bruder Mendel und seinen Sohn Samuel sowie für weitere Familienmitglieder<ref type="notecall" target="#E152-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Samuel <hi rend="italics">de Alemania</hi>; Bruder des Mendel; Vater des Samuel.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Er war außerdem <hi rend="italics">procurator</hi> von <ref type="crossref" target="#E051">David</ref> q. Josep 
                    <hi rend="italics">de Norimbergh</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E152-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Er ist wahrscheinlich identisch mit <ref type="crossref" target="#E153">Moyses</ref> q. Samuelis 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi>; und möglicherweise Bruder des <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref> q. Samuelis.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Augsburg/Udine</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E152-N1"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, Pergamene Stefani, b. Carte sparse, b. 13, 2r (frdl. Hinweis von Dr. G. <hi rend="smallcaps">Cagnin)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E152-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 162, q. 1388–1392, 108v–109r.</note>
                <note xml:id="E152-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 164, q. 1395, in data 1395, 7. Juni.</note>
                <note xml:id="E152-N4"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1396–1397, 16r.</note>
                <note xml:id="E152-N5">Wie Anm. 1.</note>
                <note xml:id="E152-N6"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 164, q. 1395, 35r–v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E153">
            <head>Moyses q. Samuelis de Tridento</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1.  1408 lebte er wahrscheinlich in Treviso<ref type="notecall" target="#E153-N1">[1]</ref>, 1423 ist er wohnhaft in Castelfranco und erscheint in Treviso, um sein Testament aufzugeben. Er verstarb vor dem 13. Februar 1425<ref type="notecall" target="#E153-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 26. Juni 1408 war er Teilhaber einer »condotta« in Treviso mit <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> filius Benedicti und seinem Bruder
                    <ref type="crossref" target="#E166">Salamon</ref> sowie
                    <ref type="crossref" target="#E144">Moyses</ref> 
                    <hi rend="italics">de Norimberg</hi> mit seinen Brüdern <ref type="crossref" target="#E130">Michael</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E096">Lazarus</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E153-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Samuel von Trient, dieser ist 1423 bereits verstorben; Mann der <ref type="crossref" target="#E056">Dulce</ref> q. Anzelini; Vater des Ezechia, des Benedictus dictus Baruch, der Perentina und der Tupila aus der Ehe mit Dulce. Moyses q. Josepi 
                    <hi rend="italics">de Passa</hi> wird <hi rend="italics">procurator</hi> dieser Kinder nach dem Tod von Moyses. Aus einer früheren Ehe stammen <ref type="crossref" target="#E178">Samuel</ref> und Uxela (diese 1427 bereits verstorben)
                    <ref type="notecall" target="#E153-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C7">7. Wahrscheinlich ist Moyses q. Samuelis <hi rend="italics">de Tridento</hi> mit dem zuvor genannten <ref type="crossref" target="#E152">Moyses</ref> q. Samuelis 
                    <hi rend="italics">de Auspurg</hi>/<hi rend="italics">Udine</hi> identisch. Dieser wäre dann aus Augsburg über Udine nach Treviso gelangt sein, von wo aus er nach Trient weiterzog, bevor er nach Treviso zurückkehrte. Daher könnten seine unterschiedlichen Namen rühren. Moyses q. Samuelis <hi rend="italics">de Auspurgh</hi> hatte auch einen Sohn Samuel, wie Moyses q. Samuelis <hi rend="italics">de Tridento</hi>, dessen Sohn Samuel aus erster Ehe stammte.</p>
                <p ana="info" n="C8">8. Trient</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E153-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 15.</note>
                <note xml:id="E153-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 929, 280r–v (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 3).</note>
                <note xml:id="E153-N3">Wie Anm. 1.</note>
                <note xml:id="E153-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 929, 280r–v (wie Anm. 2); <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1425, 45v–46r; q. 1427, in data 1427, 13. Mai (frdl. Hinweise von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E154">
            <head>Moyses filius Simonis von Köln/Moses Lewi</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1424 lebte er in Frankfurt, 1442–1447 war er dort als Rabbiner und Geldhändler tätig. Er verließ Frankfurt sicher vor dem 25. Juli 1450<ref type="notecall" target="#E154-N1">[1]</ref>. Vor seinem Tod ca. 1453 lebte er in Treviso<ref type="notecall" target="#E154-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E194">Simon</ref> von Nürnberg, Mann der Jutta; Bruder des Jakob, des
                    <ref type="crossref" target="#E126">Mercadante</ref> (Jekutiel) und des Lieberman; in weiterer Ehe wohl mit Caradona, Tochter des
                    <ref type="crossref" target="#E130">Michael</ref> Rapp verheiratet
                    <ref type="notecall" target="#E154-N3">[3]</ref>. Vater des Liebman, der Sara, des Gumprecht und des Simon<ref type="notecall" target="#E154-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. Laut GJ ist seine Identität mit Moses <hi rend="italics">von Köln</hi> sicher, denn in den Rechtsgutachten des Israel Bruna wird er auch Moses <hi rend="italics">Frankfurt</hi> genannt, der ebenfalls einen Buder namens Kaufmann hatte<ref type="notecall" target="#E154-N5">[5]</ref>.
                </p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E154-N1"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 363, S. 366, S. 388 Anm. 540; korrigierend dazu auch <ref type="bib" target="@andernacht_1996_regesten1"><hi rend="smallcaps">Andernacht</hi>, Regesten, I</ref>, Nrr. 570, 797, 799 f.</note>
                <note xml:id="E154-N2">
                    <ref type="bib" target="@kolon_1970_scheelot"><hi rend="smallcaps">Kolon</hi>, Scheelot</ref>, Nr. 19.</note>
                <note xml:id="E154-N3">
                    <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, S. 202.</note>
                <note xml:id="E154-N4">
                    <ref type="bib" target="@andernacht_1996_regesten1"><hi rend="smallcaps">Andernacht</hi>, Regesten, I</ref>, Nr. 782.</note>
                <note xml:id="E154-N5"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 388 Anm. 540.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E155">
            <head>Moyses q. Zane de Candia</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Um 1371 geboren, ist er 1397 wohnhaft mit <ref type="crossref" target="#E036">Ber</ref> q. Lupi 
                    <hi rend="italics">in domo Lodovici q. Luce Tuschani de Florencia</hi> in Treviso, 26jährig<ref type="notecall" target="#E155-N1">[1]</ref> und 1399 ebenfalls dort wohnhaft<ref type="notecall" target="#E155-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Schwiegersohn des <ref type="crossref" target="#E036">Ber</ref> q. Lupi 
                    <hi rend="italics">de Rotemburg</hi>; Sohn eines Zana <hi rend="italics">de Candia</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Candia/Kreta</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E155-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E155-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 914, 52r–54v (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E156">
            <head>Moyses de Magoncia</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1425 Aufnahme erfolgte seine in Treviso als Gast<ref type="notecall" target="#E156-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Mann der Chella, Vater von Ruoxa und Calimanus.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Sie werden, weil sie krank sind, auf Bitten von <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> q. Vivelini in Treviso geduldet.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Mainz</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E156-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1425, 16v.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E157">
            <head>Moyses de Portogruaro</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1409 erhält er eine Bestätigung, daß er in Treviso zu Bürgerkonditionen aufgenommen wurde, d. h. zu denselben Konditionen wie die Juden, die im Besitz von <hi rend="italics">pacta</hi> waren<ref type="notecall" target="#E157-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Portogruaro</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E157-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 13, q. 1408–1409, S. 48 (ed. bei <ref type="bib" target="@cagnin_2004_cittadini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Cittadini</ref>, Doc. 77, S. 490 f.).</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E158">
            <head>Moyses v. Windecken</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1389 erfolgte seine Aufnahme in Köln, vor 1404 zog er von dort weg. Anfang des 15. Jahrhunderts ist er in Treviso und Umgebung zu finden, 1411 verstarb er bei/in Treviso und wurde dort begraben<ref type="notecall" target="#E158-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Elieser.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Gelehrter<ref type="notecall" target="#E158-N2">[2]</ref>
                </p>
                <p ana="info" n="C5">5. a) Friedhof: In Treviso auf dem Friedhof begraben, sein Grabstein ist erhalten<ref type="notecall" target="#E158-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Windecken</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E158-N1"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1651 Anm. 19.</note>
                <note xml:id="E158-N2">Vgl. <ref type="bib" target="@pavoncello_1968_epigrafi"><hi rend="smallcaps">Pavoncello</hi>, Gli epigrafi</ref>, S. 224.</note>
                <note xml:id="E158-N3">Wie Anm. 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E159">
            <head>Osela q. Cerii</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1493 lebte sie in Treviso<ref type="notecall" target="#E159-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Frau des verstorbenen Zirius, Tochter des Cerius.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E159-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 416, q. 1493, 63r.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E160">
            <head>Palma q. Joseph de Auspurgo de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1427 lebte sie in Treviso<ref type="notecall" target="#E160-N1">[1]</ref>, 1428 ist sie wohnhaft <hi rend="italics">in domo habitationis Moysis q. Mayer iudei posita in contrata</hi> 
                    <hi rend="italics">crucisvie</hi> und verstirbt vor dem 16. Januar 1428<ref type="notecall" target="#E160-N2">[2]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Tochter des Josep <hi rend="italics">de Auspurgo de Alemania</hi> (1427 bereits verstorben); Frau des 1427 bereits verstorbenen Simeon <hi rend="italics">de Conegliano</hi>. Ihre Tochter Eva ist Frau des Moyses <hi rend="italics">de Barleto</hi>; ihre Tochter Richa ist 1428 Witwe des Joseph <hi rend="italics">de Alemania</hi>; ihre Tochter Gentila ist verheiratet mit einem Joseph <hi rend="italics">de Alemania</hi>; ihre Tochter Bella ist Frau des Leo <hi rend="italics">de Austricho</hi>; ihre Tochter Bona hat zwei Söhne: Joseph und Ysach; ihre Tochter Elle (1428 bereits verstorben) zwei Söhne: Maier und Samuel und zwei Töchter: Pasqua und Mina. Palma hat eine <hi rend="italics">neptis</hi> Pasqua und ist möglicherweise die Schwester des <ref type="crossref" target="#E089">Josep</ref> q. Josep 
                    <hi rend="italics">de Hospurch</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C5">5. a) Friedhof: Sie verfügt am 13. Januar 1428 in ihrem Testament, auf dem Friedhof von Treviso begraben zu werden, hinterläßt den <hi rend="italics">pauperibus iudeis in Tarvisio</hi> Geld; ebenso denen von Jerusalem und von Justinopolis.</p>
                <p ana="info" n="C6">6. Palma führt einen Streit mit <ref type="crossref" target="#E056">Dulce</ref> q. Moysis 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi>, die die Hälfte einer Bank in Asolo verkauft hat, die einem Abraham gehörte, der aber verstorben ist; Palma setzt ser Josep hebreo q. Josep als ihren <hi rend="italics">procurator</hi> ein<ref type="notecall" target="#E160-N3">[3]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Augsburg</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E160-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1427, in data 1427, 30. April (Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
                <note xml:id="E160-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 932, 245v–248r (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 5; vgl. auch ebd., S. 200 f.).</note>
                <note xml:id="E160-N3">Wie Anm. 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E161">
            <head>Rebecha filia q. Viviulinii de Colonia de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1395 ist sie wohnhaft in Treviso im Haus des <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref>
                    <ref type="notecall" target="#E161-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Tochter des Viviulinius <hi rend="italics">de Colonia</hi>; vermutlich Schwester des <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> q. Vivelini 
                    <hi rend="italics">de Colonia</hi> und des <ref type="crossref" target="#E103">Leo</ref>; 1395 Witwe des Salamon 
                    <hi rend="italics">de Candes de Alemania</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Köln</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E161-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 219, q. 1392–1396, in data 1395, 29. November.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E162">
            <head>Requia filia Salamonis de Apulia</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Sie wird am 6. Mai 1435 in Treviso getauft und danach Maria genannt<ref type="notecall" target="#E162-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Tochter des Salamonis <hi rend="italics">de Apulia</hi>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Apulien</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E162-N1">
                    <ref type="bib" target="@israel_2005_fremde"><hi rend="smallcaps">Israel</hi>, Fremde</ref>, S. 297 Nr. 310.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E163">
            <head>Richa uxor q. Anselmy</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Vor dem 26. August 1401 in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E163-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sie war die Frau des 1401 bereits verstorbenen Anselmus.</p>
                <p ana="info" n="C5">5. b) Synagoge: Sie wird Zeugin des Streits zwischen <ref type="crossref" target="#E064">Gutta</ref> q. Moyses 
                    <hi rend="italics">de Openam</hi> und ihrem Sohn Samuel in der Synagoge.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E163-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 927, 495v–496r (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
                </note>
            </div>
        </div>


        <div type="referral">
            <p>Salman s. <ref type="crossref" target="#E172">Salamon</ref>
            </p>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E164">
            <head>magister Salamon</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Er ist 1417 in der Terraferma belegt<ref type="notecall" target="#E164-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C5">5. e) Er treibt 1417 den von Venedig gewünschten Kredit der Juden von Treviso ein, als Vertreter der Juden von Treviso (<hi rend="italics">nomine iudeorum Tarvisii</hi>). Vermutlich ist Salamon selbst in Treviso ansässig, nähere Belege fehlen jedoch.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E164-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_ducali">BibCap, Ducali</ref>, scat. 7a, Nr. 2830.</note>
            </div>
        </div>

        <div type="entry" xml:id="E165">
            <head>Salamon</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Vom 7. bis 10. Dezember 1463 in Treviso im Gefängnis wegen des Verdachts des Glücksspiels<ref type="notecall" target="#E165-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Nicht sicher, ob in Treviso dauerhaft ansässig.</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E165-N1"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1721, Liber carceratorum, q. 1463 August – 1465 Januar, in data 1463, 7. Dezember.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E166">
            <head>Salamon filius Benedicti de Norimbergo</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Am 3. August 1389 erhält er eine »condotta« in Venedig gemeinsam mit seinem Bruder <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> und mit
                    <ref type="crossref" target="#E194">Simon</ref> von Nürnberg
                    <ref type="notecall" target="#E166-N1">[1]</ref>, 1394 ernennt er in Treviso seinen Sohn <ref type="crossref" target="#E151">Moyses</ref>, wohnhaft in Mestre, als 
                    <hi rend="italics">procurator</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E166-N2">[2]</ref>. 1408 ist er Teilhaber einer »condotta« in Treviso<ref type="notecall" target="#E166-N3">[3]</ref>, war aber ab 1406 wohnhaft in Muggia<ref type="notecall" target="#E166-N4">[4]</ref> und seit 1414 in Triest. Er verstarb zwischen 1433 und 1446. Salamon war der wichtigste Geldverleiher in Triest, er hatte Geschäfte mit Bologna, Ferrara, Friaul, Laibach, Venedig, Capodistria<ref type="notecall" target="#E166-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Am 26. Juni 1408 war er Teilhaber einer »condotta« mit seinem Bruder <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref>,
                    <ref type="crossref" target="#E153">Moyses</ref> 
                    <hi rend="italics">de Tridento</hi> q. Samuelis und <ref type="crossref" target="#E144">Moyses</ref> 
                    <hi rend="italics">de Norimbergo</hi>mit seinen Brüder <ref type="crossref" target="#E130">Michael</ref> und
                    <ref type="crossref" target="#E096">Lazarus</ref>, S. ist vermutlich nicht in Treviso ansässig
                    <ref type="notecall" target="#E166-N6">[6]</ref>. Am 27. Dezember 1414 erhielt Salamon eine »condotta« in Triest<ref type="notecall" target="#E166-N7">[7]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Benedictus <hi rend="italics">de Norimbergo</hi>/<hi rend="italics">Numarcho</hi>; Bruder des <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref>; Mann der Eva. Vater des
                    <ref type="crossref" target="#E151">Moyses</ref>, wohnhaft in Mestre (1394), des Michael und der Pasqua. Michael ist bis 1463 in Triest, 1463 in Cremona und 1469–1472 in Capodistria. Michael hatte eine führende Stellung in der Triester Gemeinde inne und erwarb 1446 das Gelände für den Friedhof
                    <ref type="notecall" target="#E166-N8">[8]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C7">7. 1389 sind in Venedig die Geschwister Simon, Jacob und Solomon von Nürnberg als Geldverleiher beteiligt. Möglicherweise handelt es sich um die Söhne des Benedictus<ref type="notecall" target="#E166-N9">[9]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Nürnberg/Neumarkt</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E166-N1"><ref type="bib" target="@asv_sopraconsoli">ASV, Sopraconsoli</ref>, b. 1, Capitolare, 65r.</note>
                <note xml:id="E166-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 219, q. 1390–1397, in data 1394, 16. Juli.</note>
                <note xml:id="E166-N3"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 15.</note>
                <note xml:id="E166-N4">Vgl. <ref type="bib" target="@durissini_1997_credito"><hi rend="smallcaps">Durissini</hi>, Il credito</ref>.</note>
                <note xml:id="E166-N5"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1482–1487. Vgl. auch <ref type="bib" target="@stock_1972_salomon"><hi rend="smallcaps">Stock</hi>, Salomon zudìo</ref>.</note>
                <note xml:id="E166-N6">Wie Anm. 3.</note>
                <note xml:id="E166-N7">
                    <ref type="bib" target="@durissini_1997_credito"><hi rend="smallcaps">Durissini</hi>, Il credito</ref>, Documento 46, S. 71 f.</note>
                <note xml:id="E166-N8"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1482–1487.</note>
                <note xml:id="E166-N9">Vgl. <ref type="bib" target="@mueller_1995_moneylenders"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Jewish Moneylenders</ref>, S. 208.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E167">
            <head>magister Salamon physicus de Pisis q. ser Deodati</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. Am 14. März 1384 wohnte ein jüdischer Arzt Salomon q. Deodati aus Orvieto in Pisa, im Viertel von San Casciano di Chinseca. Er stammte möglicherweise aus Siena. Am 23. März 1387 wohnte er im Viertel San Pietro a Vincoli<ref type="notecall" target="#E167-N1">[1]</ref>. Im Jahr 1393 ist er in Padua nachgewiesen, wo er an einer Bank zusammen mit Samuel filius Muxeti <hi rend="italics">de Franchia</hi> und Manuel q. Salamonis aus Fermo beteiligt war<ref type="notecall" target="#E167-N2">[2]</ref>. Am 3. April 1397 war er wohnhaft in Treviso mit seiner Familie<ref type="notecall" target="#E167-N3">[3]</ref> und dort ebenfalls 1399 belegt<ref type="notecall" target="#E167-N4">[4]</ref>. Im Jahr 1399 und 1400 lebte er auch in Padua, wo er auch eine führende Stellung in der jüdischen Gemeinde einnahm. 1399 mietete er in Padua ein Haus im Viertel S. Sofia. In Padua erhält er »condotte« in den Jahren 1406 und 1411. Letztmalig ist er 1413 belegt, er verstarb vor dem 25. September 1420<ref type="notecall" target="#E167-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C2">2. Er erhielt »condotte« in Padua 1406 und 1411<ref type="notecall" target="#E167-N6">[6]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Deodatus (1393 bereits verstorben). 1397 wohnt er zusammen mit seiner Frau Bruna, seinen Söhnen Mathis und Bonaventura, seinem <hi rend="italics">neptos</hi> Salamon, den Enkeln (Söhne des Mathis) Gulielmus (1397 nicht volljährig/<hi rend="italics">armiger</hi>), Elias (1397 nicht volljährig/<hi rend="italics">armiger</hi>), Deodatus (1397 nicht volljährig/<hi rend="italics">armiger</hi>), Bella und Stella. Außerdem leben bei ihm seine Schwiegertochter (Frau des Mathis) Stella; seine Schwiegertochter (Frau des Bonaventura) Perlla und die Enkel (Kinder des Bonaventura) Angelus (1397 nicht volljährig), Iusta, Dulceta. Zu seinem Haushalt zählen zusätzlich der <hi rend="italics">magister</hi> Aron (nicht als <hi rend="italics">armiger</hi> bezeichnet), der <hi rend="italics">famulus</hi> Jacob (1397 nicht <hi rend="italics">armiger</hi>), der <hi rend="italics">famulus</hi>Iosepus (1397 nicht <hi rend="italics">armiger</hi>) und der <hi rend="italics">famulus</hi> Lucius (1397 nicht <hi rend="italics">armiger</hi>) <ref type="notecall" target="#E167-N7">[7]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C4">4. Arzt, Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C6">6. 1417 treibt ein <hi rend="italics">magister</hi> Salamon <hi rend="italics">ebreus nomine iudeorum Tarvisii</hi> einen Kredit aller Juden von Treviso für Venedig ein, möglicherweise ist er mit diesem Salamon identisch<ref type="notecall" target="#E167-N8">[8]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Pisa</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E167-N1">Vgl. <ref type="bib" target="@luzzati_1997_ricerca"><hi rend="smallcaps">Luzzati</hi>, Alla ricerca delle sinagoghe</ref>, S. 14 und S. 20.</note>
                <note xml:id="E167-N2">Vgl. <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 160 und S. 205 f.</note>
                <note xml:id="E167-N3"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
                <note xml:id="E167-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 165, q. 1398–1399, 131v–132r.</note>
                <note xml:id="E167-N5">Vgl. <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 206.</note>
                <note xml:id="E167-N6">Ebd.</note>
                <note xml:id="E167-N7">Wie Anm. 3.</note>
                <note xml:id="E167-N8"><ref type="bib" target="@bibcap_ducali">BibCap, Ducali</ref>, scat. 7a, Nr. 2830.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E168">
            <head>Salamon q. Jacobi de Franchoforth theotonicus</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1385 war er Geldverleiher in Treviso <hi rend="italics">in contrata St. Leonardi</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E168-N1">[1]</ref>; 1386 ist er wohnhaft <hi rend="italics">in contrata St. Francisci</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E168-N2">[2]</ref>. 1387 lebte er möglicherweise<ref type="notecall" target="#E168-N3">[3]</ref>, 1391 sicher in Treviso<ref type="notecall" target="#E168-N4">[4]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Jacob aus Frankfurt.</p>
                <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
                <p ana="info" n="C7">7. Er ist vermutlich identisch mit dem Geldverleiher Salamon 1387 in Treviso. 1389 erhält ein Salomon zusammen mit <ref type="crossref" target="#E036">Ber</ref> q. Lupi 
                    <hi rend="italics">de Rotemburg</hi> eine »condotta« vom Podestà Marco Zeno; vermutlich handelt es sich um diesen Salomon<ref type="notecall" target="#E168-N5">[5]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C8">8. Frankfurt</p>
            </div>
            <div type="notes">
                <note xml:id="E168-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 198, q. 1384–1386, 67r.</note>
                <note xml:id="E168-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 198, q. 1384–1386, 28r; <ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 666, S. 93, 103, S. 107, S. 111.</note>
                <note xml:id="E168-N3"><ref type="bib" target="@bibcom">BibCom</ref>, ms. 666, S. 134.</note>
                <note xml:id="E168-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 219, q. 1389–1391, in data 1391, 13. April.</note>
                <note xml:id="E168-N5"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 1.</note>
            </div>
        </div>


        <div type="entry" xml:id="E169">
            <head>Salamon filius magistri Lepmani de Alemania</head>
            <div type="infos">
                <p ana="info" n="C1">1. 1457 ist er <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>
                    <ref type="notecall" target="#E169-N1">[1]</ref>.
                </p>
                <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <hi rend="italics">magister</hi><ref type="crossref" target="#E104">Lepman</ref>; 
                Bruder des <ref type="crossref" target="#E018">Angelus</ref>, dieser ist der Schwiegersohn des<ref type="crossref" target="#E060">Frizel</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E169-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1457–1458, in data 1457, 22. April.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E170">
        <head>Salamon filius Moysi Sansonis</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1496 und 1497 ist er in Treviso als Geldverleiher belegt<ref type="notecall" target="#E170-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Moyses, Enkel des Sanson (= <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> q. Vivelini?); Bruder des
                <ref type="crossref" target="#E006">Abraham</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E170-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 416, q. 1497(2), 77r; b. 415, q. 1496–1498, 127r.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E171">
        <head>Salamon phisicus q. Samuelis Sansoni de Spania</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Am 14. März ist er als 1402 <hi rend="italics">habitator Mestre</hi> belegt<ref type="notecall" target="#E171-N1">[1]</ref>. 1407 erscheint er in Treviso, um die geforderte Steuer von Venedig einzutreiben (<hi rend="italics">circumspectus vir Salamon iudeus phisicus</hi>), vermutlich ist er bereits schon wohnhaft in Venedig<ref type="notecall" target="#E171-N2">[2]</ref>. Am 9. Februar 1411 wird er als <hi rend="italics">habitator Veneciarum</hi> bezeichnet<ref type="notecall" target="#E171-N3">[3]</ref>. 1443 ist er bereits verstorben<ref type="notecall" target="#E171-N4">[4]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Samuel Sansoni <hi rend="italics">de Spania</hi>. Dieser verstarb 1389 und wurde auf dem venezianischen Friedhof begraben<ref type="notecall" target="#E171-N5">[5]</ref>. Vater eines Josep und eines Moyses; Großvater eines Samuel dictus Matheus (1443 wohnhaft in Feltre) und eines Josep (Söhne des Josep und der Flos) und eines <ref type="crossref" target="#E177">Samuel</ref> (Sohn des Moyses) (1452 in Treviso)
                <ref type="notecall" target="#E171-N6">[6]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Arzt</p>
            <p ana="info" n="C6">6. 1402 bittet er Venedig um Entschädigung wegen unbenannten Unrechts, das ihm im Gebiet von Verona und Cremona durch Mailand zugefügt wurde. Für dasselbe Jahr ist ein Prozeß gegen Salamon belegt<ref type="notecall" target="#E171-N7">[7]</ref>. Im Jahr 1411 ist er Schlichter in einem Streit unter den Trevisaner Juden <ref type="crossref" target="#E115">Mandulinus</ref> q. Beris 
                <hi rend="italics">de Rotemburg</hi>, <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> q. Benedicti,
                <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> 
                <hi rend="italics">de Colonia</hi> und <ref type="crossref" target="#E047">Calemanus</ref> q. Creser 
                <hi rend="italics">de Baxiano</hi>
                <ref type="notecall" target="#E171-N8">[8]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C7">7. Er wird hier identifiziert mit dem 1443 bereits verstorbenen <hi rend="italics">magister</hi>Salamon q. Samuelis Sansoni. Möglicherweise ist er identisch mit dem Salamon Sanson <hi rend="italics">de Vinegia</hi>, der 1392 nach Barcelona reiste, um jüdische Bücher zu retten<ref type="notecall" target="#E171-N9">[9]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C8">8. Spanien</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E171-N1"><ref type="bib" target="@asv_sopraconsoli">ASV, Sopraconsoli</ref>, b. 1, Capitolare, 66v.</note>
            <note xml:id="E171-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 13, q. 1406–1407, 21r. Vgl. zu seinen Verbindungen in die Terraferma, speziell nach Padua, auch <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 208 f.</note>
            <note xml:id="E171-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400–1421, in data 19. Februar 1411 (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
            </note>
            <note xml:id="E171-N4"><ref type="bib" target="@astv_pergamene">ASTv, OSMB, Pergamene</ref>, scat. 13, Nr. 1170.</note>
            <note xml:id="E171-N5">Die Identität des Vaters des Salomon mit dem auf dem venezianischen Friedhof 1389 begrabenen Samuel, Sohn des Sanson (Shemuel ben Shimshon), scheint höchstwahrscheinlich. Es handelt sich hierbei um das älteste Grab des jüdischen Friedhofs auf dem Lido; vgl. <ref type="bib" target="@luzzato_2000_comunita">La comunità ebraica</ref>, I, 215.</note>
            <note xml:id="E171-N6"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 278, q. 1451–1464, 64r–v.</note>
            <note xml:id="E171-N7">Vgl. <ref type="bib" target="@mueller_1995_moneylenders"><hi rend="smallcaps">Mueller</hi>, Jewish Moneylenders</ref>, S. 212.</note>
            <note xml:id="E171-N8">Wie Anm. 3.</note>
            <note xml:id="E171-N9">Wie Anm. 7.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E172">
        <head>Salman v. St. Goar (Eleasar b. Jakob)</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Um 1385 geboren, lebte er in Mainz sicher 1396, 1416/17, 1420, 1422–1426, 1431–1434. 1426 erfolgte ein kurzer Aufenthalt in Worms, dann wieder in Mainz bis 1438, danach in Oppenheim, woher seine Frau stammte. Sein Aufenthalt in Treviso und Umgebung fiel in die Jahre 1450-1460. Seine letzten Lebensjahre verbrachte er möglicherweise in St. Goar. Er verstarb 1470<ref type="notecall" target="#E172-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. In Treviso verfasste er die dritte Revision seines Minhagbuches, das als Sefer Maharil bekannt ist. In diese Fassung arbeitete er einiges aus den Minhagin des <ref type="crossref" target="#E173">Salman</ref> Jent ein
                <ref type="notecall" target="#E172-N2">[2]</ref>.
            </p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E172-N1"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 803 f.</note>
            <note xml:id="E172-N2">
                <ref type="bib" target="@peles_2005_book"><hi rend="smallcaps">Peles</hi>, Maharil</ref>, Kap. 1.2.2 und 5.7.8.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E173">
        <head>Salman Jent</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Er lebte in den 30er Jahren des 15. Jahrhunderts in Treviso<ref type="notecall" target="#E173-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Rabbiner in Treviso</p>
            <p ana="info" n="C6">6. Verfasser des Trevisaner Minhagbuches, das erst in der Terraferma und dann in der Lombardei für alle aschkenasischen Gemeinden Italiens verbindlich wurde.</p>
            <p ana="info" n="C7">7. Er ist möglicherweise identisch mit dem 1437 bereits verstorbenen <hi rend="italics">magister</hi> Salamon <hi rend="italics">de Magonza</hi>, Mann der Sara und Vater der Iosemina und des Gumplen<ref type="notecall" target="#E173-N2">[2]</ref> oder mit <hi rend="italics">magister</hi><ref type="crossref" target="#E164"> Salamon</ref>.</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E173-N1"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 825 Anm. 448 und S. 1218 Anm. 361; <ref type="bib" target="@isserlein_1990_pesakim">Pesakim uchetawim</ref> Nr. 52.</note>
            <note xml:id="E173-N2">
                <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, S. 202.</note>
        </div>
    </div>

    <div type="entry" xml:id="E174">
        <head>Samuel q. Anselmi de Alemania</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1425 war er möglicherweise in Treviso ansässig<ref type="notecall" target="#E174-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des 1425 bereits verstorbenen Anselm <hi rend="italics">de Alemania</hi>; Vater eines Salamon (1425 bereits verstorben); Großvater und <hi rend="italics">gubernator</hi> seines Enkels Anselmus q. Salamonis, <hi rend="italics">habitator Verone</hi>. Samuel setzt als <hi rend="italics">procurator</hi> Ysona, <hi rend="italics">factor</hi> der veronesischen Bank seines Sohnes Salamon ein.</p>
            <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E174-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 238, q. 1425, 185v.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E175">
        <head>Samuel filius May</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1.  Geboren um 1382 und 1397 wohnhaft mit seinem Vater <ref type="crossref" target="#E112">Mayus</ref> 
                <hi rend="italics">in domo d. Franceschini de Rainaldis</hi>, 15jährig<ref type="notecall" target="#E175-N1">[1]</ref>. 1407–1409 in Treviso als Geldverleiher belegt<ref type="notecall" target="#E175-N2">[2]</ref>. 1414 ist seine Anwesenheit in Treviso nicht gesichert, da er durch seinen Bruder <ref type="crossref" target="#E148">Moyses</ref> vertreten wird
                <ref type="notecall" target="#E175-N3">[3]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C2">2. Am 26. Juni 1408 ist er Teilhaber einer »condotta« in Treviso, die sein Vater <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref> stellvertretend für sich und seine Söhne Samuel,
                <ref type="crossref" target="#E041">Bonhomo</ref> und
                <ref type="crossref" target="#E148">Moyses</ref> abschließt, gemeinsam mit mit
                <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref>
                <ref type="notecall" target="#E175-N4">[4]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref> und der Gutta (?); Enkel des Samuel; Bruder des
                <ref type="crossref" target="#E148">Moyses</ref> und des
                <ref type="crossref" target="#E041">Bonhomo</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            <p ana="info" n="C5">5. a) b) Friedhof/Synagoge: In seiner »condotta« 1408 werden Friedhof und Synagoge bestätigt.</p>
            <p ana="info" n="C7">7. Er ist möglicherweise identisch mit dem 1416 und 1418 belegten Geldverleiher Samuel in Treviso<ref type="notecall" target="#E175-N5">[5]</ref>.
            </p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E175-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
            <note xml:id="E175-N2"><ref type="bib" target="@astv_pergamene">ASTv, OSMB, Pergamene</ref>, scat. 106, Nr. 14410; scat. 102, Nr. 13578; <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1407–1408, 36v–38r (ediert bei <ref type="bib" target="@marchesan_1923_treviso"><hi rend="smallcaps">Marchesan</hi>, Treviso medievale</ref>, I, S. 439–442); <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1409, 23r.</note>
            <note xml:id="E175-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 211, q. 1414, in data 1414, 24. Dezember (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese).</hi>
            </note>
            <note xml:id="E175-N4"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1407–1408, 36v–38r (wie Anm. 2).</note>
            <note xml:id="E175-N5"><ref type="bib" target="@astv_ospedale">ASTv, OSMB</ref>, b. 393, 14r; <ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1417–1418, 6r.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E176">
        <head>Samuel q. Maier</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1.  1440 und 1447 in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E176-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Maier; wahrscheinlich des <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref> q. Samuelis.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            <p ana="info" n="C7">7. Möglicherweise ist er mit <ref type="crossref" target="#E175">Samuel</ref> filius May identisch.
            </p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E176-N1"><ref type="bib" target="@astv_pergamene">ASTv, OSMB, Pergamene</ref>, scat. 106, Nr. 14410; <ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 114, q. 1440, in data 1440, 15. Juli.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E177">
        <head>Samuel q. Moysis Salamonis fisici in Veneciis</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Wahrscheinlich bereits 1450 in Treviso, 1452 sicher als <hi rend="italics">habitator Tarvisii</hi>belegt<ref type="notecall" target="#E177-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Moyses; Enkel des <ref type="crossref" target="#E171">Salamon</ref> 
                <hi rend="italics">phisicus</hi> in Venedig.</p>
            <p ana="info" n="C5">5. 1450 agiert er als <hi rend="italics">procurator</hi> für die Konvertitin Sara, Tochter des Josua q. Levi und ehemalige Frau des Zaccarias, Sohn des Moyses, um ihre Scheidung vorzunehmen und ihre Mitgift wiederzuerlangen<ref type="notecall" target="#E177-N2">[2]</ref>. Er wird 1452 <hi rend="italics">procurator</hi> für den <hi rend="italics">carceratus</hi> Benedictus q. Calimani in Treviso.</p>
            <p ana="info" n="C6">6. Er ist wahrscheinlich der Enkel des <ref type="crossref" target="#E171">Salomon</ref> 
                <hi rend="italics">phisicus</hi> q. Samuelis Sansoni <hi rend="italics">de Spania</hi>.
            </p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E177-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 253, q. D, 178v (frdl. Hinweis von Dr. M. <hi rend="smallcaps">Davide</hi>); <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 278, q. 1451–1464, 64r–v.</note>
            <note xml:id="E177-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 253, q. D, 178v.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E178">
        <head>Samuel q. Moysis de Tridento</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Er lebte vor 1427 in Treviso<ref type="notecall" target="#E178-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E153">Moyses</ref> 
                <hi rend="italics">de Tridento</hi> (aus dessen früherer Ehe, nicht aus der Ehe mit <ref type="crossref" target="#E056">Dulce</ref> q. Anzelini); Bruder der Uxela, Stiefbruder (Kinder der Dulce und des Moyses) des Ezechia, des Benedictus dictus Baruch, der Perentina und der Tupila.
            </p>
            <p ana="info" n="C8">8. Trient</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E178-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1427, in data 1427, 13. Mai (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
            </note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E179">
        <head>Samuel q. Salamonis de Candida</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1390 ist er in Treviso ansässig <hi rend="italics">in contrata de dom, sub porticu domus habitationis iudeorum comorancium in domo habitationis quondam ser Lancatoti de Corona</hi>
                <ref type="notecall" target="#E179-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C2">2. Am 7. Dezember 1391 wird er in die »condotta« miteingeschlossen<ref type="notecall" target="#E179-N2">[2]</ref>, die <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> q. Vivelini in seinem Namen für
                <ref type="crossref" target="#E103">Leo</ref>, Samuel q. Salamonis und
                <ref type="crossref" target="#E145">Moyses</ref> q. Josep 
                <hi rend="italics">de Francia</hi> abschließt; alle sind <hi rend="italics">socii</hi> des Sanson.</p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Salamon <hi rend="italics">de Candida</hi> und möglicherweise der <ref type="crossref" target="#E161">Rebecha</ref> q. Viviulini, Schwester des Sanson.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            <p ana="info" n="C7">7. Möglicherweise Sohn des Salamon q. Samuelis de Candia, Großnkel des <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> q. Vivelini (Bruder des Großvaters des Sanson, Samson b. Samuel aus Düren)
                <ref type="notecall" target="#E179-N3">[3]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C8">8. Candia/Kreta</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E179-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 51, q. 1390, in data 1390, 1. November.</note>
            <note xml:id="E179-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 1.</note>
            <note xml:id="E179-N3"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 244 f.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E180">
        <head>Samuel de Puola</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1425 erfolgte sein kurzfristiger Aufenthalt in Treviso<ref type="notecall" target="#E180-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C8">8. Pula</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E180-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1425, 17r.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E181">
        <head>Samuel v. Ulm</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Er lebte 1450 in Ulm und danach in Treviso; spätestens 1455 Rabbiner in Padua<ref type="notecall" target="#E181-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Rabbiner</p>
            <p ana="info" n="C6">6. Samuel verfaßte eine Minhagim-Sammlung.</p>
            <p ana="info" n="C8">8. Ulm</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E181-N1"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 1500, S. 1512 Anm. 113, S. 1519 Anm. 235. Vgl. auch <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 172 f. und <ref type="bib" target="@kolon_1970_scheelot"><hi rend="smallcaps">Kolon</hi>, Scheelot</ref>, Nr. 19 S. 93.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E182">
        <head>Sanson parvus q. Jacob/Sansonetus</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1.  1420<ref type="notecall" target="#E182-N1">[1]</ref>, 1422<ref type="notecall" target="#E182-N2">[2]</ref> und 1425–1426 war er sicher Geldverleiher in Treviso <hi rend="italics">qui banchum tenet ad Silletum</hi>
                <ref type="notecall" target="#E182-N3">[3]</ref>, vermutlich lebte er noch 1430 in Treviso<ref type="notecall" target="#E182-N4">[4]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Jacob; Mann der Bella; Vater der Jacob und Mina; zwei weitere Kinder (Jutta und Moyses) sind 1425 bereits verstorben. Er wohnt 1425 außerdem zusammen mit seiner Schwägerin Pasqua und deren Sohn Henselmus und mit den Hausangestellten Marcus <hi rend="italics">famulus</hi>, Arom <hi rend="italics">sartor</hi>, Caldiera <hi rend="italics">famulus</hi> und Colleria <hi rend="italics">famula</hi>
                <ref type="notecall" target="#E182-N5">[5]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher; sein <hi rend="italics">sotius</hi>
                <ref type="crossref" target="#E003">Abraham</ref> q. Michaelis 
                <hi rend="italics">de Ancona</hi> lebt mit seiner <hi rend="italics">familia</hi> allein<ref type="notecall" target="#E182-N6">[6]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C5">5. 1420 ist ein Sanson q. Jacob in Vicenza belegt, möglicherweise ist er mit Sanson <hi rend="italics">parvus</hi> identisch<ref type="notecall" target="#E182-N7">[7]</ref>. 1435 lebt ein Sansonetus in Oderzo (<hi rend="italics">qui moratur Opitergo</hi>), möglicherweise ist er identisch mit Sanson <hi rend="italics">parvus</hi> aus Treviso, der dorthin umgezogen ist<ref type="notecall" target="#E182-N8">[8]</ref>.
            </p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E182-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 214, q. 1419–1420, in data 1420, 28. Dezember.</note>
            <note xml:id="E182-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 212, q. 1422, in data 1422, 12. Juni.</note>
            <note xml:id="E182-N3"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21 und <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1426, 7r.</note>
            <note xml:id="E182-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1429–1430, 80r–81r.</note>
            <note xml:id="E182-N5"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
            <note xml:id="E182-N6">Ebd.</note>
            <note xml:id="E182-N7"><ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1427-I, 191r (frdl. Hinweis von Dr. R. <hi rend="smallcaps">Scuro)</hi>.
            </note>
            <note xml:id="E182-N8"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 222, q. 1434–1472, 4r.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E183">
        <head>Sanson theotonicus q. Vivelini de Colonia<ref type="notecall" target="E183-N1">[1]</ref>
        </head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Er wurde um 1361 geboren und lebte 1391–1440 in Treviso als Geldverleiher<ref type="notecall" target="#E183-N2">[2]</ref>. 1391–1395 war er wohnhaft in <hi rend="italics">domo Sansonis posita sub platham de dom</hi>
                <ref type="notecall" target="#E183-N3">[3]</ref>, 1397 wohnhaft <hi rend="italics">in domo Adree Baldonaci</hi>
                <ref type="notecall" target="#E183-N4">[4]</ref>; 1401, 1404 und 1406 wohnte er <hi rend="italics">in parochia St. Iohannis de Ripa</hi>
                <ref type="notecall" target="#E183-N5">[5]</ref>; 1422 und 1439 <hi rend="italics">in parochia St. Michaelis</hi>
                <ref type="notecall" target="#E183-N6">[6]</ref>. Er verstarb vor dem 4. Oktober 1453<ref type="notecall" target="#E183-N7">[7]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C2">2. Am 7. Dezember 1391 bittet Sanson um die Aufnahme in die <hi rend="italics">pacta</hi>, die die Juden <ref type="crossref" target="#E036">Ber</ref> q. Lupi 
                <hi rend="italics">de Rotemburgh</hi> und Salomon schon mit der Stadt haben; er bittet für sich, seinen Bruder <ref type="crossref" target="#E103">Leo</ref>,
                <ref type="crossref" target="#E179">Samuel</ref> q. Salomonis 
                <hi rend="italics">de Candida</hi> und <ref type="crossref" target="#E145">Moyses</ref> q. Josep 
                <hi rend="italics">de Francia</hi>, alle seine <hi rend="italics">socii</hi>
                <ref type="notecall" target="#E183-N8">[8]</ref>. Am 7. Januar 1399 war er Teilhaber einer »condotta« mit <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> und
                <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref>; am 26. Juni 1408 einer »condotta« mit
                <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref> q. Samuelis und dessen Söhnen
                <ref type="crossref" target="#E148">Moyses</ref>,
                <ref type="crossref" target="#E041">Bonhomo</ref> und
                <ref type="crossref" target="#E175">Samuel</ref>
                <ref type="notecall" target="#E183-N9">[9]</ref>. Am 25. Mai 1441 erfolgte eine Verlängerung seiner <hi rend="italics">pacta</hi> mit Treviso für zwei Jahre, zusammen mit <ref type="crossref" target="#E047">Calimanus</ref> und
                <ref type="crossref" target="#E030">Benedictus</ref> und Mandolinus 
                <hi rend="italics">factor</hi>
                <ref type="crossref" target="#E102">Leonis</ref>, S. wurde hierbei durch seinen 
                <hi rend="italics">factor</hi> Manuel vertreten<ref type="notecall" target="#E183-N10">[10]</ref> (wie bereits bei der Bekanntgabe des Verbots der Geldleihe am 30. Dezember 1439)<ref type="notecall" target="#E183-N11">[11]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Vivelinus aus Deutschland; wohl Enkel des Samson von Düren<ref type="notecall" target="#E183-N12">[12]</ref>; Bruder des <ref type="crossref" target="#E103">Leo</ref>; wahrscheinlich Bruder der
                <ref type="crossref" target="#E161">Rebecha</ref> q. Viviulinii 
                <hi rend="italics">de Colonia de Alemania</hi>. Bei der Zählung 1397 leben neun Personen im Haushalt<ref type="notecall" target="#E183-N13">[13]</ref>, einschließlich seines Bruder <ref type="crossref" target="#E103">Leo/Lion</ref> (24jährig). 1425 wohnt Sanson zusammen mit seiner Schwester Anna, seinem Sohn
                <ref type="crossref" target="#E020">Henselmus</ref> und dessen Gemahlin Anna und der gemeinsamen Tochter Bruneta, seinem Sohn Samuel, seiner Tochter Bona und deren Mann Josep, seiner Tochter Sara mit Richa und Dora, seinem 
                <hi rend="italics">famulus ad bancum</hi> Isaac<ref type="notecall" target="#E183-N14">[14]</ref>, seinem <hi rend="italics">famulus in domo</hi> Mordel, dem <hi rend="italics">preceptor</hi> der Kinder, Sansom, seinem Bruder Mercadante und dessen Gattin Ulcha, der Tochter des Mercadante, Ruoxa, dem Sohn des Mercadante, Josep, dem Sohn der Ruoxa, Libremando, und einer Nichte des Marcadante (<hi rend="italics">neptis</hi>) Ruoxa; insgesamt lebten also 1425 21 Personen in seinem Haushalt. 1450 ist ein weiterer Sohn des Sanson, Moyses Lipamanus, minderjährig, belegt<ref type="notecall" target="#E183-N15">[15]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher; 1417 ist er in Venedig <hi rend="italics">existens</hi>, gemeinsam mit <ref type="crossref" target="#E019"> Anselmus</ref> q. Mendelini wegen Wechselbriefen aus Köln und steht in Venedig in Verbindung mit christlichen Kaufleuten <ref type="notecall" target="#E183-N16">[16]</ref>. Nach 1425 ist Sanson in Padua an einer Banksozietät mit Jacob (Bank in Padua bei St. Lucia) und Consiglio <hi rend="italics">da Toscanella</hi>, beteiligt. Er steuert gemeinsam mit seinem Neffen Joseph q. Mercadantis im Jahr 1432 zu der Summe von 25.000 Dukaten, die für die Erneuerung der »condotta« 1432 in Padua von Venedig gefordert wird, einen Anteil von 8.333 Dukaten bei. Joseph q. Mercadantis, sein Neffe, ist 1432 Bankier in Padua, 1435 in Novara und läßt sich 1437 erneut in Padua nieder<ref type="notecall" target="#E183-N17">[17]</ref>. Möglicherweise ist dieser Neffe 1459 in Soncino ansässig, gemeinsam mit seinem Sohn Mercadante<ref type="notecall" target="#E183-N18">[18]</ref>. Vor 1450 waren Sanson und seine Söhne <ref type="crossref" target="#E020">Henselmus</ref> und Moyses Lipamanus an einer Sozietät in Montagnana, gemeinsam mit Manovellus q. Ditali 
                <hi rend="italics">de Bononia</hi>, wohnhaft in Montagnana, beteiligt<ref type="notecall" target="#E183-N19">[19]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C5">5. a) Friedhof: am 4. September 1394 Kauf des Friedhofsgeländes gemeinsam mit <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> de Benedicti 
                <hi rend="italics">de Numarcho</hi> und <ref type="crossref" target="#E112">Mayer</ref> q. Samuelis 
                <hi rend="italics">de Alemania</hi> 
                <hi rend="italics">vice aliorum iudeorum</hi>
                <ref type="notecall" target="#E183-N20">[20]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C5">a) b) Friedhof/Synagoge: in der »condotta« 1408 werden Friedhof und Synagoge bestätigt<ref type="notecall" target="#E183-N21">[21]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C5">b) e) Synagoge: Sanson wird 1425 beim Verkauf und der erneuten Miete der Synagoge als <hi rend="italics">gastaldus universitatis iudeorum Tarvisii</hi> tätig<ref type="notecall" target="#E183-N22">[22]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C5">Sanson schließt am 17. Juni 1438 gemeinsam mit <ref type="crossref" target="#E102">Leonus</ref> q. Salamonis 
                <hi rend="italics">de Constantia</hi>, <ref type="crossref" target="#E030">Benedictus</ref> Calimani und
                <ref type="crossref" target="#E077">Jacob</ref> q. Bonhomi als Vertreter der 
                <hi rend="italics">universitas iudeorum</hi> den Mietvertrag für die Synagoge (<hi rend="italics">in contrata St. Iohannis Brusati</hi>) mit Marcobonus q. Bartholomei de Vitali ab<ref type="notecall" target="#E183-N23">[23]</ref>.
Bei der Auflistung vom 31. Juli 1425 aller in Treviso ansässigen Juden steht Sanson an erster Stelle; er bat am 4. August 1425 um die Aufnahme von (kranken) jüdischen Gästen in die Stadt<ref type="notecall" target="#E183-N24">[24]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C6">6. 1421 hat er einen <hi rend="italics">factor</hi> Simeon<ref type="notecall" target="#E183-N25">[25]</ref>. Sanson übergibt 1435 zusammen mit <ref type="crossref" target="#E047">Calimanus</ref> q. Cressoni
                <hi rend="italics">de Alemania</hi>, <ref type="crossref" target="#E121">Mathias</ref> q. Lazari 
                <hi rend="italics">de Constantia</hi> 110 Golddukaten, die Laurentius de ser Ronaldi de Bonaldis einigen Juden, die in Jerusalem leben, überbringen soll, nämlich Lonus, dona Mayta, dona Lucia, dona Uta<ref type="notecall" target="#E183-N26">[26]</ref>. 1439–1442 hat er außerdem einen <hi rend="italics">factor</hi> Manuel<ref type="notecall" target="#E183-N27">[27]</ref>, 1441 zudem einen <hi rend="italics">factor</hi> Bonaventura<ref type="notecall" target="#E183-N28">[28]</ref>. Es existiert ein hebräischer Vermerk von Sanson auf einem Schuldschein aus dem Jahr 1422 über einen Kredit von 60 Golddukaten an ser Lucas q. ser Thadei <hi rend="italics">de Costalonga</hi>
                <ref type="notecall" target="#E183-N29">[29]</ref>. Sanson besaß wohl eine ansehnliche Bibliothek mit hebräischen Handschriften<ref type="notecall" target="#E183-N30">[30]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C8">8. Köln</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E183-N1">Vgl. zu Sanson auch <ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Kap. V.1.4.</note>
            <note xml:id="E183-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quellen 1 und 4 und <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1392–1393, 5r; q. 1393–1394, 4r; q. 1394–1395, 4r; q. 1395–1396, 22r; q. 1396–1397, 10v; scat. 6, q. 1399–1400, 11r; q. 1399–1400, 18v; q. 1401–1402, 13v; q. 1404–1405, 8r, 24r; q. 1406, 10v; q. 1407–1408, 36v–38r (ed. bei <ref type="bib" target="@marchesan_1923_treviso"><hi rend="smallcaps">Marchesan</hi>, Treviso medievale</ref>, I, S. 439–442); q. 1408–1409, 24v; scat. 7, q. 1419, S. 24; q. 1423–1425, 14r; q. 1426, 7r; q. 1440–1441, in data 1440, 14. Januar und 6r; <ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 13, q. 1406–1407, 21r. <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400–1421, in data 1411, 19. Februar; b. 211, q. Nr. 10, 21v; q. Nr. 12, in data 1417, 20. Januar; b. 214, q. 1416, 29r; b. 212, q. 1418, in data 1418, 10. Januar; q. 1425, 45v–46r; b. 219, q. 1427–1435, 20r; b. 224, q. 1435–1436, 143r; q. 1437–1440, 18r, 33r; q. 1427–1430, 8r; b. 262, q. 1428, 100v; q. 1428–1435, 150v, 231r; b. 264, q. 1433–1443, in data 1435, 17. Juni; <ref type="bib" target="@astv_ospedale">ASTv, OSMB</ref>, b. 393, 52v, 62v, 92v; <ref type="bib" target="@astv_pergamene">ASTv, OSMB, Pergamene</ref>, scat. 100, Nr. 12883. Die Hinweise auf die Quellen in <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 211 und b. 212 verdanke ich Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese</hi>, Pisa.</note>
            <note xml:id="E183-N3"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 3 und <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1396–1397, 10v.</note>
            <note xml:id="E183-N4"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
            <note xml:id="E183-N5"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1401–1402, 13v.</note>
            <note xml:id="E183-N6"><ref type="bib" target="@astv_pergamene">ASTv, OSMB, Pergamene</ref>, scat. 100, Nr. 12883; <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1427–30, 8r.</note>
            <note xml:id="E183-N7">An diesem Tag wird sein Sohn Henselmus als q. Sansonis bezeichnet; <ref type="bib" target="@archiviodistatodirovigo_notarile">Archivio di Stato di Rovigo, Notarile</ref>, notaio Giovanni Pezzolato, b. 1209, reg. 1453, in data 1453, 4. Oktober (frdl. Hinweis von Dr. E. <hi rend="smallcaps">Traniello)</hi>.
            </note>
            <note xml:id="E183-N8"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 1.</note>
            <note xml:id="E183-N9"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 6, q. 1407–1408, 36v–38r (ediert bei <ref type="bib" target="@marchesan_1923_treviso"><hi rend="smallcaps">Marchesan</hi>, Treviso medievale</ref>, I, S. 439–442).</note>
            <note xml:id="E183-N10"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 46, q. A, 70v–71r.</note>
            <note xml:id="E183-N11"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 25.</note>
            <note xml:id="E183-N12"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 244 f.; <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 163, q. 1391, 40v.</note>
            <note xml:id="E183-N13"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
            <note xml:id="E183-N14">1453 wird der Sohn des Sanson, <ref type="crossref" target="#E020">Henselmus</ref>, in Badia Polesine durch einen <ref type="crossref" target="#E069">Isaac</ref> q. Simon vertreten; vgl. oben Anm. 7.</note>
            <note xml:id="E183-N15"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21. Bei der Liste von 1425 sind verschiedene Interpretationen bezüglich seiner Kinder möglich, die hier vorgeschlagene muß nicht korrekt sein. Zu Moyses Lipamanus ASTv, b. 253, q. D, 105r (frdl. Hinweis von Dr. M. <hi rend="smallcaps">Davide</hi>).
            </note>
            <note xml:id="E183-N16"><ref type="bib" target="@asv_cancelleria">ASV, CIN</ref>, b. 210, reg. 2, 69v–80r (frdl. Hinweis von Prof. Dr. R. <hi rend="smallcaps">Mueller</hi>).
            </note>
            <note xml:id="E183-N17">
                <ref type="bib" target="@braunstein_1987_pret"><hi rend="smallcaps">Braunstein</hi>, Le prêt sur gages</ref>, S. 664; <ref type="bib" target="@toaff_1996_insediamenti"><hi rend="smallcaps">Toaff</hi>, Insediamenti askenaziti</ref>, S. 169 und <ref type="bib" target="@zen_1987_prestatori"><hi rend="smallcaps">Zen Benetti</hi>, Prestatori ebraici</ref>, S. 638–641. Zur Verbindung des Sanson und seines Sohnes Henselmus in Padova mit der Bank des Yosef, Sohn des Gaio Finzi, vgl. auch <ref type="bib" target="@carpi_2002_individuo"><hi rend="smallcaps">Carpi</hi>, L'individuo</ref>, S. 16 f.</note>
            <note xml:id="E183-N18"><ref type="bib" target="@simonsohn_1982_jews">Milan</ref>, Nr. 611.</note>
            <note xml:id="E183-N19"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 253, q. D, 105r (frdl. Hinweis von Dr. M. <hi rend="smallcaps">Davide)</hi>.
            </note>
            <note xml:id="E183-N20"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 2.</note>
            <note xml:id="E183-N21">Wie Anm. 9.</note>
            <note xml:id="E183-N22"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. XIII, c. 34v–35v (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 7).</note>
            <note xml:id="E183-N23"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 164, q. 1433–1443, in data 1438, 17. Juni.</note>
            <note xml:id="E183-N24"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
            <note xml:id="E183-N25"><ref type="bib" target="@astv_ospedale">ASTv, OSMB</ref>, b. 393, 62v.</note>
            <note xml:id="E183-N26"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. 1433–1443, in data 1435, 14. Februar.</note>
            <note xml:id="E183-N27"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 25 und <ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 46, q. A, 31r–v; <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 242, q. 1442–1444, 115r.</note>
            <note xml:id="E183-N28"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1440–1441, in data 1440, 14. Januar.</note>
            <note xml:id="E183-N29"><ref type="bib" target="@astv_pergamene">ASTv, OSMB, Pergamene</ref>, Nr. 12883.</note>
            <note xml:id="E183-N30"><ref type="bib" target="@isserlein_1990_pesakim">Pesakim uchetawim</ref> Nr. 138 (hier der »ehrbare Herr Simson« genannt).</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E184">
        <head>Sanson nepos Calimani Anzelini</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1506 in Treviso<ref type="notecall" target="#E184-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Neffe oder Enkel des <ref type="crossref" target="#E046">Calimanus</ref>, Sohn des
                <ref type="crossref" target="#E015">Anzelinus</ref>. Er vertritt diesen 1505 bei einem Geldgeschäft in Treviso.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E184-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 419, q. 1505–1507, 91r.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E185">
        <head>Saracenus/Sarrayn/Sargasin<ref type="notecall" target="#E185-N1">[1]</ref>
        </head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Er ist in den Jahren 1449, 1451, 1453, 1455–1457 und 1459 als Geldverleiher in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E185-N2">[2]</ref> und wird 1460 <hi rend="italics">alias habitator</hi> 
                <hi rend="italics">Tarvisii</hi> genannt<ref type="notecall" target="#E185-N3">[3]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            <p ana="info" n="C6">6. 1449 als <hi rend="italics">factor</hi> des Lazarus <hi rend="italics">dictus</hi>
                <ref type="crossref" target="#E060">Frizel</ref> aufgeführt
                <ref type="notecall" target="#E185-N4">[4]</ref>. Sein Name könnte auf Herkunft aus dem orientalischen Bereich hindeuten.</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E185-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 222, q. 1434–1472, 22r–23r; b. 265, q. Causa civile. Als Sargasin bei Israel Isserlein beschuldigt, in aller Öffentlichkeit ein unfrommes Leben zu führen und andere Juden vor das christliche Gericht zu zwingen; vgl. <ref type="bib" target="@freimann_1903_sefer">Sefer Leket Joscher</ref>, 2, S. 79 f.</note>
            <note xml:id="E185-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 31 und <ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 222, q. 1434–1472, 22r–23r; b. 265, q. Causa civile; <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1451–1452, 3v; scat. 8, q. 1455–1456, 4r; <ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 114, q. 1456–1457, 3v und in data 1547, 5. April.</note>
            <note xml:id="E185-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 255, q. 1458–1461, 80r–v.</note>
            <note xml:id="E185-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 265, q. Causa civile.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E186">
        <head>Simeon filius Geremie</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1419 war er in Treviso wohnhaft<ref type="notecall" target="#E186-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn eines Geremia.</p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E186-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1419, S. 26.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E187">
        <head>Simon</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1397 war er Geldverleiher <hi rend="italics">in contrata Sileti</hi>
                <ref type="notecall" target="#E187-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E187-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 5, q. 1396–1397, 16r.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E188">
        <head>Simon avus iudeus</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1400 wohnhaft in Treviso<ref type="notecall" target="#E188-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C5">5. e) Simon war beteiligt am Streit innerhalb der jüdischen Gemeinde, wobei er auf der Seite des <ref type="crossref" target="#E112">Maier</ref>, des
                <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref>, des 
                <hi rend="italics">magister</hi>
                <ref type="crossref" target="#E145">Moyses</ref>, des <hi rend="italics">magister</hi>
                <ref type="crossref" target="#E118">Manus</ref> und des <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> gegen die Brüder
                <ref type="crossref" target="#E032">Benedictus</ref> 
                <hi rend="italics">magnus</hi> und <ref type="crossref" target="#E033">Benedictus</ref> 
                <hi rend="italics">parvus</hi> stand.</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E188-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 141, q. 1400, 1. Juli – 24. August, in data 1400, 5. August (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
            </note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E189">
        <head>Simon</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Im Juni 1480 im städtischen Gefängnis von Treviso festgehalten; seine Ansässigkeit in Treviso ist nicht gesichert<ref type="notecall" target="#E189-N1">[1]</ref>.
            </p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E189-N1"><ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 1728, Liber carceratorum, 1480, 28. März – 1481, 8. Februar, in data 1480, 14. Juni (frdl. Hinweis von PD Dr. U. <hi rend="smallcaps">Israel</hi> [1963-2023]).
            </note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E190">
        <head>Simon</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1495–1496 ist er in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E190-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Vertreter des <ref type="crossref" target="#E046">Calimanus</ref> q. Anzelini.
            </p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E190-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 428, q. 1495, 79v–80r; q. 1496, 15r.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E191">
        <head>Simon q. Chine de Maganz</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Geboren um 1375, war er 1397 wohnhaft bei seinem Schwiegervater <ref type="crossref" target="#E036">Ber</ref> q. Lupi 
                <hi rend="italics">in domo Lodovici q. Luce Tuschani de Florencia</hi>
                <ref type="notecall" target="#E191-N1">[1]</ref>. Er verfaßte am 17. August 1400 sein Testament, zu diesem Zeitpunkt wohnte er in Treviso, <hi rend="italics">in curtino ser Montori</hi>. Er verstarb vor dem 23. August 1400<ref type="notecall" target="#E191-N2">[2]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Siohn des China; Mann der Zentila filia <ref type="crossref" target="#E036">Beri</ref> 
                <hi rend="italics">de Rotimborg</hi>
                <ref type="notecall" target="#E191-N3">[3]</ref>; Bruder des Moyses<ref type="notecall" target="#E191-N4">[4]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C8">8. Mainz</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E191-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 4.</note>
            <note xml:id="E191-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 915, 256v–259v (frdl. Hinweis von Dr. A. <hi rend="smallcaps">Veronese)</hi>.
            </note>
            <note xml:id="E191-N3"><ref type="bib" target="@astv_notarile2">ASTv, Notarile II</ref>, b. 913, 392r–393v (ediert bei <ref type="bib" target="@cagnin_2000_pellegrini"><hi rend="smallcaps">Cagnin</hi>, Pellegrini</ref>, S. 331–333).</note>
            <note xml:id="E191-N4">Ebd.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E192">
        <head>Simon q. Elibe de Magoncia</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1400 war er wohnhaft in Treviso, <hi rend="italics">in contrata de castro maynardo de parochia St. Stephani</hi>, in einem Haus, das ihm ein ser Chichinus vermietete<ref type="notecall" target="#E192-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Eliba</p>
            <p ana="info" n="C8">8. Mainz</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E192-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 165, q. 1400, 64r.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E193">
        <head>Simon filius Isaac q. Anzelini</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1508 war er in Treviso wohnhaft<ref type="notecall" target="#E193-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn und Vertreter des <ref type="crossref" target="#E067">Isaac</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher; er hat einen <hi rend="italics">factor</hi> (und Bruder?) Calimanus.</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E193-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 419, q. 1508, 59v.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E194">
        <head>Simon von Nürnberg/Frankfurt/Köln/R. Simlin Segal/Lewi, Sohn des Jacob<ref type="notecall" target="#E194-N1">[1]</ref>
        </head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1404–1424 lebte er in Köln und 1407 vielleicht kurzzeitig in Erfurt. 1418 war er einer der sechs Gemeindevorsteher in Köln. Ab 1424 ist er in Frankfurt mit seiner Familie, dort auch 1429. 1433 ist er in Treviso als <hi rend="italics">magister legis ebraice</hi> und 1436 als <hi rend="italics">magister</hi> Simon q. Jacobi <hi rend="italics">de Franchfort</hi> belegt<ref type="notecall" target="#E194-N2">[2]</ref> und dort zwischen 1439 und dem 3. März 1440 verstorben<ref type="notecall" target="#E194-N3">[3]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C2">2. 1432 erhält er von dem Herzog von Kleve einen Schutzbrief für Grieth, den er nicht realisiert<ref type="notecall" target="#E194-N4">[4]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Jacob<ref type="notecall" target="#E194-N5">[5]</ref>. Seine erste Frau war Aleyt, Tochter des Moses von Bacharach; seine zweite Frau Bela. Vater des <ref type="crossref" target="#E154">Moses</ref> (verheiratet mit Jutta)
                <ref type="notecall" target="#E194-N6">[6]</ref>, Jacob, Liebermann (verheiratet mit Golde, Tochter des Abraham von Nimwegen), <ref type="crossref" target="#E126">Kaufmann/Merchadante/Jekutiel</ref> und des Gumprecht. Seine Tochter Reyne heiratete David Sprintz von Nürnberg
                <ref type="notecall" target="#E194-N7">[7]</ref>. Sein Sohn Kaufmann (<ref type="crossref" target="#E126">Merchadante</ref>) erhält am 3. März 1440 einen Geleitbrief für Treviso und Distrikt<ref type="notecall" target="#E194-N8">[8]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldhändler und Rabbiner. Er leitete 1424 eine Jeschiwa mit 20 Studenten<ref type="notecall" target="#E194-N9">[9]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C6">6. Seine Söhne <ref type="crossref" target="#E154">Moyses</ref> und
                <ref type="crossref" target="#E126">Kaufmann/Merchadante</ref> lebten vor 1460 in Treviso
                <ref type="notecall" target="#E194-N10">[10]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C8">8. Frankfurt/Nürnberg/Köln</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E194-N1"><ref type="bib" target="@isserlein_1990_pesakim">Pesakim uchetawim</ref> Nr. 211.</note>
            <note xml:id="E194-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1435–1436, 143r; <ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 366.</note>
            <note xml:id="E194-N3">
                <ref type="bib" target="@schmandt_2002_judei"><hi rend="smallcaps">Schmandt</hi>, <hi rend="italics">Judei</hi></ref>, S. 254ff.</note>
            <note xml:id="E194-N4">	Wie Anm. 1.</note>
            <note xml:id="E194-N5">	<ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1435–1436, 143r.</note>
            <note xml:id="E194-N6">Nach <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, S. 202, war Moyses ebenfalls Mann der Caradona, Tochter des <ref type="crossref" target="#E130">Michael</ref> (Rapp) 
                <hi rend="italics">de Ancona</hi>. 
            </note>
            <note xml:id="E194-N7">Wie Anm. 1.</note>
            <note xml:id="E194-N8"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1440–1441, 3v.</note>
            <note xml:id="E194-N9"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 366.</note>
            <note xml:id="E194-N10"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 388.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E195">
        <head>Spara de Vallemarini</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1489 war er in Treviso wohnhaft<ref type="notecall" target="#E195-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C8">8. Vallemarini</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E195-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 427, q. 1489, 26v–27r. Der Name ist nicht eindeutig entzifferbar.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="referral">
        <p>Suschint	s.  <ref type="crossref" target="#E196">Süßkind</ref>
        </p>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E196">
        <head>Süßkind/Suschint/Jekutiel q. Hossce de Francfort de Alemania/v. Weinheim<ref type="notecall" target="#E196-N1">[1]</ref>
        </head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Er stammte aus Weinheim und war 1390 in Frankfurt. Dort lebte er auch 1398 noch<ref type="notecall" target="#E196-N2">[2]</ref>. S. verfaßte am 13. Januar 1400 in Treviso, <hi rend="italics">in contrata de dom</hi>, sein Testament. Er starb vor dem 20. Januar 1400 in Treviso<ref type="notecall" target="#E196-N3">[3]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Hossce/Ascher; zweiter Mann der <ref type="crossref" target="#E202">Zurlle</ref>; Vater des Jacob (1400 zwölfjährig); Vater des Leblang und des Fivis (beide 1400 volljährig und in Deutschland verblieben)
                <ref type="notecall" target="#E196-N4">[4]</ref>; Bruder eines Kalman<ref type="notecall" target="#E196-N5">[5]</ref>. Er war verwandt mit Gottschalk Gans von Mergentheim<ref type="notecall" target="#E196-N6">[6]</ref>.
            </p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E196-N1">
                <ref type="bib" target="@beider_2001_dictionary"><hi rend="smallcaps">Beider</hi>, Dictionary</ref>, S. 451; <ref type="bib" target="@kracauer_1914_urkundenbuch"><hi rend="smallcaps">Kracauer</hi>, UB</ref>, S. 187.</note>
            <note xml:id="E196-N2"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 865 Anm. 39 und S. 1564 Anm. 7; <ref type="bib" target="@kracauer_1914_urkundenbuch"><hi rend="smallcaps">Kracauer</hi>, UB</ref>, S. 841, 844 und S. 863.</note>
            <note xml:id="E196-N3"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 11.</note>
            <note xml:id="E196-N4">Ebd. und <ref type="bib" target="@kracauer_1914_urkundenbuch"><hi rend="smallcaps">Kracauer</hi>, UB</ref>, S. 851.</note>
            <note xml:id="E196-N5">
                <ref type="bib" target="@kracauer_1914_urkundenbuch"><hi rend="smallcaps">Kracauer</hi>, UB</ref>, S. 295</note>
            <note xml:id="E196-N6"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 865 Anm. 39 und S. 1564 Anm. 7.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E197">
        <head>Süßkind/Ziuschint/Zuschinus de Francfort</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1425 ist er als Geldverleiher in Treviso belegt<ref type="notecall" target="#E197-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Mann der Bella; Schwager der Aliegra<ref type="notecall" target="#E197-N2">[2]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            <p ana="info" n="C6">6. 1425 ist er <hi rend="italics">sotius</hi> des <ref type="crossref" target="#E030">Benedictus</ref> Calimani, 
                <hi rend="italics">habitat extra banchum</hi>, zusammen mit seiner <hi rend="italics">famula</hi>Pasqua und <hi rend="italics">famulus</hi>Moyses. Er ist Bürge für den Geleitbrief von Josep Cendemanus <hi rend="italics">de Vincentia</hi>
                <ref type="notecall" target="#E197-N3">[3]</ref>. 1426/1427 ist Zuschinus in Vicenza einer der zahlreichen Teilhaber der Bank des Josep, Bruder des <ref type="crossref" target="#E002">Aberlin</ref>, gemeinsam mit
                <ref type="crossref" target="#E017">Anselmus</ref> filius Lazari,
                <ref type="crossref" target="#E121">Mathis</ref> 
                <hi rend="italics">de Costanza</hi>, Beniaminus filius Calimani, Bonaventura filius Abraham <hi rend="italics">de Coburg</hi>, Moyses und Josep aus Castelfranco, Salomon <hi rend="italics">de Erfurt</hi>, Angelus filius Isac <hi rend="italics">de Mestre</hi>, Maier q. Manni <hi rend="italics">de Mestre</hi> und Judas filius Teodori aus Marostica<ref type="notecall" target="#E197-N4">[4]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C8">8. Frankfurt</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E197-N1"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21 und <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1425, 23r.</note>
            <note xml:id="E197-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 21.</note>
            <note xml:id="E197-N3"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1425, 23r.</note>
            <note xml:id="E197-N4"><ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1426-VI, 62r; 1427-III, 552r; 1427-IV, 50v; 1427-V, 550v (frdl. Hinweise von Dr. R. <hi rend="smallcaps">Scuro)</hi>.
            </note>
        </div>
    </div>


    <div type="referral">
        <p>Tubia>Tubia (hebr. für Gotman) s.  <ref type="crossref" target="#E040">Bonhomo</ref>
        </p>
    </div>


    <div type="referral">
        <p>Ulfus de Rutenborch	s.  <ref type="crossref" target="#E109">Lupus</ref>
        </p>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E198">
        <head>Vitalis q. Isahac</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1425 erfolgte seine kurzfristige Aufnahme in Treviso, weil seine Frau kurz vor der Niederkunft steht<ref type="notecall" target="#E198-N1">[1]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Isahac. Der Name seiner Frau ist nicht bekannt.</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E198-N1"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1425, 17r.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E199">
        <head>Vitalis q. Isaach de Calabria</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1438–1440 ist er <hi rend="italics">creditor</hi> in Treviso<ref type="notecall" target="#E199-N1">[1]</ref>. 1441 ist er als <hi rend="italics">actor</hi> der Bella und der Jutta, <hi rend="italics">tutrices</hi> des Zacharias, filius q. <ref type="crossref" target="#E121">Mathis</ref> 
                <hi rend="italics">de Constantia</hi> belegt<ref type="notecall" target="#E199-N2">[2]</ref>. 1445 lebt er in Padua<ref type="notecall" target="#E199-N3">[3]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Isaach <hi rend="italics">de Calabria</hi>; <hi rend="italics">factor</hi> des <ref type="crossref" target="#E121">Mathis</ref>, 
                <hi rend="italics">olim fenerator Tarvisii</hi>
                <ref type="notecall" target="#E199-N4">[4]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C6">6. Er war <hi rend="italics">procurator</hi> des verstorbenen <ref type="crossref" target="#E121">Mathis</ref>
                <ref type="notecall" target="#E199-N5">[5]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C8">8. Kalabrien</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E199-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1437–1440, 34r–v; <ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1438–1439, 21v–22r; <ref type="bib" target="@astv_comunale">ASTv, Comunale</ref>, b. 114, q. 1440, in data 1440, 15. Juli.</note>
            <note xml:id="E199-N2"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 241, q. 1440–1441, 156v.</note>
            <note xml:id="E199-N3">
                <ref type="bib" target="@cessi_1908_condizione"><hi rend="smallcaps">Cessi</hi>, Condizione</ref>. XV secolo, S. 208.</note>
            <note xml:id="E199-N4"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1438–1439, 21v–22r.</note>
            <note xml:id="E199-N5"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 224, q. 1437–1440, 34r–v.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E200">
        <head>Yserl q. Elenaii de Alemania</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Am 29. November 1395 belegt<ref type="notecall" target="#E200-N1">[1]</ref>; nicht sicher, ob in Treviso persönlich anwesend.</p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des Elenaius <hi rend="italics">de Alemania</hi>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher</p>
            <p ana="info" n="C8">8. Deutschland</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E200-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 219, q. 1392–1396, in data 1395, 29. November.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E201">
        <head>Zacharias filius Jacob q. Benedicti (de Norimbergo/de Numarcho)</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. 1415 lebte er in Treviso<ref type="notecall" target="#E201-N1">[1]</ref>. Er plant 1418 seinen Abzug aus Treviso, der Vater ist verstorben<ref type="notecall" target="#E201-N2">[2]</ref>. 1424 ist er noch in Treviso belegt, wo er Hausbesitz hat<ref type="notecall" target="#E201-N3">[3]</ref>, 1425 ist er abgezogen<ref type="notecall" target="#E201-N4">[4]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. Sohn des <ref type="crossref" target="#E076">Jacob</ref> q. Benedicti 
                <hi rend="italics">de Norimbergo</hi>; 1418 ist Zacharias <hi rend="italics">cum familia</hi> 
                <hi rend="italics">sua</hi> in Treviso.</p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiher<ref type="notecall" target="#E201-N5">[5]</ref>
            </p>
            <p ana="info" n="C5">5. b) Synagoge: <ref type="crossref" target="#E183">Sanson</ref> q. Vivelini und Abraham q. Moysis handeln 1425 als 
                <hi rend="italics">gastaldiones universitatis iudeorum Tarvisii</hi> und als Vertreter von Zacharias, als sie die von ihm für die jüdische Gemeinde erworbene Synagoge verkaufen<ref type="notecall" target="#E201-N6">[6]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C7">7.  <ref type="crossref" target="#E182">Sanson</ref> q. Jacob und
                <ref type="crossref" target="#E171">Salomon</ref> q. Samuel handeln 1420 als 
                <hi rend="italics">procuratores</hi> von Zacharias, um Eigentum von Zacharias in Maserata (Ort bei Treviso) zu verkaufen<ref type="notecall" target="#E201-N7">[7]</ref>. 1420–1422 ist ein Zacharias q. Jacob als <hi rend="italics">di Castronovo</hi> in Vicenza belegt, der 1423 in Treviso lebt, möglicherweise ist er mit Zacharias Sohn des Jacob q. Benedicti, der ursprünglich aus Neumarkt (hier eventuell als <hi rend="italics">Castronovo</hi> bezeichnet) stammte, identisch<ref type="notecall" target="#E201-N8">[8]</ref>. Dieser Zacharias q. Jacob <hi rend="italics">de Castronovo</hi>, <hi rend="italics">civis Tarvisinis</hi>, mietet 1421 ein Haus für sechs Jahre in Vicenza, im Viertel von San Lorenzo<ref type="notecall" target="#E201-N9">[9]</ref>.
            </p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E201-N1"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 208, q. 1415–1416, 142r; <ref type="bib" target="@astv_ospedale">ASTv, OSMB</ref>, b. 393, 12r.</note>
            <note xml:id="E201-N2"><ref type="bib" target="@bibcap_acta">BibCap, AP</ref>, scat. 7, q. 1417–1418, 18r.</note>
            <note xml:id="E201-N3"><ref type="bib" target="@bibcap_littere">BibCap, Littere</ref>, scat. 14, q. 1423–1425, 23v.</note>
            <note xml:id="E201-N4"><ref type="bib" target="@astv_notarile1">ASTv, Notarile I</ref>, b. 264, q. XIII, c. 34v–35v (ediert bei <ref type="bib" target="@davide_2004_ruolo"><hi rend="smallcaps">Davide</hi>, Il ruolo economico</ref>, Appendice 7).</note>
            <note xml:id="E201-N5">Für seine Tätigkeit als Geldverleiher in Vicenza (alles frdl. Hinweise von Dr. R. <hi rend="smallcaps">Scuro</hi>): <ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1421-II, 415r; 1422-III, 169r.</note>
            <note xml:id="E201-N6">Wie Anm. 4.</note>
            <note xml:id="E201-N7"><ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1420-IV, 158r; 1421-I, 51r.</note>
            <note xml:id="E201-N8"><ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1420-IV, 158r; 1421-I, 51r; 1423-V, 32r–v.</note>
            <note xml:id="E201-N9"><ref type="bib" target="@asvic_ufficio">ASVic, uff. reg.</ref>, 1421-I, 51r.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="referral">
        <p>Zelieman/Zeligman	s.  <ref type="crossref" target="#E038">Seligman</ref>
        </p>
    </div>


    <div type="entry" xml:id="E202">
        <head>Zurlle (Zorline)</head>
        <div type="infos">
            <p ana="info" n="C1">1. Sie war Ende des 14. Jahrhunderts die reichste Geldhändlerin in Frankfurt. Dort lebte sie seit 1373. Sie gab Kredite an viele Adlige (u. a. an den Mainzer Erzbischof Adolf I. v. Nassau). 1391 betrug der Anteil ihrer Familie am Gesamtumsatz der jüdischen Geldverleiher in Frankfurt über 60%. 1398 war sie noch in Frankfurt<ref type="notecall" target="#E202-N1">[1]</ref>, 1400 jedoch wohnhaft in Treviso, <hi rend="italics">in contrata de dom</hi>
                <ref type="notecall" target="#E202-N2">[2]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C2">2. 1381 erhält sie einen Schutzbrief für drei Jahre von Erzbischof Adolf I. von Nassau<ref type="notecall" target="#E202-N3">[3]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C3">3. In erster Ehe mit Fifelin v. Dieburg (gestorben um 1380) verheiratet, <hi rend="italics">uxor</hi> und <hi rend="italics">socia</hi>des <ref type="crossref" target="#E196">Susschint</ref> q. Hossce (ihres zweiten Mannes). Mutter des Jacob (gemeinsamer Sohn mit S.), 1400 zwölfjährig. Die Söhne Leblang und Fivis, sind 1400 volljährig und wohnhaft in Deutschland (1398/99 in Frankfurt belegt)
                <ref type="notecall" target="#E202-N4">[4]</ref>. 1391 ist ein Schwiegersohn Wolf belegt<ref type="notecall" target="#E202-N5">[5]</ref>.
            </p>
            <p ana="info" n="C4">4. Geldverleiherin</p>
            <p ana="info" n="C8">8. Frankfurt</p>
        </div>
        <div type="notes">
            <note xml:id="E202-N1"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 367; <ref type="bib" target="@kracauer_1914_urkundenbuch"><hi rend="smallcaps">Kracauer</hi>, UB</ref>, S. 844 und 863.</note>
            <note xml:id="E202-N2"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 11.</note>
            <note xml:id="E202-N3"><ref type="bib" target="@maimon_1995_gj">GJ III, 2</ref>, S. 367.</note>
            <note xml:id="E202-N4"><ref type="bib" target="@moeschter_2008_juden"><hi rend="smallcaps">Möschter</hi>, Juden</ref>, Quelle 11 und <ref type="bib" target="@kracauer_1914_urkundenbuch"><hi rend="smallcaps">Kracauer</hi>, UB</ref>, S. 863, 877.</note>
            <note xml:id="E202-N5">
                <ref type="bib" target="@kracauer_1914_urkundenbuch"><hi rend="smallcaps">Kracauer</hi>, UB</ref>, S. 154, Nr. 381.</note>
        </div>
    </div>


    <div type="referral">
        <p>Ziuschint/Zuschinus	s. <ref type="crossref" target="#E197">Süßkind</ref>.
        </p>
    </div>



</body>
</text>
</TEI>
